Lagt ut for anonym

[Gjest]

Jeg føler at jeg drukner...

 

Min historie er lang og komplisert, og jeg sitter her i en vanndam av tårer. Hvordan skal jeg klare meg? Jeg må være sterk for meg og ungen, men det tar så mye av meg. Det tapper meg for alle krefter. Hvorfor må verden være så urettferdig mot de som trenger de minst? Mot de som har minst å stå imot med?

 

Jeg har klart meg bra tatt i betraktning hvilken forferdelig start jeg fikk på livet mitt. Moren min var heroinmisbruker og faren min vet jeg ikke hvor kommer fra. Jeg ble født i Drammen og husker mange gode minner fra barndommen og med mamma... Allikevel var det noen som mente at hun ikke var skikket til å ta vare på meg, og mot tvang frarøvet de meg min egen mor! Jeg er så bitter, jeg er så lei! Hun var en kjærlig omsorgsperson som elsket meg av hele mitt hjerte. En barndom som hittil hadde vært lykkelig ble raskt forvandlet. Jeg ble plassert på et barnehjem på Geithus og ble mobbet av de andre barna. Det var også en av de ansatte der (en mann) som pleide å slå meg med linjal over fingrene når jeg var ulydig. Jeg var så ulykkelig! Førsøkte å gå på skolen, men det fungerte ikke... Jeg tenkte bare på mamma og den triste tilværelsen. Frem til min 18års dag bodde jeg på tilsammen åtte forskjellige barnehjem, det siste i Tønsberg.... Jeg fikk aldri fullført mer enn grunnskolen og livet mitt var så vanskelig. Jeg levde hver dag som om jeg bare måtte leve i et liv jeg egentlig ikke var en del av... Det var så tøft!!!

 

Så møtte jeg kjæresten min... Jeg var 16 år gammel og hadde rømt fra det ene barnehjemmet. Jeg trengte så sårt noen som kunne være glad i meg! Jeg ble tatt, og kjæresten min på 53 fikk store problemer.... Men da jeg fylte 18 fant vi sammen igjen, og jeg ble raskt gravid med en liten jente! Selv om han ikke var den snilleste mot meg, så var det fint å ha han i livet mitt... Etterhvert følte jeg at han kontrollerte meg, at han kanskje skulle forsvinne ut av livet mitt... Derfor fikk jeg nok et barn med han, slik at jeg kunne beholde han. Jeg levde på NAV hele denne tiden... Så klikket det for han en dag, og alkoholmisbruket ble større og større... Jeg drakk litt jeg også, men ikke så mye!!! Det jævla barnevernet fratok meg de to ungene jeg tok så godt vare på!!! Jeg var en skikket mor, selv om de mente noe annet! De var psykopaten sin feil........

 

Så fikk jeg en ny mann og han levde også på trygd, så vi har jo ikke så mye penger... Jeg elsker han, vi har en unge sammen.... Ungen har det bra... Men hva skal jeg gjøre?? Jeg har nesten ikke råd til mat eller klær til han!! Er det noen som har noen klær til overs? Hva som helst? Jeg må ha noe å kle ungen min i...... Det verste er at han lider av en alvorlig hjertefeil og det er tøffe dager for oss alle. Jeg lever hver dag i frykt for at den lille guttungen min skal dø fra meg *gråte*... Har nesten ikke råd til hjertemedisin til han... Noen har sagt jeg bør starte kronerulling, men jeg spør ikke om slikt... Jeg må jo bevare den lille verdigheten jeg har.... Så fant jeg nettopp ut at mannen har vært utro med nabodamen... og to andre=( Dette mens jeg akkurat hadde en SA... Det gjør så vondt!!!!!!

 

I det siste har tanten min dødd, og en fjern slektning i Beograd... Og det er så trist!!! Skulle så gjerne hatt råd til å delta i begravelsen... Men det er så dyrt å reise til Beograd!!

 

Så nå går dagene ganske tung for seg... Vi bor i en liten trygdehybel på 25 kvm og lever vel egentlig bare på baguetter fra firstprice... ikke et sunt og variert kosthold, jeg vet... Men har man så mye valg....?

 

Forleden ble jeg truet på livet av en drosjesjåfør som ville ha mer enn pengene mine..... Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre... Alt er så vanskelig, og selv om jeg forsøker å strekke meg til, er det lite jeg kan gjøre for barna mine... Vi har det så tøft!!!

[Gjest]

Jeg syns vi skal starte en kronerulling

[guroa]

Må nok mer til en kronerulling her.

 

[Gjest Siklerotte]

Har du planlagt hvordan vi bør gjøre med med kronerulling, Småsporvinj?

[Ksenia & Anjem]

Jeg har masse klær å gi bort...Men det må nesten hentes i Oslo..

[Gjest]

Skal ikke være nødvendig å ha det fælt i dagens Norge. Ikke hvis man ber om hjelp hos de rette instansene. Dette med medisiner har man krav på å få dekt, eventuelt via barnevernet og nav.

 

Jeg virker kansje knallhard nå, men dette har jeg svært liten tiltro til. Har selv slitt og vært alene, men fikk hjelp da jeg ba om det. Enda jeg en periode falt mellom to stoler og ikke hadde krav på hverken det ene eller andre.

Å starte en kronerulling her på nett vil jeg i hvertfall fraråde. Hvis man sliter så jævlig så får man faktisk hjelp av frelsesarmeen også. Det er bare å oppsøke dem, andre organisasjoner kan også gi hjelp, feks rødekors enkelte steder og andre. De bidrar med mat, klær og annet.

 

Ikke gi opp i hvertfall, men sjekk alle muligheter.

[Gjest]

Ja, jeg kan gjerne være med på kronerulling. Kan sende HI noen sjokoladepenger som hun kan sutte på mens hun finner opp sin neste historie som hun kan poste her.

Dette er underholdning må vite, hun bør da få lønn! ;-)

[Ksenia & Anjem]

Tror også det bare er bullshit Men hvis det er sant, kan klærne hentes hos meg hehe

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Kan du sende sjokoladepenger hit også?

[skorpionfruen]

Skjønner at noen kan ha det vanskelig, men dette vet jeg heller ikke om jeg klarer å svelge.

[Rorrimamma]

Hvorfor står det på profilen din:

 

"jeg er en mann født i 1920" ?

[Gjest]

Okei da, men bare hvis du har en like kreativ historie å underholde meg med!

[cammiss]

JEg må bare hive meg ut på jeg også- har tenkt og lest gjennom flere ganger- men kjenner jeg blir skeptisk bare av innledningen- og så tenker jeg at det er utrolig stusselig hvis det faktisk er tilfellet og at det er slik her inne at folk har skrevet såp mye sprøyt at troverdige og sanne historier ikke får den oppmerksomheten de fortjener.. Det finnes def noen som faktisk trenger litt hjelp her inne- men det blir ikke enkelt for dem å få hjelp til sine utfordringer-

blir skeptisk til det meste jeg leser- driter jo egentlig i alle her inne- er ikke akurrat mine venner...men har jo fått litt god input selv på ting-og da er det jo hyggelig å kunne hjelpe tilbake- men litt oppgitt over alle som skal ødelegge.. vet ikke om jeg skal le eller gråte- vvet jo hvor kipt folk kan ha det...

 

[Gjest]

Jeg er en KVINNE født i 1920, sånn i tilfelle bildet mitt var misvisende? ;-)

[cherry coke]

Om dette er tilfelle, må du søke hjelp. Du trenger ikke å leve som du gjør i dag. Ta kontakt med trygdekontoret og sosialkontoret, søk bostøtte, kom deg bort fra disse elendige mannfolka og begynn på en utdanning. Du får lån og stipend + at ved fulført utdannelse er det stor sansynlighet for en grei betalt jobb og dermed penger til å brødfø barnet ditt og deg. Og jeg vill også ha kjempet med nebb og klør for å få tilbake de andre barna. OM dette er sant det du skriver (det virker nesten for ille dette her), så er det bare du som kan gjøre noe med det.

Det er sikkert ikke godt å ha det slik, men ta deg selv i nakken og reis deg opp! Lykke til.

[SuperGlad]

Dette lyser jo svindel langveis.

 

[Piken på landet]

Syns det var en mistenkelig historie, og har vel ikke tro på at det stemmer helt.

 

Men I TILFELLET det stemmer, vil jeg bare si at du kommer ingen vei med å forbanne barnevernet. Samarbeid med de heller. Og viss du vil ha noe håp om å beholde de, så må du flytte fra denne kjæresten din. At unger vokser opp med alkoholiserte foreldre er helt uholbart. Samme hvor gla du er i han, her kommer barna først!!!

 

Blir ikke noe kronerulling for min del, for jeg tror historien er sprøyt. Sorry...

[Gjest Nydelige Christina+HØYGRAVID!]

Hvis dette er sant, det kan det være, jeg tror noen kan ha de slik..men hva om HI snakker sant vet vi jo ikke...

 

Uansett om du prater sant:

 

1. Kontakt barnevernet..de kan hjelpe deg, og jeg tror din lille sønn har det bedre i fosterhjem akkurat nå eller hos avlastningsforeldre...(men litt rart at de andre barna er tatt fra HI men ikke den minste når situasjonen din er slik som den er...hmmmm)

Barnet ditt kan jo ikke vokse opp slik! Hvis du bryr deg om barnet ditt så søker du jo hjelp hallo...

[Moderator. Hannah]

Har pakket barnevernet inn i en svart søpplasekk som står ved nasjonalgalleriet til deg HI, oppi der følger det med bruksandvisning på dama, samt en 10 kroning til handlevognen du må ha henne i.=)

[Gjest]

Fordi jeg er en mann født i 1920

[Gjest]

Tja, kan sikkert ta de vie min konto, lover å sende de videre ass!