Ungdommen ...........

[Gjest]

Da jeg var gravid var det ei som sa "velkomme til bekymringens verden" På mange måter hadde hun rett. Tross all gleder med barn, overskygger bekymringene det hele til tider...

Og jeg som trodde det skulle bli bedre med årene. Da poden var liten tenke jeg, bare han blir større og mer selvstendig så trenger jeg ikke bekymre meg så mye, ..hehe.. så feil kunne jeg ta.

 

Ja over til saken. Gutten har startet på 1.vgs. Han kom ikke inn på førstevalget og startet i stedet på et 3 årig program, allmenne med el.fag. (gamle realfaglinjen, masse matte, fysikk ol. )

Etter 3 uker synes han det er kjedelig og orker nesten ikke dra seg opp om morgen. Det er så kjipt å se på. Skjønner han godt jeg, det er jo aldri noe gøy å holde på med ting som ikke interesserer.

Samtidig så blir jeg litt irritert også, hadde han bare jobbet litt ekstra i 10. - så hadde han kommet inn på det han ville........

Jeg har foreslått å starte 1.året neste år. da på det han virkelig har lyst til, men da henger han jo et år etter kompisene, og det er jo helt krise.....

 

 

Åhhh.........noen råd og tips fra dere kloke damer ?

 

[Gjest]

Han får banke inn motivasjoner til tusen.Greier han dette året,så blir neste bedre.tror jeg..

her er det nesten likt.Min ble mobba og plaga 2 år,hele ungdomstrinnet.Lærer var en av di.Han fikk drittdårlige karakterer,og kom ikke inn på det han ville.Men kom inn på 3valg.Han starta opp og prøvde virkelig motivere seg,men var redd for å møte på di som er verst mot han.men i bakgrunnen hadde gubben masa på skolen han egentlig ville inn,så til slutt fikk han plass.Men må bo hjemme siden internat og hybler er fylt opp.Gutten vet at dette er siste sjanse,så han er som forvandlet.Han er gira og gir alt.Vi har sagt han at dette er fremtiden hans.Uten skoler og karakterer blir det ikke god jobb å få.

men hadde han ikke fått plass hadde vi enten hørt med folkehøgskole eller han måtte jobbe et år.For trivsel og å føle seg trygg mente vi var best for han.Her endte det godt,men vi jobber enda for å finne hybel da.

Hva jeg kan råde til vet jeg ikke,for det er ikke enkelt å komme inn på ei linje man ikke vil gå.

Håper andre har bedre råd til deg enn jeg hadde.

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei her har jeg ingen råd, bare medfølelse:o)

 

Ikke lett dette, og jeg får si som nabodama her sa til meg. "Du er heldig du, etter kl. 20 har du full kontroll på barna:o)" Hennes eldste er russ til våren:o)

Ja jeg tror begymringene blir større og mer utfordrende med årene.

De bekymringene du sitter med nå, er liksom avgjørende for framtiden hans.......

Og det der med å være på samme trinn som kompiser er veldig avgjørende i den alderen..... det er nesten vinn eller forsvinn:o)

 

Så what to do????

Har ikke peiling, min eldste er 6 og har nettopp begynt på skolen......

 

Men av egen erfaring så kan jeg jo si at jeg selv begynte på vgs på en linje jeg forstod ganske fort at jeg ikke likte... Så jeg tok første året, gjennomførte med "stå-karakterer". Og byttet så retning hvor jeg gikk ut med stort sett bare 5-ere. Det er jeg glad for i dag. Selv om jeg ikke ble russ sammen med vennene mine:o)

[Attpåklatten :-)™]

Først vil jeg bare sende deg en klem!!! En stor og god og varm en. For jammen er det en utfordring å være tenåringsmamma innimellom, selv om det er mye glede også! Småbarnsperioden fremstår plutselig som en drøm i forhold når det stormer som verst i hormonene!!!

 

Vi var på informasjonsmøte på ungd.skolen her forleden og fikk fin info om muligheter og valg de har fremover.

 

Det første jeg ville gjort er å be om en time hos rådgiver hvor du kan være med sammen med gutten din. Kanskje lurt at du tar telefonen til studiestedet han er på nå og avtaler tid.

Hør om mulighetene, skoleåret har ikke løpt så langt avsted.Kanskje det er noen luker hvor de kan finne gode løsninger spesielt for ham. At han kun tar noen fag muligens, eller at de kan lage et opplegg som fungerer godt. Jeg vet at de er villige til å strekke seg langt for å tilrettelegge for ungene, det var rådgiveren vi hadde på møtet svært tydelig på.

 

De har krav på 3-års videre utdanning, men kan også ta et 4. om de ikke trivdes med det de startet på. Uansett, så er det viktig å ta tak i disse tingene nå så fort som mulig! Jeg sender deg motivasjon i bøtter og spann til å ta telefonen allerede i dag så er dere i gang:-)

 

Jeg er helt sikker på at dette løser seg til det beste for gutten din, men at det er smart å ta det nå og ikke etter jul!

 

Det er ikke lett å være mamma og være den voksne og være den fornuftige når følelsene river en i stykker. Men det ordner seg som regel alltid og vi må ha tillit til at de håpefulle til slutt innser at dette er starten på resten av deres liv:-)

 

Lykke til! Spennende å høre hvordan dere løser det!

 

Neste år er det min andre som skal til pers, så i år er det jeg som er masemamma nr.1;-D You are so not alone Vimsa;-D

[Gjest]

Takk for svar og klemmer :-D :-D

 

Nå har jeg ringt rundt der han har søkt 1.valg, men alle plasser er opptatt. Jeg skal ha en alvorlig prat med han i kveld. Det er mulig å starte 1.året igjen neste år, da med færre fag, siden han har en god del fellesfag i år. Snakke med en rådgiver på tlf. superhygggelig dame.

Hun beroliget med at mange tok omvalg etter 1.året.

[Attpåklatten :-)™]

Så flott å høre!!

Det ordner seg for ham skal du se, men forstår følelsen du har akkurat nå. Vi vil jo at alt skal gå på skinner med disse håpefulle hormonbarna våre:-)

 

Jeg har også hørt om flere som velger på nytt etter første året og som du nevner, da kan han også slippe unna noen av fagene han tar i år og konsentrere seg mer om de andre.

 

Det er jammen ikke lett å vite hva man vil bli når man blir stor i den alderen. Og da passer det med teksten til Baz Luhrmann sin sang; Everybody`s free:

 

http://ie.youtube.com/watch?v=7jZppyqny3g&feature=related

 

Ladies and Gentlemen of the class of ’99

If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be

it. The long term benefits of sunscreen have been proved by

scientists whereas the rest of my advice has no basis more reliable

than my own meandering

experience…I will dispense this advice now. Enjoy the power and beauty of your youth; oh nevermind; you will not

understand the power and beauty of your youth until they have faded.

But trust me, in 20 years you’ll look back at photos of yourself and

recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before

you and how fabulous you really looked….You’re not as fat as you

imagine. Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as

effective as trying to solve an algebra equation by chewing

bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that

never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm

on some idle Tuesday. Do one thing everyday that scares you Sing Don’t be reckless with other people’s hearts, don’t put up with

people who are reckless with yours. Floss Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes

you’re behind…the race is long, and in the end, it’s only with

yourself. Remember the compliments you receive, forget the insults; if you

succeed in doing this, tell me how. Keep your old love letters, throw away your old bank statements. Stretch Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your

life…the most interesting people I know didn’t know at 22 what they

wanted to do with their lives, some of the most interesting 40 year

olds I know still don’t. Get plenty of calcium. Be kind to your knees, you’ll miss them when they’re gone. Maybe you’ll marry, maybe you won’t, maybe you’ll have children,maybe

you won’t, maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky

chicken on your 75th wedding anniversary…what ever you do, don’t

congratulate yourself too much or berate yourself either – your

choices are half chance, so are everybody else’s. Enjoy your body,

use it every way you can…don’t be afraid of it, or what other people

think of it, it’s the greatest instrument you’ll ever

own.. Dance…even if you have nowhere to do it but in your own living room. Read the directions, even if you don’t follow them. Do NOT read beauty magazines, they will only make you feel ugly. Get to know your parents, you never know when they’ll be gone for

good. Be nice to your siblings; they are the best link to your past and the

people most likely to stick with you in the future. Understand that friends come and go,but for the precious few you

should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography and

lifestyle because the older you get, the more you need the people you

knew when you were young. Live in New York City once, but leave before it makes you hard; live

in Northern California once, but leave before it makes you soft. Travel. Accept certain inalienable truths, prices will rise, politicians will

philander, you too will get old, and when you do you’ll fantasize

that when you were young prices were reasonable, politicians were

noble and children respected their elders. Respect your elders. Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund,

maybe you have a wealthy spouse; but you never know when either one

might run out. Don’t mess too much with your hair, or by the time you're 40, it will

look 85. Be careful whose advice you buy, but, be patient with those who

supply it. Advice is a form of nostalgia, dispensing it is a way of

fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the

ugly parts and recycling it for more than

it’s worth. But trust me on the sunscreen…

 

En fantastisk tekst:-)

[Attpåklatten :-)™]

http://ie.youtube.com/watch?v=FNFZab640WU&feature=related

 

Oppdaget at den andre linken ikke inneholdt hele sangen:-)

[Gjest]

Flott tekst !

 

Takk skal du ha .-D