Syt og klag (ang magekommentering)

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Nå er det nummeret før jeg sender ut en fellesmail på jobben her. Der ville det stått:

 

JA-magen min vokser, det er helt naturlig for det er en liten baby inni der som vokser seg stadig fortere større nå når det bare er en drøy måned igjen til termin!

 

NEI-magen min har ikke blitt enorm siden du så meg i går. Det er ikke fysisk mulig, så det er nok bare at du plutselig kom på at du måtte kommentere det.

 

NEI-jeg kommer ikke til å bli gigantisk innen jeg skal føde, for jeg ligger midt på målet når det gjelder størrelse

 

JO-jeg gleder meg til å føde. Men ikke bare fordi det må være så fryktelig godt å bli kvitt denne, ifølge deg, enorme magen. Men fordi jeg gleder meg til å se babyen min og kunne ha henne i armene. Det er koselig å ha henne inni magen også selvfølgelig, men gleder meg blant annet til å kunne dele henne med sambo på ordentlig. Og at en fødsel er vondt er jeg fullstendig klar over. Men jeg orker ikke bruke masse energi på å grue meg, så derfor gleder jeg meg heller til resultatet. Nemlig å få holde lille vidunderet i armene!

 

NEI-jeg er ikke sint og sur og hormonell bare fordi at du kom med en liten kommentar om magen min. Jeg er bare luta lei av at hver tredje person jeg snakker med på huset må kommentere det. HVER DAG! Så kanskje du kan tenke deg om litt og helle snakke om noe annet enn størrelsen magen min? (Eller andre ting som har med mitt utseende å gjøre.)

 

 

 

Men det er vel ikke så lurt å skrive sånt på mail så derfor får jeg heller svelge det i meg de siste to ukene på jobb. Må si jeg gleder meg til permisjon nå ja. Da er det i det minste noen færre mennesker til å kommentere. Og jeg smeller heller et kjapt svar i fleisen på dama på butikken jeg ikke kjenner enn kollegene mine… Vil ikke at de skal huske meg som den sure kjeftekjerringa mens jeg er ute i permisjon…

 

Huff-dette ble langt, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon her. Og jeg trenger egentlig ikke kommentarer fra alle dere som mener at jeg burde sette pris på at folk bryr seg og at dere syns det er koselig med kommentarer osv. Fint for dere, men jeg er LEI!!

[gutteklubben grei]

Måtte bare signere denne :-) Tror jeg kopierer denne og sender ut på jobben, skulle jeg bli gravid igjen. Har gjordt meg ferdig for denne gang, og blitt kvitt denne "enorme voksende" magen ;-)

[Madamina]

Hev deg heller over det og la deg overraske over den manglende sosiale intelliigens noen mennesker har. Folk er jo ganske opplyste idag med tanke på slike kommentarer, men tror også mange sier slikt i mangel av noe annet. Kvinner over 50 kan man derimot gi opp, og barn under 16.

Prøv litt hersketeknikker og snakk gjerne selv om andre ting enn svangerskap.

 

Ikke bli sint. Prøv heller å føle deg som superwoman. Det gjør jeg. Mental og fysisk overlegen alle andre! Men aner ikke hvor den følelsen er kommet fra. Nyter den bare mens jeg kan.

 

Syrlig og sarkastisk vestlending.

 

 

[temine]

Ja, vi er fritt vilt:D

 

Jeg får hele tiden kommentarer på "Å, så liten mage!! Er det bare en mnd igjen? Sååååå liten altså" "Du er bra heldig som ikke har så stor mage da, slipper alle plagene, mye lettere å være gravid."

 

Ja, jeg vet magen er liten, jeg bekymrer meg for det og skal følges opp. Det er ikke lettere å være gravid med liten mage, jeg har vært plaget med bekkenløsning siden juni, hat høyt bt og mange bekymringer ang størrelse og hjertefeil på knerten i magen.

 

Nei, vi er vel litt nærtagne i tillegg til at folk sier hva de måtte tenke om oss...heldigvis snart over, da får vi håpe magekommentarene går over til koselige bebiskommentarer:)

 

[Nesta_L med guttebebis]

Jeg kunne ikke vært mer enig - bortsett fra at her går det andre veien: "Bare en måned igjen? Du er jo KNØTTLITEN!". Javel? Noen er mindre enn andre, godta det!

 

Ærlig talt altså, enten er det sånn at man er så svær at folk er redde for å ta på magen i tilfelle den sprekker, eller så er man så liten at folk ikke gjør annet enn å leke borte-bø under kjolen på deg. Jeg er så lei.

[Nesta_L med guttebebis]

Så herlig å lese at jeg ikke er den eneste med det problemet! Jeg var liten i mitt forrige svangerskap også, og da holdte jeg på å bekymre meg ihjel. Denne gangen er det lettere, siden jeg har klart det en gang før, og fikk en frisk og sunn liten jente.

 

Men det er sant som du sier, det er ikke lettere å være gravid med liten mage - jeg har selv en ekkel bekkenløsning, og humper rundt på krykker hele dagen, jeg er plaget med sure oppstøt, og har trøbbel med fordøyelsen. Også er det jo det evinnelige maset om hvor liten jeg er, da...

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Er litt godt å høre at det er flere enn meg som blir lei. Og jeg skjønner veldig godt at det ikke er noe mer moro for dere som får kommentarer på liten mage. Jeg fatter i det hele tatt ikke hvorfor alle føler at de må kommentere magen i det lange og det brede. Greit nok at de selvsagt ikke mener noe vondt med det, men jeg har sagt ganske mange ganger på jobben at jeg begynner å bli lei av kommentering fra alle hele tiden.

 

Tror nok at toleransenivået er litt ekstra lavt i dag pga ekstremt lite søvn i natt. Ei uten sosiale antenner på jobben prøvde seg tidlig i dag på kommentering av mage. Jeg lot som jeg ikke hørte og gikk bare videre. Så i sta kom hun faktisk inn på kontoret mitt ene og alene for å kommentere hvor enorm magen min hadde blitt siden før helga (ja, hun brukte faktisk ordet Enorm!) Jeg svarte at "den kan jo umulig ha blitt enorm i løpet av helga" Joda, det hadde den! Skjønner ikke hva jeg skal svare til sånt jeg. Var faktisk så lei av utallige kommentarer i dag at etter dette måtte jeg bare lukke døra og la tårene trille... Får lyst til å kle meg i burka og sitte på lukket kontor de siste to ukene jeg nå!

 

Er det noen som har noen tips til hva man kan svare for å bare bryte diskusjonen etter første kommentar? Jeg har liksom prøvd meg på javel, jaha, sier du det osv. Men da kommer det bare tirade på tirade om hvor mye jeg vokser fra dag til dag... Skulle så gjerne hatt noe å si som ikke er frekt/surt, men bare avvisende og får slutt på diskusjonen.

[Fikkennydeliggutt08]

Jeg kjenner meg igjen her.

Var på en hyggelig familieselskap igår når kjæresten til svigermor sa veldig høyt (og lo etterpå) "Kanskje du burde sitter her? Det er bedre plass til deg, du som har blitt så svær".

Jeg svarte tilbake "Er du frekk eller?".

 

Kanskje var jeg litt uhøflig men jeg blir så lei av å høre om størrelsen på magen min. Og han som er litt uhøflig med andre i utgangspunkt og som har verdens største øl mage.

 

Svigermor svarte kjapt i hans forsvar "Men du har jo blitt mye større!".

 

Ja sier du det. Ikke rart det. Skal liksom føde om noen uker og babyen skal helst veie rundt 3 kilo når han kommer ut. Dessuten så pleiermagen å vokse under svangerskapet. Derfor finnes det mammaklær.

 

Kjenner at jeg blir så sur. Kanskje det er hormonene hehe-

 

 

[Gjest]

Å, jeg er så enig, så enig!

[temine]

Rart, enten er vi knøttsmå eller kjempedigre. Ingen av oss gravide damer som oppfyller noen andres høye krav altså

[husmus &2]

Åh, jeg er så enig så enig!!! Jeg har null toleranse for det og blir egentlig dritsur. Når folk sier at nå synes jeg han bør komme snart, så sier jeg, åja, vil du heller at jeg skal føde prematur da? Jeg slet nok med folk som stadig vekk spurte om jeg var gravid før jeg i det hele tatt var det, så jeg er kanskje litt ekstra var på det. Forsåvidt svarer jeg stort sett bare at det er mye fett utenpå. Folk blir flaue men da får de jammen meg takke seg selv.

Jeg husker hvordan jeg sa det samme til en venninne for over et år siden når hun var helt enorm, og jeg skjønner jo nå at det er gjerne de som aldri har vært gravide selv som er mest direkte.

 

 

 

 

 

[HappyMama :o) *fødeklar*]

Kunne ikke blitt mer enig!!!!! Skjønner ikke at folk får seg til å kommentere kroppen vår på den måten! Når noen er gravid er det visst lov til å si alt man tenker og til og med ta på magen vår!!! Jeg blir så provosert! Har så lyst til å slenge en like sårende kommentar tilbake noen ganger: "ja, du har ikke akkurat blitt mindre i det siste du heller!!" og ta et skikkelig tak i valkene deres. Det er jo ikke akkurat hyggelig å få høre at man er diger, særlig ikke når man fremdeles har to måneder igjen og føler seg som en flodhest, plages med bekkenet, ikke får puste skikkelig og føler at magesekken holder på å komme opp av spiserøret.....da føler man seg ikke akkurat bedre av å få høre hvor diger man er hele tiden....snufs...

 

Prøver å ikke bry meg om det, for jeg vet at det er bare magen og at alle de ekstra kiloene forsvinner på et par-tre måneder, det har det ihvertfall gjort tidligere men da begynner de vel å kommentere det også, tenker jeg!