Det hadde vært bedre om han slo meg gul og blå

[Anonym bruker]

Jeg er kvalm uten å være gravid. Har hodepine nesten daglig, og føler meg så deprimert at jeg ikke ser enden på elendigheten i nærmeste framtid.

Å bli psykisk mishandlet av den som står deg nærmest, er så vondt at jeg tror nesten det hadde føltes bedre om han slo,lugget og sparket meg.

 

Har ikke nok mot til å dra. Greier det bare ikke akkurat nå. Skulle ønske noen kunne komme og bare ta meg bort herifra, og si at alt skal gå bra til slutt.

Og så skulle jeg ønske at jeg fikk en klem hver dag fra noen som brydde seg om meg.

 

Livet er tungt akkurat nå.

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg da! Hva med å ta en telefon til et krisesenter eller en hjelpetelefon? Tror de kan ha gode råd å komme med, for det høres ut som du har det veldig vanskelig....gir deg gjerne en trøsteklem, fikk litt vondt av deg der ute et sted!

[Anonym bruker]

hvor bor du?

kan komme å hente deg eg å "kidnappe" deg..

 

hva med å ringe krisetelefonen? bare foklare det du skrev over her å høre hva dei har å si.

[Anonym bruker]

Takk for trøsteklem. Jeg må nok ta meg selv i nakken en dag,og enten gå, eller gjøre noe med situasjonen. Jeg har begynt å få blod i avføringen, så kvalmen kan kanskje komme fra noe annet enn det jeg tror. Har ikke snakket med lege om det enda, men jeg tror jeg må nevne det.

Har det ikke godt akkurat nå.

 

Jeg er egentlig et intelligent og oppegående menneske. Skjønner ikke hvordan jeg kunne havne i et sånt forhold. Hadde vi ikke hatt barn sammen, hadde jeg ikke sittet her.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i kontakt med dem 3 ganger. Alle gangene har jeg feiget ut.

 

HI

[Anonym bruker]

har du blod i avføringen bør du komme deg til legen ganske så snart!!

[Anonym bruker]

Så trist å lese at du har det så fælt!

 

Håper du finner styrke nok til å ta kontakt med et krisesenter igjen, og at du får den hjelpen du trenger!

 

Sender deg en stor klem!

Selv om jeg ikke vet hvem du er, så bryr jeg meg om deg akkurat nå.

[Anonym bruker]

Skjerp deg!! Du er tydeligvis såpass oppegående at du vet hva du må gjøre! Så ta tak i det IDAG!!!! Ikke bli i et voldelig (skriver voldelig, det er nemlig noe som heter psykisk vold også) forhold selv om dere har barn. Barnet ditt merker nok at mamma ikke har det bra, og det fortjener ingen av dere!!

 

Ring til legen NÅ, eller enda bedre, møt opp på legekontoret og si at du skal ha time!!! Så forklarer du HELE situasjonen til legen din.

 

Har du venner eller familie i nærheten, så reis til dem. Bli der noen dager og tenk!! Uten å ha mannen din som et forstyrrende element.

[Anonym bruker]

Skjerp meg? Hadde det bare vært så lett,du. Legen min vet om livssituasjonen min med han jeg bor sammen med. Han sa bare at han ikke kan fortelle meg hva jeg må gjøre, og at det er opp til meg.

Jeg vil høre skikkelige løsninger for meg og barna.

 

Har ikke familie og venner her jeg bor. Barnsdomsbyen min forlot jeg for mange år siden, fordi mannen min ikke ville flytte dit. Jeg har bare barna mine. Ingen andre.

 

hi

[Anonym bruker]

Skjønner du har det jævlig, og du må komme deg vekk. Og tro meg, da vil det bli bedre... Har vært i et sånt forhold selv... MEN, det er ikke bedre å bli banka gul og blå, mitt forrige forhold endte med en tur på legevakta, og jeg trodde seriøst at han kom til å slå meg ihjel.

Kom meg vekk, og er i dag samboer med en utrolig snill mann, selv om det tok litt tid før jeg stolte på noen igjen, og skvatt bare noen heva stemmen...

Ingen fortjener å bli mishandla, hverken psykisk eller fysisk, så for din egen skyld, kom deg vekk!

Vet ikke om du har barn, men du skal ikke bli hos en sånn mann uansett, fordi det er ikke bra for unger å se at mamma blir behandla på den måten.

[Anonym bruker]

Ja,vi har barn. Og det er jo det som hindrer meg. Loven er jo på hans side om jeg skulle finne på å flytte hjem dit familie og venner er. Han sier at han kommer til å få full omsorg hvis jeg drar. Selv om jeg tviler på det, så ligger det i bakhodet at det _kan_ skje.

 

Kommer jeg meg bort herifra, skal jeg aldri ha noe med en ny mann å gjøre. Jeg er ferdig med mannfolk.

 

Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen, men jeg leter etter løsninger hver dag.

 

HI

[LINM]

Blod i avføringen.- Kan komme av magesår det. Kansje pga stress

[Anonym bruker]

Når jeg sa skjerp deg var det ikke for å være frekk.

Men du vet tydeligvis hva du må og vil gjøre, du har bare ikke fått gjort det enda. Slik tolket jeg innlegget ditt ihvertfall.

Det jeg mente med skjerp deg, var at hvis du har tatt valget må du gjøre noe med det nå, ikke la det gå for lang tid slik at du blir værende og får det verre med deg selv enn du har det nå! Ta deg selv i nakken og kom deg ut! Hva med at du tar med deg barnet og flytter tilbake til hjembyen din? Er han frisk nok til å ha samværsrett, blir han sikkert vanskelig, men den fighten må dere ta. Er han ikke det, kan du forsåvidt bo der du vil, vel? Vet han om hva du tenker?

[Anonym bruker]

Har allerede mageproblemer som jeg tar medisiner for, og høyt blodtrykk (arvelig belatset) Men aldri hatt magesår før. Kvalmen er der hver eneste dag. Er ekkelt å gå sånn og føle seg kvalm hele tiden. Våkner mange ganger hver natt, og er aldri uthvilt. Tankene plager meg dag og natt.

Skal ringe legen min i dag.

 

Takk for svar :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 1240 og 1301 her.

Dette høres ut som en typisk psykopat!!! Tomme trusler!

Gi meg en god grunn til at han skulle fått full omsorg..... Hadde dere tatt dette i retten, og du hadde lagt til grunne hvorfor du ønsker å flytte med barnet fra han, så hadde han nok lagt tynt an. Han hadde ihvertfall ikke fått full omsorg!

Er hjembyen din langt unna? Hva med å ihvertfall ta en ferie på noen dager hjem til familien din og tenkt litt der?

Ta kontakt med en advokat eller noe sånt FØR du gjør noe, og hør hvilke rettigheter du har, slik at du har noe å slå i bordet med når du legger det frem for samboeren din...

[Anonym bruker]

Bare en tilleggskommentar fra anonym nr. 1 over her: dersom du er reellt engstelig ifht barna; prøv å få ham til å komme med noen trusler, psykisk terror som du kan bruke mot ham senere, evt anmeld ham om nødvendig. Eks Smsèr, mail som han har sendt deg etc.

Ta vare på alt som kan brukes; dersom du orker; lag en plan i det skjulte for hvordan du og barna skal klare dere uten ham. Å fokusere på sånne konkrete ting kan kanskje gi deg styrke til å ta skrittet ut.

 

 

[Anonym bruker]

Tar ting litt sårt for tiden. Skjønner hva du mener.

 

HI

[Anonym bruker]

Det jeg mener er at hvis han hadde banket meg opp, hadde jeg iallefall bevis å vise fram. Når du blir mishandlet psykisk, finnes det ikke sånne visuelle ting som blod og blåflekker.

Det er det som er så vanskelig synes jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke kommet noen lov om at dersom en flytter for langt fra ekspartner, så får denne daglig omsorg. Det har vært snakk om, men er ikke noe lov enda. Så flytt før det evt kommer.

 

Du har legen din. H*n vet om ditt forhold. Og du kan løse legen fra taushetsplikten, du vet vel det? Så selv uten blåmerker, så har du bevis.

 

Jeg har vært i et slikt forhold, og har kommet meg bort. Jeg bare bestemte meg en dag. Jeg vet det ikke er lett, men det er faktisk "bare" å ta en bestemmelse. Vet at du føler du trenger hjelp til dette. Bruk krisesenteret, sosialkontoret og advokat. Du føler deg nok mer alene enn du er. Hva med familien din? Kan ikke de hjelpe deg med å skaffe en bolig der, som kan være klar til du kommer? Sosialkontoret kan sikkert hjelpe med økonomien, til du kommer på fote. Der er mange økonomiske stønader for enslige mødre hos NAV trygd.

 

Husk at selv små barn blir negativt påvirket i et slikt forhold. Og hvilke forbilder er dere foreldre for barnas voksenliv?

 

Flytt hjem til din familie. Mannen din vet hva han kan bruke av trusler for å få deg til å bli(barna). Men selv om han sier det, så betyr faktisk ikke det at det er sannheten og virkeligheten.

 

Og husk at selv de mest oppegående, intelligente mennesker kan bli ødelagt av psykopater og mishandlere.

 

Lykke til, det krever mye, men du får så mye igjen(et godt liv) når du klarer det:) Tenk hvordan livet ditt kan være 1 år fra nå, om du blir eller om du går.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig det går mot et brudd. Det er sikkert den dråpen som får det til å flomme over som skal til. Så tar jeg snippveska og drar min vei.

 

hi

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Ville bare si at jeg tenker på deg nå. Er forferdelig tungt å være i den situasjonen, tror selv også at psykisk misshandling er like ille som fysisk.

Det jeg ville si til deg er at du nå er nødt til å reise deg opp, stå på egne ben, og bestemme deg for å være sterk!

Om ikke for deg selv, så i alle fall for barna dine! Jeg tenker at de betyr mer for deg enn noe annet i denne verden? Og da er vel heller ingenting viktigere for deg enn å beskytte dem?

Det gjør du ved å komme seg bort fra denne misshandlingen, og mannen du lever sammens med.

 

Vil også tipse om å ta vare på alt som kan minne om psykisk misshandling. Man kan ta opp telefonsamtaler, spare på meldinger du har fått fra han (både sms og mail) slik at du har noe å legge i bordet.

Likevel har han ingen sjangs å få omsorgsretten for barna når han er på denne måten, så det må du ikke være redd for.

Du kan også etter hvert eventuelt kontakte NAV for å få vite hvilke rettigheter du har på penger som alene mamma.

 

men først og fremst ville jeg kontaktet en advokat som kan hjelpe deg, og fortelle deg detaljert hva du skal gjøre videre, og hvordan du kommer deg vekk!

 

Vil også gi deg en stor trøsteklem! Husk og vær sterk nå, for deg selv, men også for barna dine!

Dette klarer du, du virker som en tøff og intelignet dame!

Lykke til!

Klem fra meg;)

[Anonym bruker]

Du kan få en lignende historie fra et litt annet synspunkt om du vil?

 

Min far er sånn som din mann. Min mor ble hos ham i nesten 30 år (!) fordi han knakk henne fullstendig psykisk. Én ting er for et barn å se sin mor så ødelagt, for jeg har alltid forstått dette. Jeg har helt klare minner alt fra femårsalderen der jeg tenker tanker om min egen far som ingen femåring skal tenke.

 

Når jeg ble litt eldre, syv, åtte år kanskje, begynte han med meg også.

 

Jeg har levd et liv i frykt for min egen far, jeg var redd for hva som kunne skje med mamma også, og jeg hadde ingen selvfølelse, ikke noen følelse av egenverdi. Han har så grundig bearbeidet meg, at jeg sliter med dette i dag, og nå er jeg over tredve og har ikke hatt noe kontakt med ham på flere år.

 

Det verste er at han har gjort meg så usikker at jeg så og si ikke er i stand til å stole på noen. Jeg er også sint på mamma. Sint fordi hun ikke tok seg sammen og tok det ansvaret hun faktisk hadde for å få meg ut fra et hjem der jeg ble mishandlet og ødelagt.

 

I dag klarer jeg meg bra, har kommet meg over det aller verste, men det holdt på å gå riktig ille med meg.

 

Om du ikke går fra ham for din egen skyld, så gå for ditt barns skyld. Nå.

 

Lykke til!

[Tokatter_USA]

Skriv ned alt han sier og gjør som du oppfatter som psykisk mishandling. Det kan brukes. Det skal ikke blåmerker til for å bli trodd lenger.

[faceplant]

hvordan misshandler han deg psykisk? Jeg mener hva sier han