Det nærmer seg, og jeg er redd

[hoppla]

Får ikke sove, så fant ut at jeg like godt kan stå opp istedenfor å ligge å vri meg i sengen. Har veldig mange tanker nå som fødselen nærmer seg, og jeg begynner å bli rimelig stresset kjenner jeg. Derfor lurer jeg på om det er noen som kan svare meg på noen spørsmål. Jeg er rimelig innstilt på at jeg ønsker epidural. Men hvordan er det med det, gir de deg det hvis du ber om det, så sant man ikke har kommet så langt i fødselsforløpet at det ikke er nødvendig da..Er så redd for at jeg ikke skal takle smertene og rett og slett på panikk. Den andre tingen som skremmer livet av meg er når jeg skal presse henne ut. Er så redd for at jeg ikke skal klare det, og at hun skal sitte fast og måtte bli tatt med tang eller noe. Litt dumt spørsmål d her, men ser de på forhånd hvis ungen sitter fast? altså slik at de eventuelt ordner at jeg får keisersnitt eller noe? Jeg har prøvd å fortelle min jordmor og lege om at jeg er veldig stresset for denne fødselen, men har liksom bare fått til svar at det er helt normalt første gang, og at jeg bare må ta det som det kommer. Jeg vet jo det jeg også, men nå som det er nærmere og nærmere synes jeg det bare blir værre. Noen som har noen gode råd å komme med, eller erfaring?

[oktoberjentene;)]

Du kan få epidural hvis du ønsker det ja jeg var livredd før første fødsel og var redd jeg skulle få angst under fødsel, men når jeg kom meg på sykehuset og alt var i gang så gikk det så fint.. jeg tok det helt med ro. prøvde bevisst å ikke gire meg opp. bare slappe av i hender og kjeve for ikke å spenne musklene mer i underlivet... lå hele tiden, orket ikke stresse med å opp å gå osv... fikk epidural og det hjalp en del kan ikke så mye med keisersnitt og det du lurte på der.. men vet at de prøver ofte en stund før de går over til det isåfall... kjenner flere som måtte bruke sugekopp. tror det er myyye bedre en å måtte ta keisersnitt

masse lykke til:)

 

Selvom du har hørt dette mange ganger før, så kommer alt faktisk veldig naturlig av seg selv når fødselen er i gang

 

hilsen ei som hadde fødselsangst

[Mamma til lille M&L]

Heeei:)

Jeg er også førstegangs, og gruer meg selvfølgelig også til smertene rundt fødsel (særlig om natten når man ligger og grubler, da blir jo alle problemer 10 ganger større..) Men så snart dagen kommer tenker jeg på alle de "svake" kvinnene som har greid det før meg, flere av de uten smertestillende, og da tenker jeg at dette skal nok gå bra! De som er på føden er profesjonelle, og greier nok uansett å hjelpe deg gjennom fødselen på en fin måte! Så bare prøv å legge bekymringene til siden og fokuser på det som kommer etterpå du;) Da kan du kanskje heller glede deg til fødselen?Lykke til!!

[hoppla]

Tusen tusen takk for gode ord, det hjelper å lese andres tanker og erfaringer. Er liksom så redd for at jeg skal få skikkelig panikk under fødselen, men jeg håper det er helt annerledes når jeg står oppi det. Det er noe med det helt ukjente, som man liksom ikke har kontroll over. Jeg prøver også å tenke på noen mennesker som for meg virker veldig "svake", har vært igjennom en fødsel før meg, og det hjelper faktisk litt. Har tilogmed bedt samboeren min "minne" meg på disse når det står på..he he...Tusen takk for gode ord