Jeg føler at jeg drukner

[Anonym bruker]

Jeg føler at jeg drukner...

 

Min historie er lang og komplisert, og jeg sitter her i en vanndam av tårer. Hvordan skal jeg klare meg? Jeg må være sterk for meg og ungen, men det tar så mye av meg. Det tapper meg for alle krefter. Hvorfor må verden være så urettferdig mot de som trenger de minst? Mot de som har minst å stå imot med?

 

Jeg har klart meg bra tatt i betraktning hvilken forferdelig start jeg fikk på livet mitt. Moren min var heroinmisbruker og faren min vet jeg ikke hvor kommer fra. Jeg ble født i Drammen og husker mange gode minner fra barndommen og med mamma... Allikevel var det noen som mente at hun ikke var skikket til å ta vare på meg, og mot tvang frarøvet de meg min egen mor! Jeg er så bitter, jeg er så lei! Hun var en kjærlig omsorgsperson som elsket meg av hele mitt hjerte. En barndom som hittil hadde vært lykkelig ble raskt forvandlet. Jeg ble plassert på et barnehjem på Geithus og ble mobbet av de andre barna. Det var også en av de ansatte der (en mann) som pleide å slå meg med linjal over fingrene når jeg var ulydig. Jeg var så ulykkelig! Førsøkte å gå på skolen, men det fungerte ikke... Jeg tenkte bare på mamma og den triste tilværelsen. Frem til min 18års dag bodde jeg på tilsammen åtte forskjellige barnehjem, det siste i Tønsberg.... Jeg fikk aldri fullført mer enn grunnskolen og livet mitt var så vanskelig. Jeg levde hver dag som om jeg bare måtte leve i et liv jeg egentlig ikke var en del av... Det var så tøft!!!

 

Så møtte jeg kjæresten min... Jeg var 16 år gammel og hadde rømt fra det ene barnehjemmet. Jeg trengte så sårt noen som kunne være glad i meg! Jeg ble tatt, og kjæresten min på 53 fikk store problemer.... Men da jeg fylte 18 fant vi sammen igjen, og jeg ble raskt gravid med en liten jente! Selv om han ikke var den snilleste mot meg, så var det fint å ha han i livet mitt... Etterhvert følte jeg at han kontrollerte meg, at han kanskje skulle forsvinne ut av livet mitt... Derfor fikk jeg nok et barn med han, slik at jeg kunne beholde han. Jeg levde på NAV hele denne tiden... Så klikket det for han en dag, og alkoholmisbruket ble større og større... Jeg drakk litt jeg også, men ikke så mye!!! Det jævla barnevernet fratok meg de to ungene jeg tok så godt vare på!!! Jeg var en skikket mor, selv om de mente noe annet! De var psykopaten sin feil........

 

Så fikk jeg en ny mann og han levde også på trygd, så vi har jo ikke så mye penger... Jeg elsker han, vi har en unge sammen.... Ungen har det bra... Men hva skal jeg gjøre?? Jeg har nesten ikke råd til mat eller klær til han!! Er det noen som har noen klær til overs? Hva som helst? Jeg må ha noe å kle ungen min i...... Det verste er at han lider av en alvorlig hjertefeil og det er tøffe dager for oss alle. Jeg lever hver dag i frykt for at den lille guttungen min skal dø fra meg *gråte*... Har nesten ikke råd til hjertemedisin til han... Noen har sagt jeg bør starte kronerulling, men jeg spør ikke om slikt... Jeg må jo bevare den lille verdigheten jeg har.... Så fant jeg nettopp ut at mannen har vært utro med nabodamen... og to andre=( Dette mens jeg akkurat hadde en SA... Det gjør så vondt!!!!!!

 

I det siste har tanten min dødd, og en fjern slektning i Beograd... Og det er så trist!!! Skulle så gjerne hatt råd til å delta i begravelsen... Men det er så dyrt å reise til Beograd!!

 

Så nå går dagene ganske tung for seg... Vi bor i en liten trygdehybel på 25 kvm og lever vel egentlig bare på baguetter fra firstprice... ikke et sunt og variert kosthold, jeg vet... Men har man så mye valg....?

 

Forleden ble jeg truet på livet av en drosjesjåfør som ville ha mer enn pengene mine..... Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre... Alt er så vanskelig, og selv om jeg forsøker å strekke meg til, er det lite jeg kan gjøre for barna mine... Vi har det så tøft!!!

 

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje noen hjelpeapparater eller noe kan kobles inn? Du må kreve å få hjelp!!

 

*trøsteklem*

[Gjest]

Så du har råd til drosje altså?

 

*tennerforestenlys,syngerensangogholderhender*

[Anonym bruker]

unnskyld meg men denne tror jeg ikke på........

[Anonym bruker]

KAN NOEN LEGGE UT PÅ SKRAVLE???

[Anonym bruker]

Alt som kan gå galt, har gått galt for deg. Kan desverre ikke foreslå hvordan du skal komme deg videre fra dette, fordi du virker for opptatt av at du er offer for andres omstendigheter og ikke ser din egen rolle i det hele. Selvfølgelig er ikke alt din feil, men du kan ikke sitte å vente på at noen andre skal redde livet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg, HI, det er mye her som likner min historie, det er som om du og jeg har fått all uflaksen i verden. Skal tenke på deg fremover.

[Anonym bruker]

Hvorfor produserer du unger i den situasjonen? For en fantastisk start på livet du gir dem...

 

Dette må være tull... Det er ingen barn i Norge som må betale for medisin mot livstruende hjertesykdom. Hvilken medisin er det egentlig snakk om?

 

Om du ikke svarer riktig på dette spørsmålet, har du mistet den lille troverdigheten som kanskje fantes i innlegget ditt. Om det ikke var tydelig, jeg regner med at dette er et tulleinnlegg og at du ikke gidder å svare. Blir overrasket om du beviser at jeg tar feil!

[Anonym bruker]

til anonym 1318,

jeg synes du er utrolig stygg når du sparker en som ligger nede.

[Anonym bruker]

Vi må betale egenandel på all medisin, etter at egenandelen er betalt får vi det jo gratis til guttungen da.... Men meg så tøff økonomi vi har, er det ikke så lett... Får jo hjelp av NAV da, men det føles så feil å ikke kunne hjelpe sitt eget barn... Føler ikke at man rekker til!

 

 

[Anonym bruker]

Og hva heter medisinen til barnet?

[Anonym bruker]

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv!

 

HI viser tydelig at ingenting er hennes feil og at hun er offer for omstendighetene. Alt handler om å prioritere.

 

HI kan bl.a.: Gå fra den utro mannen, motta OS og div, slutte å ta drosje f.eks.

 

Synes ikke synd på folk som ikke skjønner at de fortsatt ligger nede fordi de ikke tar lærdom av dårlige erfaringer!

[Anonym bruker]

skjønner ikke at dere må betale egenandel... Jeg betaler ikke egenandel på astmamed og allergimed til mitt barn som er under 12....høres ut for meg som du kan ha rett på sosialstøtte også.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Så får du omorganisere prioriteringene dine og lære av gamle feil. Du kan strekke bedre til om du ønsker det. Er det ikke heller slik at din dårlige samvittighet kommer av at du vet at du kan gjøre det bedre i livet, men rett og slett ikke gidder siden det passer bedre å få andre til å ta vare på seg? Du sier det til dels selv i hovedinnlegget ditt. Legg fra deg offerrollen og ta tak i livet ditt!

[Anonym bruker]

Digoxin, men slutt å betvil dette!! Orker ikke mer helvete nå!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg betaler heller ikke egenandel på astmamedisin til mitt barn, så jeg tror at HI bløffer oss litt her... Hvorfor skal det være egenandel på en hjertemedisin som tross alt er en smule viktigere enn astmamed???

 

Det lukter ugle i mosen, her!

[Anonym bruker]

Stikker du trynet inn i et vepsebol, må du forvente å bli stukket. Er det helvete at noen betviler deg, bør du kanskje revurdere å fiske etter sympati her inne...

 

Folk reagerer på det DU har skrevet og du kan ikke regne med noe annet. Man forholder seg til det man leser og tolker ut av det.

[Anonym bruker]

Får følelsen av at denne tråden er startet av en person som er ute etter å rippe oss for penger,

 

Ingen i Norge lider når det gjelder hjertemedisiner!

 

Beklager, HI.

Tror du er en scamartist.

[Anonym bruker]

ALLE barn får gratis medisiner for hjertesykdom.

 

Fy flate.

[Anonym bruker]

Korsen kan du seia at det inkje e någen så lida i Noreg når det gjeld hjartemedisina?

[Anonym bruker]

Glis, noen som har sjekka denne mot krangle?

[Anonym bruker]

Det lurer jeg og på.

[Anonym bruker]

Fant ikke noen sammenheng med krangle, verken på BIM eller DIB. Link?

[Anonym bruker]

Det er faktisk ganske usmakelig at du spøker med triste skjebner *smekk på lanken*

 

Forøvrig bør du kontake legen og be ham gi deg et liv på blå resept, for det trenger du virklige! Så har du bedre ting å gjøre enn å dikte sammen historier på et foreldreforum.

[Anonym bruker]

En anonym smekk på fingrene er ikke veldig vondt. Og kanskje er den helt uberettiget, har du tenkt på det, anonym 13:49