Anonym bruker Skrevet 15. september 2008 #1 Skrevet 15. september 2008 Jeg og barnefar har vært i et vaklende forhold i ca et år. Vi flyttet sammen nå nylig, men egentlig kun fordi vi venter barn. Jeg føler at han ikke forstår meg, men det er det altså en annen som gjør. Og i går skjedde det ting som vel egentlig ikke burde skjedd. Han jeg var utro med er en veldig god venn gjennom mange år. Det har alltid vært en liten gnist der, men ting har stått i veien. Han kjenner meg og forstår meg på en måte barnefaren ikke kan. (Vi har jo bare kjent hverandre et år, liksom) Har snakka med barnefar om å flytte og at dette forholdet ikke fungerer, men han vil ikke høre om det. Vi skal ha barn og da må vi bo sammen.. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har så dårlig samvittighet nå!
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 15. september 2008 #2 Skrevet 15. september 2008 du får bestemme deg, hvem vil du ha? så går du for det. om du går for barnefar hadde jeg ikke fortalt han om utroskapen. går du ikke for barnefar brude du kanskje heller ikke fortelle han det, bare si at dette vil du ikke mer. er ikke vitsi og såre mer en nødvendig
♂ +♀=♂+ ♂+ ♀ Skrevet 15. september 2008 #3 Skrevet 15. september 2008 Jeg forstår ikke hvorfor du etablerer deg med en mann som du ikke vil ha et forhold til? Kan du ikke heller gjøre det som samvittigheten og hjertet ditt forteller deg: Forlat denne mannen som du ikke vil leve med og søk lykken hos noen du vil ha! At dere venter barn er ingen unnskyldning for å holde sammen, når du føler det på den måten. Hvordan vil du rettferdiggjøre for barnet ditt at du har bedratt pappa i alle år, og at den tilsynelatende lykkelige familien hanh/hennes er basert på en løgn? Nei, lev i sannhet, lev i åpenhet og ikke utsett deg selv og andre for mer smerte ved å holde på slik. Erkjenn og gå videre, damen. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 15. september 2008 #4 Skrevet 15. september 2008 Takk for svar! Vil selvfølgelig ikke leve en løgn. Gikk inn i samboerskapet med håp om at graviditeten kunne bringe oss nærmere hverandre. Ville jo gjerne fått det til. Ønsker en familie med mor, far og barn og helsøsken, men får ikke hjelp av barnefar og har gått i lengre tid og kjent at dette er helt feil for meg. Han andre har sagt at han mer enn gjerne står sammen med meg i graviditet og med den lille som kommer. Er vel egentlig ikke noe å tenke på, men det sliter likevel. Er så mye praktisk. Og uansett hvor dårlig jeg har det nå føles det utrolig kjipt!!
Anonym bruker Skrevet 15. september 2008 #5 Skrevet 15. september 2008 Ikke personlig kristen altså, men prøver å følge; Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg ) Da gjør du det du ville at din samboer skulle ha gjort om ståa var motsatt.... Beste regel å ha både i forholg til å fortelle om utroskap (enten det gjelder deg selv eller andre) hvor langt man kan gå før det blir utroskap osv.... Hvilke hemmeligheter man kan ha for partner, hva man kan lyve om etc....Følg denne "regla" og man kan ikke gjøre feil....Selvsagt kan det bli feil ovenfor andre.......men man har iallefall gjort sitt beste:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå