mor_til_sinnataggen1 Skrevet 14. september 2008 #1 Skrevet 14. september 2008 Jeg har ei jente på 11 år, som bare er stygg i munnen. Svarer oss stygt, smeller i dører og skriker og bærer seg. Vi har prøvd alt, uten å lykkes. Faren sier at inne hos ham, er hun ikke sånn. Hun har nesten ingen venner på skolen, fordi hun er sånn der også. Hva skal vi gjøre? Naboene her har også begynt å klage, og er veldig lei denne oppførselen. Noen som har noen gode forslag?
Deidei Skrevet 14. september 2008 #2 Skrevet 14. september 2008 Hei.. Høres ut som om det er noen som gnager henne her... At hun da lager et skuespill som kamuflerer at hun kanskje har noe i tankene.. Jeg har selv ei 11 år gammel jente som ikke er sånn hos oss, men hos faren sin. Her kom det ut at hun ikke trivdes såå godt hos han, men hun drar dit pga lojalitet til han. Han er selv litt stor i munnen og slenger til henne da, så hun vil jo hele tiden ikke virke dårligere enn han. Men så fort hun kommer hjem til oss så er hun kjempesnill og hjelpsom.. litt pubertetsfakter har hun jo.. Detter er bare hva jeg har erfart.. Jeg kan jo ta helt feil i ditt tilfelle.. Kanskje en prat med skolen? Få de til å hjelpe dere? Kanskje hun trenger å prate med noen? Eller så er det bare tenåringsopprør og puberteten.....? Har hun vært sånn lenge????
mor_til_sinnataggen1 Skrevet 14. september 2008 Forfatter #3 Skrevet 14. september 2008 Hei, ja hun har vært sånn lenge. Har vel vært sånn siden jeg og faren gikk fra hverandre i 2002, er bare at det har blitt værre med årene. Skolen har også tatt affære. De har laget et opplegg for henne der, og ppt og bup er inne i bildet. Så vi får håpe at det hjelper på sikt. Hun er ikke sånn hos andre heller, bortsett fra når jeg er der. Har spurt om jeg har gjort en feil, men da bare sier hun nei. Jeg kommer ikke innpå henne lenger. Og nå utover som det er så viktig i forhold til puberteten og slik.
Deidei Skrevet 14. september 2008 #4 Skrevet 14. september 2008 Uff, ikke lett dette. Noen ganger skulle man virkelig ønske disse barna kommer med en bruksanvisning.. Høres litt ut som om hun på en måte straffer deg for at dere ikke bor sammen (du og faren). Men jeg er nok helt ute på bærtur.. Jeg har ingen utdannelse innen dette... bare egne erfaringer.. Min datter var ganske bitter på meg i noen år etter bruddet med faren. Men jeg fikk henne til å forstå at det måtte bare bli sånn og at det var myyye bedre å ha en glad pappa med sin kjæreste og en glad mamma med sin kjæreste enn å leve sammen med masse bråk.... Hun forsto det tilslutt, men det var vondt når det sto på som værst... Men jeg syns du er på rett spor og får faglig god hjelp... Jeg vet ikke mer hva jeg skal si... Ønsker deg bare masse lykke til, og håper dere løser det så hun også får det godt med seg selv...
metaMORfose Skrevet 15. september 2008 #5 Skrevet 15. september 2008 Det er greit å ha vonde følelser, men det er ikke greit å handle via stygge ord, smelling i dører osv. Selv om de er 2 eller 11 eller 16, så må vi ikke tillate slik oppførsel fra barn. Dette er kanskje en tøff beskjed, men antakelig gjør hun det hun gjør fordi hun kan. Du sier at du har prøvd alt uten å lykkes, men dere har antakelig ikke holdt ut lenge nok. Et tips kan være å snakke med faren hennes og la ham fortelle hva som blir konsekvensen der, dersom hun oppfører seg dårlig. Hvis det er så alvorlig på skolen også, så må dere få i gang et samarbeid med skole og ppt. Det er viktig å få tatt dette så fort som mulig, for det blir vanskeligere jo eldre hun blir. Hold linja, vis at du mener det du gjør uten å kjefte. Vær konsekvent, helt og fullstendig firkantet konsekvens. Ignorer stygge ord og hekt av dørene hun smeller med. Hun kommer til å skjønne at du mener business ganske fort. Det er også viktig at du gir masse positiv oppmerksomhet når hun er grei og oppfører seg bra. Ikke la henne være "i fred" for gode tilbakemeldinger når alt går på skinner. Skriker og bærer hun seg så ikke gi henne respons. Antakelig har hun kommet inn i en vond spiral der hun velger den negative oppmerksomheten, fordi det er sånn det har blitt. Sett deg ned med henne og forklar hvordan det blir fra nå av. Kanskje hun kan bo hos faren en stund? Sett barnet i fokus, så er det ikke så vanskelig å ta det valget.
metaMORfose Skrevet 15. september 2008 #6 Skrevet 15. september 2008 Beklager - jeg har oversett et av svarene dine! Bare glem det jeg skriver om skolen, det er veldig flott at skolen har tatt affære. Benytt deg av ressursene på skole, ppt og bup. Det er mye fantastisk god kompetanse der. Sender over en gooooood klem! )))))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå