Gå til innhold

Hvorfor måtte dette skje?!


bryllupsnatta m/nr.2 fødeklar

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hadde vært borte hele dagen på lørdag, hadde besøkt en venninne som bor i Oslo som også har en baby. Gutten vår på 4mnd skulle overnatte hos bestemor og bestefar for første gang, og mannen min og jeg gledet oss veldig til en skikkelig kosekveld bare som kjærester. Da vi kom hjem utpå kvelden etter å ha levèrt lillegutt og skulle svinge inn til huset vårt så jeg plutselig at min elskede pusekatt Sølve lå i veikanten, påkjørt og drept..... Dette var noe jeg hadde håpet at jeg ALDRI ble nødt til å oppleve igjen! Jeg er/var så innmari glad i den katten.. Vi fikk 7 fine år sammen, hadde håpet vi kunne fått 7 år til:-( Nå ligger han begravd sammen med lekemusa si på yndlingsplassen sin, under et tre i hagen der han likte å sove/ligge og se på småfuglene om sommeren, tror han ville likt valget av gravplass om han hadde fått velge... Jeg gråter når jeg skriver dette, måtte bare få det ut for å klare å bli "ferdig med det", på en måte.. Takk til alle som gadd å lese dette!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Trøsteklem, sendt

Aldri noe moro å miste noen man er gla i om det er hund, katt eller menneske.

 

Høres ut som det er en verdig plass å ligge...

Håper det går bra...

Skrevet

Trøsteklem til deg:):)

Trist når disse dyra våre ikke er mer! De setter dype spor.... Kos deg med minnene!

 

Skrevet

Huff, kjente følelsen. Kom hjem fra skolen en dag i 9.klasse og så pusen min ligge på en håndduk på trappa, en nabo hadde funnet han i veigrøfta. Siden har jeg mistet mange dyr, men det blir aldri lettere.

 

Klem.

Skrevet

Har selv mistet både hund og katt, og vet hvordan du har det. Man blir så utrolig glad i dyra sine.

Klem fra meg også

Skrevet

Huff, sender deg en trøsteklem. Det er fint at dere hadde en sånn fin gravplass. Alltid trist å miste noen.

Skrevet

Tusen takk for de varme tankene:-) Nei, det blir aldri lettere å miste dem når man er så glad i dem.. Det er nesten fælt å si det, men av erfaring er den beste medisinen å få et nytt lite nøste å bli glad i. Jeg kommer aldri til å glemme pusen min, men det er en bitteliten trøst i at vi skal hente to små guttepuser i morgen, et søskenpar. Jeg kan ikke tenke meg å leve uten katt, og nå skal vi få to, det blir forhåpentligvis dobbelt så mye kjærlighet:-)

Skrevet

Åhhhh, sukk. Dette var trist! Har vært gjennom dette noen ganger og det er like fælt hver gang.

 

Trøsteklem til dere!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...