Hvordan klare seg etter fødselen?

[asdf]

Hei!

 

Vi venter nr. 2 om noen dager. Det var ikke planlagt å få et barn til, siden jeg slet nok med nr. 1. Grunnen til at jeg slet var at jeg aldri fikk hjelp med noe, hverken fra mannen min eller andre.

Nå gruer jeg meg å få nr. 2, for jeg vet overhodet ikke hvordan jeg skal klare å være 2-banrsmor. Er veldig redd for at jeg skal skade barna mine i en situasjon jeg ikke har kontroll over.

Mannen min er dessverre ikke flink nok å hjelpe til og jeg tror ikke jeg klarer å ta meg av begge barna alene samtidig hele tiden.

Jeg kommer liksom hjem fra fødselen og må stå på fra første stund uten hvile - hvordan klarer jeg det? Ingen familie eller venner heller som kan hjelpe til litt.

Noen andre som har tipps?

 

[Underveis -->]

Her synes jeg nok at mannen din slipper veldig lett unna. med mindre du er villig til å ta opp kampen med ham om dette, som f.eks. at når du ammer den lille, så må han faktisk ta eldstemann. At han faktisk må starte middagen og sette på en klesvask dersom du har hatt en røff natt for ellers henger ikke du ihop på slutten av uka. Det må da være mulig å lage en avtale om dette?

 

Ellers tror jeg du nå har fått så gode rutiner (siden du tross alt må gjøre alt selv) at det faktisk vil gå ganske bra. Jeg regner også med at din eldste er så gammel at h*n forstår at nå må h*n vente for mamma er opptatt med minstemann, eller klesvask eller matlaging.

 

Kommer fortsatt ikke over at mannen din ikke skjønner at du bli sliten. Det er dårlig gjort!

[DællaSiiiin<3]

kansje få den eldste i barnehagen eller hos dagmamma på dagen, vet at her jeg bor er det noen dagmammaer som kan ha kveld og helg i tilegg til natt vist barne kjenner dagmammaen og motsatt:)

jeg var redd for å få nr to men var ett eller annet som skjedde når jeg fikk den at jeg fikk bedre tålmodighet å energi.. er alene med to barn fra morgen til kveld, fordi samboer jobber nesten hele tiden:) går kjempe fint å bedre enn jeg hadde trodd..

sorry for at jeg ikke hadde mer og bedre tips:)

[Fire småtroll]

Jeg tror det kommer til å gå bedre enn du tror. Jeg er også mye alene med barna siden mannen min jobber mye og det går helt fint.. Jeg har tre stykker på 7, 4 og 1 år og er gravid med nummer fire. Det er selvfølgelig slitsomt iblant, men hverdagen har vi god rutine på. Kveldstell, mat, morgenstell osv går på samme måte hver dag, forutsigbart og greit. Ungene vet alle hva som skal skje og at det ikke nytter å protestere, isteden prøver vi å fokusere på hyggelige stunder både på badet og kjøkkenet.

 

Senk skuldrene og ikke ha så høye krav til deg selv, jeg tenker at i den fasen av livet jeg er nå, med små barn i hus er det greit at det ikke er helt strøkent her bestandig. De som vil komme på besøk får tåle at det er legoklosser på gulvet og litt bøssete under spisebordet av og til ;-) Folk synes det er greit, og trives i vår litt avslappede atmosfære..

 

Mannen min har selvfølgelig dårlig samvittighet fordi jeg drar det tyngste lasset her hjemme, derfor har han sørget for (og lønner) en vaskehjelp som kommer og gjør en full dags jobb med husarbeid her hver 14.dag. Det er verdt hver krone, hun skrubber dusjen, tørker støv i vinduskarmene og vasker under sofa og seng, alle sånne ting som jeg aldri rekker. Om du så må spare inn på noe annet, det er virkelig verdt pengene! Da kan du bare moppe over det værste midt på gulvet uten dårlig samvittighet, for det kommer tross alt snart noen andre og gjør skikkelig rent.

 

Finn rutiner som passer dere, når det gjelder alt fra mating, til stelling og legging. Ikke tenk på hva som er riktig i andres øyne, finn løsninger som passer dere. Hvem unge som legger seg først, om de får en grundig vask bare på morgenen (fordi ingen av dere orker om kvelden) osv er ikke så nøye. Kos deg med ungene!

 

Masse lykke til!