Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #1 Skrevet 14. september 2008 fader for noen sutre unger det er..
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #2 Skrevet 14. september 2008 Snakker du av egen erfaring? At du selv var en skikkelig sutrete unge da du var liten?
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #3 Skrevet 14. september 2008 Jeg vet av mange sutrete gutter også jeg:) (Jeg har bare gutter, skulle gjerne hatt ei jente, men dvs at vi må prøve engang til, og det er ikke aktuelt. Men så skal det sies, om det hadde blitt gutt nr. 4 hadde vi blitt like glad, uansett:)
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #5 Skrevet 14. september 2008 jeg var sutrete,og det var du også,også resten av jenteunger er det. ugh,sier jeg.
malingus Skrevet 14. september 2008 #6 Skrevet 14. september 2008 Jeg her en jente og hun er verdens mest tålmodige, snille, blide og tillitsfulle person! 10 mnd og aldri noe problem med barnepass, hun lager ikke noe nummer ut av det! Og hun spiser alltid godt -uansett hva hun får eller hvem som mater henne. Sjarmerer alle og sutrer svært lite! Slik har hun stort sett alltid vært! Mens en venninne av meg derimot, har en gutt som er like gammel som jenta mi. Han har hele tiden vært utrolig sutrete, skeptisk til andre og virkelig hengte i puppen hennes. Hun må fortsatt amme han i søvn, sove sammen med han, skriker hele tiden når de er ute i bilen og må underholdes. Så jeg vet ikke helt jeg HI...
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #7 Skrevet 14. september 2008 bare vent til ungen din blir litt over året og ut tenårene,da merkes det. haha
elize m/3 prinsesser & 1 prins Skrevet 14. september 2008 #8 Skrevet 14. september 2008 ungene blir vel ett resultat av foreldrenes oppdragelse?! Har du en sutrete unge så skyldes det vel at ungen er vant med å få viljen sin ved å bruke 'den sure tonen' Har selv verdens flotteste, skjønneste, blideste, høfligste, mest positive jenter på 5 og 7 år. Og ja, det er noe alle sier! Aldri vært noe problem med barnepass osv. Og når besteforeldre eller oldeforeldre da leverer de tilbake sier de alltid at det har vært en fryd å passe de, og det har det vært fra de var små og begynte å dra på overnattingsbesøk. (1-2 år.) Feks på fredag hadde mannen guttekveld her. Jeg var hos ei venninne og jentene var hjemme med ham. Da hadde flere av mannfolka ( som forøvrig har barn selv) kommentert at jentene er så blide og høflige. ' de sutrer jo aldri' var det en som hadde sagt. De hadde spist sammen med mannfolka, og virkelig kost seg med all oppmerksomheten. Alltid en hyggelig tilbakemelding å få!!!
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #9 Skrevet 14. september 2008 Veldig uenig i at alle sutrete barn kun er et resultat av oppdragelsen de har fått. Kjempebra at du har så flotte jenter, men ikke si at det er KUN din fortjeneste, og at vi som har sutrete barn er skyld i det selv! Barnet vårt har aldri fått viljen sin ved å sutre, det har vi vært veldig konsekvent på. Mennesker har forskjellig personlighet, noen barn er mer sutrete enn andre og noen er blide.
Tommage♀♂ Skrevet 14. september 2008 #10 Skrevet 14. september 2008 Stakkars lille HI, trodde du at personligheten er basert på kjønn du da? Min frøken på snart 3 er stille og rolig, beskjeden og ikke særlig sutrete. Kompis på 1,5 er mammadalt, sutrete, sinna og sta. Og de har fått samme oppdragelse, så det argumentet stemmer heller ikke. Hvis du ser litt lenger enn din egen nesetipp lærer du kanskje å tenke før du plumper ut med ting du ikke har peilig på
hit og dit Skrevet 14. september 2008 #11 Skrevet 14. september 2008 Unger sutrer dersom dei får respons på det av foreldra. Om jenteforeldre er meir ettergivande veit eg ikkje. Sjølv har eg ikkje erfart at jenter sutrer meir. Kjenner ganske få sutreunger generelt, og dei som er det har foreldre som skjemmer dei ut eller ignorerer dei.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #12 Skrevet 14. september 2008 Må si mange av dere er ganske naive hvis derer tror at kun kjønn eller foreldra avgjør om barnet sutterer eller ikke. Barnet har en egen personlighet og går gjennom forskjellige faser, hvor de kan suttre mer eller mindre. dette er jo veldig individuellt og mange tester ut grenser. Og hva definerer man som suttring? Hvis jenta mi faller å slår seg, så skal hun få lov å gråte. Det er viktig å annerkjenne barns følslser. men det kan ofte være situasjoner hvor man suttrer for mindre, men synes det er skremmende med foreldre som tror at de skal herde barna sine ved å kjimse av det når de gråter. Og da mener jeg ikke at man skal være ettergivende, men man må da få lov til å bli lei seg uten at man får viljen sin. Voksne må da tåle å høre på litt suttring mener nå jeg. Det er sånn de finner ut av hva som er rett og galt. Jeg ville vært mere bekymra om barnet mitt bare hadde vært snill og aldri gjorde motstand. Jeg er stolt over den lille sta og bestemte jenta mi som skal teste mora si heletiden! men for all del...kjenner mange gutter som er sånn og. Men tror nok at vi voksne er mere ettergivende mot jenter enn gutter ja. Samtidig som vi ikke lar jneter være litt "bøllete". Da er de plutselig problembarn., mens guttene er jo bare gutter og utagerende...jaja tror nok ikke problemstillinga er så lett nei..
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #13 Skrevet 14. september 2008 Glad jeg ikke har GUTTER fader for noen bråkete, rampete, uforsiktige, utålmodige unger det er..
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #14 Skrevet 14. september 2008 Er glad vi har ett barn!! sitte slik å argumentere for gutter og jenter.. ver glad dere kan få barn iheletatt. tenk på de som ikke får barn,eller sliter for å bli gravide. De er vel samma ka kjønn de har!!!!!!!!!!!!
Mamsen86 Skrevet 14. september 2008 #15 Skrevet 14. september 2008 Hahaha, dummeste jeg har hørt :-) Alle barn er forskjellige da, dumma :-) Noen er bråkete og rampete, andre er stille og rolige. Enkelte er alt i ett. Både gutter og jenter! :-) Jenta mi er ei skikkelig jåle, med vesker og neglelakk. Hun elsker å leke med sminka mi, elsker å pynte seg.. Syntes det er skikkelig koselig, jeg :-) Samtidig klatrer hun, bråker og er bajass. Perfekt blanding ;-)
hit og dit Skrevet 14. september 2008 #16 Skrevet 14. september 2008 Klart det ikkje er foreldra aleine. Foreldre med sutrete unger har meir arbeid å gjer i forhold til å minske sutrenivået enn foreldre med unger som skriker for å få viljen. Foreldre med unger som skriker for å få viljen har meir arbeid på det området enn dei med sutrete unger. See? Ei vennine hadde ei sutrete jente, og ho var fantastisk når det gjaldt å få slutt på det. Ho anerkjente at ungen ville noko, men jobba med å få ungen til å sei det uten å sutre. Funka som berre det, og ungen sutrer ikkje meir. Gråt er definitivt ikkje sutring, meiner eg
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #17 Skrevet 14. september 2008 Eplet faller sjeldent langt fra stammen. Med en så sutrete mor som deg er jeg sikker på at dine barn kommer til å bli like sutrete (uansett om de er jenter eller gutter).
prebs Skrevet 14. september 2008 #18 Skrevet 14. september 2008 Gutter gråter mer, viser forskning. I tillegg viser forskning med all ønsket tydelighet at barn (av begge kjønn) gråter MER hvis de ikke får respons på gråting av omsorgspersoner. Det er mildest talt en seiglivet myte at barn blir bortskjemte av å få oppmerksomhet på gråting - eller at det angivelig er så bra for lungeutviklingen (!) Unntaket er ved leggetid, hvor man må akseptere litt gråting før barnet "faller til ro". Dette ble litt på siden, men...
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #19 Skrevet 14. september 2008 Jeg har kun jenter og ingen av dem er sutrebarn. Nå vet jeg jo at barn har sin egen personlighet når de kommer til oss og at vi som foreldre kan oppdra og lære dem mye, så jeg regner med at vi har gjort noe riktig samt vært heldig med genene;-D
Northernlights Skrevet 14. september 2008 #20 Skrevet 14. september 2008 Jeg har 2 jenter og 4 gutter, og det har vært dagsformen, ikke kjønnet, som avgjorde sutringa her i gården.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #21 Skrevet 14. september 2008 Synes bare synd på de barna som blir oppdratt med mors forutinntatte holdninger om stereotyper innen begge kjønnene. Hva med guttene H.I: tydeligvis har, må de være "tøffe" og "usutrete" siden de er gutter og mor forventer det. Ja, ja, det straffer seg vel når de er voksen og må gå i terapi, grunnet mors forventning av undertrykkelse av følelser. Hilsen mor til barn som får lov til å vise hva de føler, uavhengig av kjønn.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #23 Skrevet 14. september 2008 Haha, heeeelt sikker på at HI bare er supersjalu på alle som har jenter, og ønsker seg mest av alt ei lita jente;)
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 14. september 2008 #24 Skrevet 14. september 2008 jeg har 4 gutter og 1 jente.. merker ikke store forskjellen der altså... men nå er hun bare 11 mnd, mulig det forandrer seg.. men hva betyr det da?? hun er nå jenta mi fordi..))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå