Kan noen reflekterte damer gi sitt syn på min situasjon..? (langt)

[Anonym bruker]

Si dere gjerne uenig og kom med råd. Men er alt for sårbar til frekke bemerkninger.

 

Har vært sammen med min mann i 9 år. Og i disse årene har jeg hatt det veldig fint og til tider vært veldig ulykkelig.

 

Av person er vi temmelig ulike. Han er utadvendt, elsker oppmerksomhet, liker å ha mye flotte ting og være flinkest. Men han er også en god lytter. Folk liker å være med han. Men han er kjent for å være hard i klypa når det trengs og gjør krav på det han vil her i livet. Men som sagt godt likt og en person mange ser opp til.

 

Jeg er litt "ynnskyld at jeg er til" type. Vil helst ikke være andre til bry. Selger ting heller litt billig for ikke å få klage (mannen min sier jeg ikke eier foretningssans). Men jeg er sosial, stiller opp for venner og håper jeg blir betraktet som en morsom og grei jente.

 

Til problemet. Min mann bahandler meg ofte som en prinsesse. Andre og jeg selv i perioder synst jeg er heldig.

Men, noen ganger går det en faen i mannen min. Det kan begynne i en bagatell. Men da virker det nesten som han er drita lei av å være grei kar og må tømme en mental septiktank.

Nå hadde han et utbrudd på fredag. Vi har 3 små barn ganske tett. Vi er blitt enige om at jeg skal ta permisjon noen år for å passe de hjemme. Dermed lite voksenkontakt. Prøver å treffe litt venninner på dagtid. Men begrenser seg litt med flere unger. Og får lite grønt lys til å stikke ut aleine på kveldeneSå fredag håper jeg kan være en kosedag med god mat, litt vin og sex etter en travel uke. Uten TV som jeg ikke er så glad i å se på.

Men nå fredag satte han seg rett inn i tv-stuen og så Grossvold etter middagen. Jeg satt igjen i andre stua og ble litt skuffa. (Jada..barnslig Men jeg ville ha kos, voksenkontakt og sex. Så jeg spurte om vi ikke kunne kose oss litt. Da brøler han at han gidder faen ikke varte opp meg hele tiden. At jeg bare tenker på meg selv. Og han ikke gadd å bruke kvelden med meg. Han ville være i fred og se på tv. Jeg ble skikkelig lei meg. Blir såret av at han etter en uke uten å vært med meg kaller en kveld med meg for "oppvarting".

Og neste dag var han avvisende og hatsk. Så kommer angsten min. Når han er i det humøret bruker han makt. Han vet godt at jeg er hjemmeværende med tre unger og han har god inntekt. Han truer ofte med å skille seg om han ikke får viljen sin. Og jeg går hver gang med den gnagende angsten for at han skal stikke fra oss. Når han er sint kan han brase på dør. Enten stikke på byen eller kjører seg turer jeg ikke aner hvor. Ene gangen dro han på en flere dagers skitur på Geilo og sa han var ferdig med meg. Han blir helt svart av raseri og viser hat for så gjerne for noen dager siden sagt han elsker meg over alt på jord.

 

Merker jeg blir sliten av dette. Kan jo legge til at jeg slett ikke er perfekt. Men hvorfor elske meg så intenst for så bli så til de grader rasende på meg?

 

Han kan få slike byer 5-10 ganger i året. Så ikke så ofte. Og han er grei mellom utbruddene. Den mannen er jeg glad i. Men akkurat er jeg bare trist. Jeg hater han når han er sånn. Og hater meg selv for at jeg kanskje har skyld i det og for at jeg ikke har ryggrad nok til å greie meg aleine med 3 små unger. Etter å hatt en myndig mann som har lagt mye til rette for meg og som vet jeg er alt for avhengig av det livet vi lever nå

 

 

[overkill]

Umiddelbart tenker eg at maktbalansen i forholdet dykkar er skeivt. Slik blir det dessverre veldig ofte når den eine er heime med born medan den andre jobbar. Han verkar ikkje til å ha stor respekt for deg når han kan behandle deg på denne måte. Det betyr ikkje at han ikkje er glad i deg, men kanskje at han ikkje er vant med å møte motstand frå deg, og dermed kan ta ut all sinne og frustrasjon på deg.

Hadde eg vore i ein slik situsajon hadde eg nok skaffa barnehageplass og begynt å jobbe. På den måten hadde eg følt eg hadde hatt kontroll over eige liv, og hatt den tryggleiken det er å vite at eg kunne forsørge meg sjølv om det skulle bli naudsynt.

Alternativt kan du jo diskutere med han om det er slik at han vil du skal vere heime med felles born. I tilfelle hadde eg krevd at det som var tilovers av inntekter etter at felles utgifter var betalt, skulle fordelast likt mellom dykk. Dette for å "symbolisere" at innsatsen dykkar er likeverdig.

[Anonym bruker]

Heilt einig med Mallefisk.

 

Trur også eg hadde blitt litt redd om mannen min hadde fått slike utbrot. Ikkje for at eg var redd for at han ville forlata meg, men ein veit jo aldrig kva ein så sinna og uforutsigbar mann kan gjera. Det han gjer der er psykisk/ mental vald.

[*En jente, en til i vente?*]

Mallefisk sier veldig mye bra. Du kan ikke forsette å leve slik hvis han truer deg slik. Hvis du tenker etter så er 5-10 ganske mye og hvis han er sur da i 2-3-4 dager kan du jo tenke deg hvor mye han faktisk er sur og hvis du så legger til all den tid du bekymrer deg for at han skal bli sint så går jo dette veldig utover deg og din livsglede vil jeg tro. Jeg skjønner godt du er glad i han og det er jo en grunn til at man forelsker seg og får barn sammen, han må bare rett og slett få opp øynene. Skaff deg barnevakt en ettermiddag og sett deg ned ved middagsbordet og snakk til han og si du ikke føler at du har det bra og at dette skyldes at du ikke føler han setter pris på det du gjør hjemme for deres barn og hjem. Skriv ned noen punkter for deg selv om hva du ønsker å komme ut av situasjonen med, 2 jentekvelder ute i måneden, kanskje en time på et senter alene i stedet for en jentekveld. Hva gjør han hvis du truer med å dra? Vil han da la deg dra, eller vil det gå opp for han at han kommer til å savne deg. Viktigst av alt er å ta denne samtalen når han er i en god periode hvor du vet at det kommer til å treffe han.

 

Jeg har hatt noen runder med min samboer på mye av det samme, han er ikke aggresiv men jeg har følt han overser mer hver eneste kveld, bare ser på tv og legger seg uten å prate, kose eller bli enige om tvprogrammet :-) Jeg har tatt opp alt med han og han prøver å forbedre seg samtidig som jeg prøver å ikke klage. Her er jeg student og han jobber 100% så jeg har følt han tror han bidrar mer til vårt hushold. I forhold til penger betaler jeg regninger og han alt annet så det går ganske bra, selvom han er flink til å kjøpe seg ting selvom jeg sier vi har dårlig råd. Bare dytt på, man må ta støyten hvis den kommer for man har ikke godt av å leve med noen man ikke klarer å slå seg ordentlig til ro med.

 

Hvis du vil kan du godt sende meg en melding :-) Jeg forteller gjerne mer om hvordan jeg "ryddet" opp i hjemmet..