Slik kom lille Aileen til verden :-)

[Kjærlighet <3]

Igjen, tusen takk for all støtte i den andre tråden jeg la ut i går!

 

Nå skal jeg prøve å fortelle om en av de lykkeligste dgene i livene våre. den dagen Aileen kom til oss og vi alle var lyukkelige og stolte:-)

 

Fredag 22/9 var jeg hos jordmoren og ble strippet. Jeg var tre dager over mens termin, hadde en dag igjen til min egen termin og 13 dager igjen til ul-termin. Jeg var passe moden sa jordmoren. Nok til åt vannet kunne blitt tatt om det hadde vært aktuelt..

 

Utover dag hadde jeg litt tak i magen og korsryggen, men det ble aldri sterkere eller regelmessig. Minnet veldig om kynnerne jeg hadde hatt en god del av spsielt den siste tiden.

Vi gikk å la oss i 23-tiden og fra da til klokken 0400 våknet jeg et par ganger for det gjorde litt vondt i magen og korsryggen. Men fortsatt var det bare toppen av kynnerne jeg kjente og jeg sovnet nesten før jeg egentlig var våknet.

 

Men så klokken 0400, begynte det å bli litt vondere og jeg klarte ikke sove mer. ble liggende i senga og tenke at dette er bare lureri, for det er absolutt IKKE rier slik jeg er vant til at dem er! (med de to andre har riene kommet pang på med regelmessighet g god styrke) Nå kom riene med alt fra 7-15 min mellomrom og varierte i lengde fra 45-75 sekunder. klokken 0700 fant jeg og mannen ut at vi likå greit kunne stå opp, barna hadde våknet og det kunne jo være greit å få i dem mat og på med klær bare sånn i tillfelle.

 

Kl 0800 ringte jeg føden, fortalte hvordan det lå ann og at riene nå kom ganske tett med de hadde blitt kortere etter at jeg sto opp. Samtidlig gjorde de vondere og siden jeg har to raske fødsler bak meg ble vi enige om at jeg skulle komme inn for en sjekk bare sånn for å ha gjort det. (fødsel nummer en tok 4 timer og nummer to 1,5 time..) var på føden en halv time senere og ble undersøkt. hadde hatt en ubehagelig kjøretur på 20 minutter til sykehuset og riene var litt vondere men fortsatt ikke i nærheten av det jeg kjente til fra før.

 

Likevel, det var 4-5 cm:-) Men jordmoren sa at jeg var på det stadiet der det kunne stoppe opp eller fortsette så vi ble beordret på tur i gangene. Gikk rundt omkring i litt over en time. Pratet og lo innimellom riene, kjøpte avisa og druer og kom tilbake til fødestua. Der fikk jeg akupunktur nåler.

 

Klokken 11 var det blitt 6 cm og jeg som har raske fødsler bak meg begynte å bli rimelig utålmodig :-) Denne måten å føde på kunne da ikke jeg! :-D

Riene var fortsatt ikke 100% regelmessige og noen var veldig svake. Men klokken 12 var det blitt 7 cm.

Jordmoren prøvde nå å ta vannet for å se om det kunne få litt fortgang i sakene. Men vannhinnen var så seig at det fikk hun ikke til...

Nye 45 min med rier og fortsatt var det bare cm.

 

Igjen prøvde jordmoren å ta vannet, nå var klokken 13 og denne gangen gikk det tilslutt ! Og nå ble det intenst, jeg husker de neste 13 minuttene som en laaaan rie, intens og fryktelig vond!! Så kunne jeg presse henne ut, det var en god følelse og kunne få presse, jobbe med kroppen og føle at det skjedde noe. Jeg kjente at hun kom ned det siste stykket i bekkenet og like etter sto hodet i åpningen. Det er vondt!, det svir og føles som en evighet når en venter over en ri:-)

 

Tilslutt sa jeg bare at nå klarer jeg ikke mer nå må hun komme, jordmoren ba mg vente men jeg sa at det ikke var mulig :-) Nei vel, kom igjen da sa jordmoren. Og jeg begynte på den siste delen, vel vitende om at det bare var sekunder om å gjøre før jeg skulle få vår lille skatt opp til meg. Jeg samler det jeg har av luft og kosnentrerer meg veldig. Da utbryter jordmoren: "herlighet, det er jo ikke rart du ikke revner. Du PUSTER jo ungen ut :-)!" Jeg fikk være med å hjepe Aileen den siste veien ut og løftet henne selv opp til meg (med litt hjelp av jordmoren).

Endelig var hun hos oss, helt perfekt! Men hun gråt ikke, jordmoren sa det ikke spilte noen roll, men i ettertid har vi jo tenkt at hun helt sikkert ikke orket pga hjertefeilen.. Aillen fikk full score på apgar. Livet var vidunderlig!

 

En liten time senere kom storebror på 2 år og storesøster på 3,5 på besøk på fødestuen. De fikk holde lillesøsteren sin og var så stolte som jeg aldri har sett dem før!!! :-)

 

Aileen var 2750 gram, 45 cm lang ( men det er bare tull for en uke senere ble hun målt til 50,5, og så mye vokser ikke en nyfødt på en uke....) og hodeomkretsen var 32,5 cm.

 

Selv om jeg synes fødselen varte en evighet, sammelignet med de to andre, var det en kjempefin fødsel. Jeg revnet ikke og måtte ikke sy. Etter tre fødsler har jeg kun trengt to såkalte pyntesting og det var etter nummer en. Er vel ganske tøyelig jeg...:-) heh:-)

 

Jeg ble kjørt over på barsel avd kl 1530 ca.. og enda skulle livet få være perfekt i noen timer til..

 

 

 

[Gjest]

Det hørtes ut som en fin fødsel, ikke værst å puste ungen ut, du

Takk for at du delte.

Og igjen, kondolerer så mye.

Håper det går bra med deg og resten av familien, så bra som mulig ihvertfall.

[Herkules]

Ja det var en fin fødsel:) Flott historie og godt å lese.

Jeg har også fått med meg resten av historier Den triste delen.... Det er ufattelig trist og jeg tenker på dere.

 

Det er vanskelig å finne ord for slik.

 

Takk for at du likevel ville dele fødselshistorien med oss

 

Trøst deg med familien din og ta vare på dere selv

 

Mange klemmer fra meg

[nr.4 i oktober]

Takk for at du delte denne flotte fødselshistorien med oss,det hørtes jo ut som en drømmefødsel..til tross for at det tok lenger tid enn du var vant med fra før. Vi trenger slike gode fødselshistorier vi som går her og venter og egentlig er ganske redde (selv om jeg har gjort det noen ganger før jeg også, er det unektelig ganske skummelt å gå sånn og vente, for jeg vet jo ikke hva jeg går til fordet, alle ødsler er jo forskjellige..)

Igjen vil jeg uttrykke min dypeste medølelse over utfallet som fulgte i ettertid, jeg håper dere har styrke til å holde hodene over vannet nå. Pass godt på hverandre i tiden fremover. Klem

[guttemams 04*05*09]

Takk for at du deler din historie med oss, virket som en fin fødsel:) Har også lest det uendelige triste!! Har ikke ord, men tenker på dere,håper dere får hjelp og støtte nå og tiden fremover... Du virker som en sterk jente og mamma:)

[CaMeLiA ♥ er mamma til to ♥]

heisann...

leste innlegget ditt om den lille prinsessa deres som ikke fikk leve, utrolig trist, ingen foreldre skulle trenge å oppleve dette. ville bare si til deg at du virker som ei utrolig sterk dame, som kommer inn hit og deler historien din me oss! takk for det. vet ikke helt hva mer jeg skal skrive jeg, aent en at jeg har tenkt og tenker ennå veldig på deg, selv om jeg ikke kjenner deg.

 

klem fra meg

[svanemamma]

Tusen takk for at du ville dele fødselshistorien din med oss. Høres ut som en flott opplevelse.

Igjen, kondolerer og ta godt vare på hverandre i tiden fremover.

 

Klem.

[mei&mi + marcus :)]

Kjempeflott fødselshistorie... Måtte felle noen tårer nå også jeg.. Ubeskrivelig trist at det gikk som det gikk!!

Masse lykke til videre. Som andre har skrevet før meg virker du som en sterk jente.

Klem fra meg

[mamman til pia, eli og mari]

takk for at du delte historien din med oss, og igjen kondolerer så mye og mange varme tanker og klemmer til deg og din familie