Svigers bryr seg ja..

[Anonym bruker]

De bor 6-7 min unna oss med bil.

På trass har vi ikke reist og besøkt dem da vi synest de kan komme hit også,og att minstemann legger seg kl 19..

De favoriserer hu andre barnebarnet sitt,og det har gjort oss mektig irritert,noe som også var med i valget att vi synest de kan komme hit nå..

Kjøper ting til henne,hat henne på overnatting,hat tatt med henne på hytta,og alt blir vanskelig når det kommer til oss..

Samboer klarer jo heller ikke å si ifra til dem,og det er ikke min oppgave,selvom han nok synest att det er jeg som skal si ifra..

 

Har bedt dem bort hit flere ganger,men har ikke sett noe til dem..

Samboer synest dette e r leit,men han treffer jo foreldrene sine i jobbsammenheng,så han får jo pratet med dem..

 

Svigers har sagt att de skulle kommet hit,men det har bare ikke blitt noe av enda..

 

Det har resultert i att barnebarna ikke har sett dem på hele 14-15 uker.

 

Er vi urimelige og burde besøke dem,eller er det greit å vente til dem kommer hit?

Den største vil ikke dit,har sagt nei flere ganger,og det i seg selv sier jo att de burde ha kontakt med hverandre,..

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg så hadde jeg ikke dratt til dem.. Rett å slett av prinsipp.. Har det sånn selv nesten med min egen far og stemor.. Kan telle på en hånd hvor ofte de har vært på besøk hos oss på 3 år, mens vi har vært på besøk hos dem ca en gang i måneden.. (er halvannen time reisevei her da)..

Har hørt med dem en gang tidligere hvorfor de ikke kommer så mye på besøk.. Fikk til svar at det var så langt for dem å dra, men var koselig av vi kom på besøk.. Er for faen ikke lengre for dem enn for meg... Har t.o.m lånt bil for å kunne besøke dem når vi selv ikke hadde bil eller tatt tog.. Mens der sitter de med biler, bobiler, motorsykler osv.. Har pga det svaret ikke vært på besøk hos dem siden påsken..

 

Det skal ikke være enveiskjøring mellom familie. i hvertfall ikke hvis de bryr seg, da skal det samarbeides fra begge sider mener nå jeg da..

[Anonym bruker]

Sånn hadde vi også det. ( nå bor ikke jeg og pappaen sammen lengre da) men hans foreldre har 4 barnebarn. Vi bor alle i samme by så her er det også snakk om minutter når man skal hilse på hverandre. Det barnebarnet som datteren har født er deres favoritt. Har hun ikke sett det barnebarnet på 2-3 dager er savnet så stort at da drar hun innom. Min datter ser hun vel kun de få gangene vi treffes i sentrum, ellers kan det gå 6 mnd uten at hun har sett henne. Hører ikke snakk om noe savn der nei. Sårende når besteforeldre gjør sånn forskjell, så skjønner deg godt. Hadde heller ikke orket dra, men desverre tror jeg ofte at døtrenes barn blir viktigere en sønnens barn. Hører mange som har det slik. Håper bare ikke barna selv må merke dette...

[Anonym bruker]

Svigemor har bursdag i slutten av denne mnd,.så de kommer sikkert ikke.

Bare venter til bursdagen hennes,slik att da må vi jo komme..,

Synest det hel blir håpløst,og har faktisk ikke ølyst til å reise på bursdagen hennes hvis de ikke hører noe fra seg..

 

Ikke har de sett den minste har lært seg og krabbe og gå heller.

Og det har han gjort nå i 2 mnd.

Går og løper rundt her..

Han husker dem vel ikke heller..

 

Hi

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår at dere blir skuffet når foreldre eller svigerforeldre ikke følger opp på den måten dere hadde forventet og ønsket, men jeg synes det er dårlig gjort overfor barna deres å "boikotte" besteforeldre slik en del ser ut til å gjøre. Det hjelper i hvertfal ikke.

 

Noe av problemet ligger vel i at menn ofte ikke bruker like mye tid på sine foreldre etter at de flytter hjemmefra som kvinner gjør. Dermed blir ofte ikke forholdet til barnebarna like natulig heller.

 

 

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt det selv!

Menn har ikke like "lett" for å holde kontakten med sine foreldre på lik linje som vi kvinner gjør.

Her er det også sånn at foreldrene til mannen min gjerne "favoriserer" datteren sin sine barn. De henger hos hverandre støtt og stadig, enda vi bor nærmere de. Har ikke tenkt så mye på det, for mannen min er ikke noe flink til å be de -eller å ville dra på besøk. dessuten har våre barn best kontakt med mine foreldre, siden mannen min heller vil dra dit og vi er en litt mer avslappet gjeng;-).

Sånne hadde jeg og søskenbarna det med våre besteforeldre og. Alle var ikke like mye hos hver enkelt av de!

Så lenge alle tilpasser seg hverandre og det som er naturlig for de og sine, og det ikke blir gjort merkbar forskjell på barnebarna utover det som er naturlig når enkelte sees oftere enn andre, ser jeg ikke problemet.

Ikke boikott! Da blir bare situasjonen verre.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Altså,svigers har bare sønner selv,men det er han eldste broren til samboer som har ei datter som de favoriserer.

 

Men det er bare att vi er leie av att vi hele tiden skal holde kontakten med de.

Hvorfor gjør ikke de noe...??

De sender jo ikke en mld engang og hører.

 

Slik har det vært i 4 år,og jeg er faktis lei det jeg.

Det eneste jeg forventer av dem er att jeg synest de også kan komme hit,ikke bare vi dit,og att de kan vise litt interesse overfor sine barnebarn.

 

Jeg vil de skal ha ett godt forhold,men vi blir jo rett og slett lei vi også..

 

Hi

[Anonym bruker]

Da ville jeg satt meg ned og snakket med de -sånn som voksne folk gjør og prøvd å forbedre situasjonen. Er ikke sikkert de ser problemet selv...ikke vet jeg.

Men å boikotte de syntes jeg alikevel er litt for dumt.

Ta heller en prat med de, og gjør dere opp en mening om dette er folk dere vil ha noe forhold til eller ikke og stå for det....

[Anonym bruker]

Jeg også mener det,men samboer synest det er leit,og er da redd for att de skal bli sure,men det er jo værre att vi har gått slik rundt så lenge,og att vi nå har kommet til det punktet hvor vi ikke orker mere,og bare venter på att de tar kontakt.

Hu har sagt ting ,og att alt det negative som svigers synest,er det jeg som er årsaken til,for dere må jo skjønne det att det er jo ikke noe feil med sønnen demmes,de er jo så trivelige og høfflige og alt det der,så for min del kunne jeg ha kuttet dem ut,men jeg bor med sønnen demmes og er mor til deres barnebarn,derfor gjør jeg det ikke.

Men når samboer ikke gjør noenting,så blir det heller ikke til att jeg gjør noe..

 

Nei,innser nå att nok er nok og att vi må prate sammen hvis det skal være noen forhold.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er ofte litt forskjell på barnas forhold til farmor og farfar i forhold til mormor og morfar. Det må ikke være sånn, men det høres ut som mannen til HI kan gjøre litt mer for å bedre det i tillegg til at foreldrene hans kan engasjere seg litt mer. Ellers så blir det ikke så mye kontakt, men kanskje det er greit for alle andre enn HI?