Gud gi meg styrke- er dette vanlig?!

[Gjest]

Vi har to gutter på 4 og 2 år.. De er utrolig aktive, en ville jo trodd at barnehagen hadde lagt en demper på leken om ettermiddagen- men den gang ei.. Lydnivået er kjempehøgt, de leker veldig voldsomt, og det slutter som regel med at en av dem får seg en dunk en plass, med påfølgende hylig og grining.. Når roer det seg? Eller gjør det aldrig det? Er det noen derute med erfaring?! De er begynt å bli rampete sammen, og finner på masse ting som de syns er knall løje, men som ikke mamma og pappa liker like godt:-) Grenser prøver vi jo å sette, og mener selv at vi er ganske gode til det, men hva i svarte gjør du med en 2 åring som sier: Mamma, gå bort- og så ler han!! Det er en tålmodighetsprøve uten dess like alt dette, og jeg håper det er en fase som roer seg etterhvert..

[metaMORfose]

Dere må ikke prøve å sette grenser - dere må sette dem. Vis tydelig hvordan dere vil ha det, og gjennomfør. Jeg tror ikke at man kan holde ut og oppleve forbedring.

 

Hva man gjør med en 2 åring som sier -Mamma går bort og ler: Du gir ham en advarsel om at neste gang så fjerner du ham og han må ta en pause i leken.

 

Jeg vet veldig godt at det er en tålmodighetsprøve, men det går gjerne ikke veldig lenge før de fatter poenget dersom dere er veldig konsekvente.

[Gjest]

Ja, vi har akkurat begynt å bruke dette med time out på 2 åringen, det har fungert godt på storebror.. Det virker som han skjønner det der og da, men så er det på'an igjen en stund etterpå.. Det kan virke som de trigger hverandre veldig, at lillebror skal tøffe seg og være like stor som 4 åringen, og det er så vanskelig å ikke tråkke over og bli altfor kjeftete. For noen dager så føler jeg ikke at jeg gjør annet enn kjefter på dem: Ikke skrik, ikke slå, ikke dytt og alt annet man sier til dem hele veien..