skammer meg litt...

[Anonym bruker]

Jeg blir så vannvittig misunnelig på de som blir gravide med en gang de begynner å prøve. Det er jo bare dumt, burde jo være glad for dem. Men jeg tar meg selv i å ønske at alle skal få vite hvordan det er å slite litt... At det ikke bare er å få barn når man vil...

 

Folk maser og maser. Ingen vet vi prøver, og vil ikke si noe, men det er så irriterende når folk hele tiden spør når vi har tenkt å få neste barn.

 

Beklager klage innlegget mitt. Måtte bare få det ut.Kanskje jeg kan få ut litt negativitet og heller fokusere litt på det positive ved dette her :-)

 

[*En jente, en til i vente?*]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i innlegget ditt.. , det er fint at noen setter ord på det jeg tror veldig mange prøvere kjenner. Det er ikke lett å være i motgang og se alle som klarer og lykkes så lett. Jeg føler jeg er litt dårligere enn alle andre, samtidig vet jeg hvor heldig jeg er som får høre om alle de fantastiske historiene om at nye barn kommer til verden hele tiden og hvor heldig jeg er som har folk som vil dele disse studene med meg.

 

I forhold til folk som maser så har jeg ikke gode råd, men jeg tror jeg ville sagt at det har ikke dere noe med, eller bare sagt.. Vi får se etterhvert, vi tar det litt som det kommer..

 

deilig å få ut litt negativt! Så skal jeg krysse fingrene for deg å håpe spiren snart sitter!

 

 

 

[Anonym bruker]

Forstår at det må være irriterende når folk maser. Slik hadde vi det også. Jeg og mannen min har vært sammen siden vi var 14 år. Helt fra vi var rundt 18 år begynte naboer, slekt og venner å mase om vi ikke snart skulle ha barn og/ eller gifte oss. Jeg ble dritt lei. Vi hadde ikke tenkt å ha barn så tidlig, men etter mange år med mas sa jeg til dem: "Har du noen gang tenkt på at vi kanskje prøver å få barn?" (Vi hadde ikke prøvd da, men i frustrasjonen så bare buset jeg ut med det). Folk ble svar skyldig og fikk dårlig samvittighet. De unnskyldte seg til oss og de sluttet å mase (endelig etter 10 års mas). Da sa jeg at vi hadde ikke prøvd, men var lei alt maset. Ca.2 år etter maset sluttet (vi var da 30 år) ble jeg gravid ved første forsøk (beklager hvis du syntes eg gnir salt i såret). Da var det ingen som spurde om jeg var gravid, selv og jeg la på meg og ikke gikk på fest. Skal si de var overrasket da vi fortalte det. 7 mnd etter at vi fikk første mann var jeg gravid igjen og skal ha i mars 2009. Ingen hadde begynt å mase om vi skulle ha nr.2 og de ble svært overrasket igjen.

 

Råd: Hvis du synes maset blir i det meste laget kan det være lurt å si at dere prøver å få barn og at dere er leie av alt maset. Jeg er sikker på at maset da vil stoppe og at dere vil føle et mindre press fra venner og kjendte.

[Anonym bruker]

Hvis folk maser, sier du bare at enkelte ting kan ta litt tid, eller at dere jobber med saken. Og at du ike vil snakke om det.

 

Du kan også si at det kommer nok en baby til, men at dag og time ingen vet!

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte! En av mine kolleger fortalte stolt at hennes datter skulle ha barn- og la til at datteren hadde sagt:" Og det var jo sååå lett å bli gravid, ble gravid med en gang, jeg. Skjønner ikke hva folk maser om!" Hvorpå jeg foreslo at hun kunne fortelle det til min venninne som slet i tre år før de fikk kunstig inseminasjon- "det var jo ikke det hun mente" sa kollegaen da. Nehei, hva mente hun, da?

Folk er så tankeløse når de spør og graver om sånne ting. Bare si du skal ringe dem når det er noe å fortelle, det pleier å stoppe kjeften på de fleste.

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener.jeg ville ha svart folk som spør og graver at det er ikke like enkelt for alle å bli gravide,så slutt å spør,presset blir bare større! si til dem at du skal si ifra om det blir noe, de må da skjønne at dere har behov for å være litt i fred!