Jeg er så sint !

[edvina har fått en gutt]

Hele dagen...Tenner i bånn for hver minste ting. Føler selv at det selvsagt er helt rettferdig, men begynner å lure på om de ikke er meg det er noe i veien med...

 

Har du planlagt noe søndagsmiddag sa mannen min nettopp(jeg har vært sur i hele dag), hva i helv.... svarer jeg, har du planlagt noe middag? Var ikke du på butikken i går? spørr han. Hva i helv.... skal jeg få skylden for at vi ikke har kjøpt inn søndagsmiddag??

 

Må le litt, vi har store problemer om dagen. I tillegg vil svigermor på besøk(ikke min yndling) neste helg(bo). Og han sier i telefonen til henne, ja men jeg må spørre sjefen først, hva helv...som om jeg da kan si nei uten at hun vet hvem som var i mot. Vi planlegger å pusse opp to rom før babyen kommer, det vil si vi må komme i gang...og helgen etter er det bryllup påfølgende helg besøk av søsteren hans med familie. Så jeg svarer, ja hun kan komme dersom vi ikke utsetter oppussningsarbeidet til etterpå. Vi kan ikke vente lenger om det skal bli ferdig. Han svarer at han ikke har planlagt noe for disse helgene, hva i helv.... det har vi vel det vel.

 

For en dag....

[student06]

Godt å høre aat det ikke bare er meg, er også sååå sint, og sååå dårlig form, skulle det ikke gi seg snart nå tro??

 

[.:(HerQ):.]

Slipp det ut! Bare huske på å fortelle gubben (gjerne ett par ganger ekstra) at det kommer av den rare bulende magen!!!!

[HokusPokus&Filiokus]

Så godt å høre det er flere!!

 

Jeg har vært sur på samboer hele helga, og etter å ha tenkt litt på hvorfor, har jeg funnet ut at det er mest fordi han er mann, og ikke vet hvordan det er å være gravid, og fordi han ikke vet hva jeg tenker hele tiden.

 

Han blir nok litt oppgitt og finner på ting å gjøre ute for å la meg være i fred, men da blir jeg jo bare mer sint for at han ikke hjelper meg inne!

 

Stakkars mann.. Hehe.

 

Kan nok klage over alle plager som hører med svangerskapet,

men all ære til mannen som er like blid og glad i oss når vi blir sint for ingenting

 

 

 

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg er også sur som en sitron. Sur fordi sambo er sitt sedvanlige trege selv, og han kaller meg til stadighet en drittkjærring/maskjærring (tro meg jeg ER det da) uten å forstå at jeg ikke greier å styre det selv og at jeg er supertrøtt pga graviditeten (aldri følt meg så utslått før).

 

Har også et horn i siden til svigermor som (istedenfor å si gratulerer) lirer ut av seg "Dette kommer til å bli for vanskelig for dere, men vi skal hjelpe til!" når spiren er annonsert. Er jeg liksom en udugelig mor? er jeg så invalid at jeg ikke greier å være 2 barnsmor? (eldste er UFATTELIG rolig og snill). Det er hundrede gang jeg sitter igjen med følelsen av å virkelig bli betraktet som en hjelpesløs unge, og tusende gang jeg måper av hvor lite hun tenker igjennom hva hun sier. Jeg har sterke meninger, men liker ikke å såre, så jeg holder kjeft og tar imot isteden.. Nesten lyst å gå fra sambo pga moren hans, men jeg ønsker at mine barn skal ha et like godt forhold til sine besteforeldre som jeg hadde, og derfor bare nikker og smiler jeg....

 

 

Sorry, jeg kapra tråden din...

[edvina har fått en gutt]

tråden er ment for å kapres:)

[MiLady]

Jeg trur vi med rette vi kan lire av oss til gubben, at det er din skyld at vi befinner oss i denne hormonelle krigssonen.

Vi gjør jo vårres beste for å være blide og glade og ha overskudd til å lage middagen, ta klesvasken, ha vært på jobb osv osv. Og når det renner over oss så er det ikke bestandig vi skjønner hvorfor vi blir så sinna, tar til tårer og slike ting.

Når jeg får disse hormonelle anfallene så er gjerne gubben borte, eller så greier jeg bare ikke å blåse ut til ham, for jeg er rett og slett redd for å kaste ting etter ham. Hadde det f.eks vært en stekepanne på stubordet lett tilgjenelig så e jeg sikker på at den hadde fløgge etter ham og sikkert en hel del andre ting. For til tider virker det som om de forventer at alt skal være i den skjønneste orden i hus og heim, forventer at middagen skal stå på bordet, klærn være bretta og i skapet. Og når man ligger på sofaen og er dårlig/sliten og håper at gubben kan ta i et tak så er han borte vekk, og man ligger på sofaen og små irritere seg og man kjenner at denne bobla av sinne e på tur til å eksplodere... Så ligger man der å forbanne både den eine og den andre opp og i mennte, og lurer på om gubben er et lite barn som må dirrigeres/mases/kjærebe til å gjøre litt husarbeid, at han ikke har en hjerne han kan tenke med å kanskje ta i et tak uten at man må mase for å få gjort noe. Det er jo sliktsom å gå rundt å mase på gubben hele tiden...

[Hegeveronica]

hehe jeg må flire av dette. tror vi fleste er i samme situasjon for tia, vi blir sliten og klar , men samboern vi klarer det samme som tidl.

samboern lurte på om jeg kunne stable opp ved som vi fikk inn i huset i går, trodde han hadde blir helt tullerusk, men kan tro svigermor eksplodert nesten da han sa at jeg som var hjem kunne gjøre det.

 

[Gjest]

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ nå ble jeg glad!! bare så trist at det er for sent.. for jeg kastet ut sambo i forrige uke i ubegrunnet raseri.. og han flyttet.. har ikke snakket sammen siden og imorgen flytter han inn i ny leilighet.. men får håpe vi kan snakke sammen snart så jeg kan få forklart han at jeg er sint i alle retninger om dagen og at det ikke har noe med han å gjøre, men formen og kulen på magen

 

go klem til alle som er litt sinte om dagen!!

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Jeg måtte le av det første innleget siden jeg tenner for minste ting her om dagen. Vi har en snuppe på 11 mnd som elsker sin mor og pappa er ikke akkurat yndlingen selv om han prøver så godt han kan. Det går greit så lenge jeg er i huset, hvis jeg går til butikken for 10 min så hyler hun bare hun merker at jeg er borte og når jeg kommer er han gjennomvåt av svette Da tenner jeg at jeg ikke skjønner hvordan han ikke klarer å roe henne ned osv osv.... Synes han har vært utrolig tolmådig siden jeg ble gravid og jeg har sagt det til han men han sier at det er bedre å ta imot ikke fortjent kjeft fra meg enn å hisse meg opp enda mer. JEG ELSKER HAN OVERALT PÅ JORDA og tror jeg må kjøpe han den størrste pappagave når gutten hans kommer i februar (kanskje jeg føder til 30. årsdagen hans i februar).

 

Tror nok vi må klemme de mannfolka litt oftere og si at vi er glad i dem siden de må tåle ganse mye i 9 mnd.