hvorfor må fedrene "spørres" om å stå opp med barnet?

[neste*gang]

Meg og med mange jeg har lest om sliter med dette... men det som har slått meg er at barnefaren må spørres hvis han skal stå opp med barnet om morgenen?

 

Er det riktig? var vi ikke to om dette barnet og er det ikke en selvfølge at faren likegodt kan stå opp om morgenen som mammaen uten spørsmål?

[~sjiraff~]

Det er nok ikke alle barnefedre som må spørres om å stå opp.

 

Men jeg tror at det kan bli en vane. I mange tilfeller er det mor som er hjemme mesteparten av permisjonstiden. Dermed er det hun som tar barnet/a på morgenen mens far drar på jobb. Dette henger vel kanskje etter?

 

Vet ikke jeg. Her er det stort sett alltid jeg som står opp. Sånn må det bare bli pga min kjærestes arbeidstider og ikke minst mengde. I tillegg har han et større søvnbehov enn meg. Det tilhører sjeldenhetene at han står opp, men han har gjort det uoppfordret en gang i blant.

[aomeg]

Bank i bordet jeg er heldig.Er som regel han som står tidlig opp med gutten vår.Rett og slett fordi han liker tidlige dager.Men hvis han vil sove "lenge (9-10) så er det såklart ja.Som regel står vi opp på likt også.Så det finnes faktisk ålreite løsninger på dette.

[~sjiraff~]

Kan jo legge til at barna våre sover forholdvis lenge som regel så det er ikke noe pes å stå opp. I dag våknet keg 0840 av at junior skravla, da var ikke snuppa våken ennå.

[Gjest]

Jeg tror det sjiraff sier om permisjonstiden, gutta må læres opp etter dette rett og slett. Så lenge mannen min gjør det uten sure miner når jeg sier det er det greit synes jeg.

[solstråle69]

Det som forundrer meg, er at det må være fryktelig mange som ikke kjenner mannen de får barn med?

 

Eller er det bare meg som har en mann som ikke har forandret seg etter at vi har fått barn? Eller er det så mange som ikke aner hva det vil si å få barn?

 

 

[Bring_it_on!!:))]

Her så spør vi sjelden sånn sett.. Vi deler som regel 50/50 når vi begge er hjemme.. Eller vi står begge opp tidlig hvis han ikke våkner midt på natten da.. Og andre ganger så vet vi at den andre kanskje er mere sliten en vanlig og står opp 2 dager uten og spørre pga vi vet at det går den andre til gode andre dager .. =)

[Libido-]

Her stemmer det ikke. Mannen min er flinkere å stå opp enn meg.

[*Anonymus Maximalus*]

her er det enten mannen som står opp med barna, ellers står vi opp sammen. Han har mye mindre behov for søvn enn jeg. Og han liker å stå tidlig opp.

Men ungene er stort sett aldri våkne før 8 da.

[Torpekjærringa]

Jeg er nok heldig med min mann ...på flere måter ) men en av dem er at han er A menneske , (jeg er B de lux) så jeg sover stort sett alltid lengst i helgene .

Spør han når ungene roper om han vil sove mer - men han svarer alltid : sov du, jenta mi )))

 

[kokosyklus]

Mannen min er B menneske DELUX og kan virke våken og gjøre de rareste ting. ha ha ha!

Vi avtaler kvelden før hvem som skal stå opp med snuppa eller om vi gjør det sammen. Når hun våkner og det er hans tur er han lys våken med en gang ( nesten ) he he!

Når han kommer hjem fra jobb spør han når hun spiste sist og om hun trenger ny bleie før kvelden.

 

Dette er ting vi diskuterte under svangerkapet og ble enige om.

 

 

 

[Alba44]

Min må ikke bes om å stå opp.

Det klarer han fint alene

[dama]

jeg kysser marken han går på!!

han er heldigvis et selvstendig, ansvarsfullt, reflekterende og oppegående menneske!!

og både han og jeg har familien vår som førsteprioritet!!

 

vi er bestekompiser, og han vil mye heller være sammen med meg enn å farte rundt med gutta, synes jo det er hyggelig med gutta også av og til, men vi er hovedsaklig sammen om det meste..

 

og så koser vi oss om morgenen sammen, og han koser seg med unga hver dag..

 

[Gjest]

Ja det der er merkelig. Eller når noen sier til meg at: "kan du ikke være med da, så kan pappaen sitte barnevakt." Som om man sitter barnavekt for sitt eget barn liksom.

[*smula*]

I ukedagene står vi opp samtidig, for da skal vi på jobb begge to. I helgen står vi opp hver vår dag. Avtaler på fredag hvem som skal stå opp hvilken dag, så slipper vi å diskutere det på lørdag morgen, for begge har jo lyst til å sove lenge egentlig. Ingen problem med det her. Men jeg vet at han gjerne ville sovet lenge begge dagene i helgen, men det har aldri vært noe spørsmål her.

[~Milly~]

Det stemmer ikke her hvertfall.. Han står opp med henne minst like ofte som meg, både i helger og ukedager, og jeg trenger selvfølgelig ikke spørre om det! Det skulle da bare mangle, hun er da vitterlig like mye hans datter som min, og derfor like mye hans ansvar!

[Gjest]

Nja, jeg er ikke enig. Mannen min står uoppfordret opp med barna i helgene.

 

Heldig, vil kanskje noen si. Selvfølge, mener jeg. Vi var da to om å få barn?

[mamma-til-4]

På ukedagene er det jeg som står opp med ungene.

Ofte har mannen dratt på jobb når de skal opp uansett....

I helgene så lar jeg faktisk mannen sove lenger ganske ofte.Dvs at jeg står opp med ungene da også.

 

Den enkle grunnen til dette er at han jobber så vannvittig mye at jeg synes han kan få lov til å hvile ut når han har muligheten faktisk.

 

Nå er det slik at han jobber ofte 3 av 4 helger i mnd da,så han er borte en del fra oss.

At jeg lar han sove lenger på morgenen når han har mulighet er vel min måte og takke han for at han står på som han gjør for at familien hans skal ha det bra,nå i en periode som det er litt tøfft økonomisk.

 

Når den perioden er over:les:neste år: så vil jeg nok også ha et ønske om å sove litt lenger innimellom.Og det vet jeg at han ikke ser på som noe problem.

 

Jeg gidder liksom ikke stå på den om at vi har laget barn sammen så lenge han ofrer så mye som han gjør for oss.Så må jeg stå opp kl 07 hver dag da.....So?

[Hegemor og Marcusgullet]

Midt oppi alt dette om udugelige barnefedre som ikke gidder å stå opp med ungen, så må jeg bare fortelle om min forlovede. Da lillegutt var nyfødt så pumpa jeg meg før jeg la meg på kvelden og satte en flaske mm i kjøleskapet. Slik at da lillegutt våknet for mating første gang så var det forloveden min som stod opp med han og ga han flaksen med mm slik at jeg fikk sove noen timer sammenhengende. Nå som lillegutt har blitt større (11mnd) og ikke er så interessert i pupp lenger, så spør faktisk forloveden min, helt av seg selv, om jeg vil sove ut litt i helgen eller en dag jeg har fri. (vi jobber begge to). Alle menn skulle vært sånn:o). Lager mat, vasker hus og klær gjør han også;o)