Deprimert eller bare sliten?

[Anonym bruker]

Jeg er helt utslitt for tiden, det eneste jeg vil er å sove, og jeg gruer meg sånn til å gå på jobb at jeg griner hver eneste dag før jeg går. Trives ikke noe godt i jobben min, men det er vanskelig å finne en ny jobb, føler jeg kommer lengst ned i bunken pga livssituasjonen min med en liten gutt og i "faresonen" for å ville ha flere barn om ikke så lenge. Det er jo klart det er slitsomt å være mamma til en vilter krabat på 10 mnd, men jeg begynner å lure på om dette kan være mer enn som så. Her vi bor kjenner jeg ingen, det er et lite sted og derfor ingenting som skjer så jeg får sjansen til å bli kjent med andre. Er innflytter, så jeg har heller ikke familie eller andre venner rundt meg, og jeg savner dem veldig... Var sykmeldt nesten hele svangerskapet, og har derfor vært mye alene, både da jeg gikk gravid og nå alene med sønnen min. Pappaen tar jo sitt, men han er på jobb og ofte veldig sliten når han kommer hjem, og da er det jo snart kveld og leggetid. Vi har alltid hatt et godt forhold, men i det siste har vi ikke vært helt på bølgelengde føler jeg. Vi sitter ofte foran hver vår pc-skjerm om kvelden, og siden vi ikke kjenner noen her, har vi aldri mulighet til barnevakt så vi får kommet oss litt ut sammen bare vi to. Vi er heller ikke flinke til å gå trilleturer el.l sammen i helgene.

Føler meg veldig alene og uten noen å snakke med. Det eneste jeg vil er å spise og spise og sove og sove. Skal det være sånn? Har så dårlig samvittighet for gutten min, jeg vil så gjerne være en mamma som har energi og overskudd, som ikke mister tålmodigheten og som kan lære ham å være glad i livet. Men nå har jeg liksom mistet meg selv og vet ikke hvor jeg skal begynne for å gjøre noe med det.

[line_n & sara]

høres ikke ut som en depresjon, men kanskje det kan utvikle seg dersom dette får pågå lenger?

hvorfor bor du på dette stedet? er det jobb eller hans familie som holder dere der? kanskje du kan få gjennomslag til å flytte litt mer sentralt?

feks søke jobber i en by, eller ved ditt nettverk. både du og sønnen din har nok godt av familie og venner i nærheten.

hvis dette er noe du kunne tenke deg, bør du lufte dette med mannen din. det er ikke sikkert han er klar over dine problemer, og det burde han vite, og ikke minst; prøve å gjøre noe med dette.

hvis det er uaktuelt å flytte, kan du eventuelt vurdere studier, feks nettbasert, slik at du kan være litt hjemme, og få kortere dager, slik at du får bedre tid til gutten din, og overskudd! lånekassa godkjenner noen nettkurs. eller om det er en skole i nærheten, med aktuelle fag. det er iallefall en fin forandring, og mulighet til å gjøre noe annet en periode.

og ikke ha dårlig samvittighet ovenfor sønnen din, det har du ingen grunn til!! han har det sikkert kjempefint, men når han blir litt eldre, vil han nok få nytte av at du har mer overskudd, og et nettverk rundt deg og han.

tving deg selv ut i helgene med mann og barn. jeg vet at det kan være vanskelig å finne energien til å komme seg ut den døra, men med en gang dere er ute og triller, eller finner på noe annet sammen, så er energien der!

ta med kamera og litt nistemat, og kos dere, så blir det kanskje en morsom søndagsaktivitet!

håper du finner noen løsninger, i fare for å høres ut som en klisje..du fortjener virkelig noe bedre enn en hverdag hvor du ikke trives!

*klem*

 

[frøydis m/ 4]

Det er lov å være sliten med baby i hus- Etter ti måneder er jo de fleste rutinene på plass og da får man tid til å kjenne etter på det som ikke er så greit.

 

Jeg er selv i den situasjonen at jeg føler meg alene med babyen når mannen er på jobb og de store ungene på skolen. Det blir liksom bare meg og lille.... Jeg bor også på et lite sted og har ingen venner nå som har småbarn fordi vi er litt "sent ute" med denne :-) Da kan det blir lange dager og lite ny inspirasjon til hverdagen.

 

Selv om det er et lite sted klarer du kanskje å finne noe som skjer,- i det minste noen spebarnstreff på helsestasjonen eller noe?? Er det noen lekeplass i nærheten der det kan dukke opp andre mennesker? Finnes det ingen babysang eller noen ting?? (det er ikke det her hos meg heller altså)

 

Prøv å komme deg ut i frisk luft, med barnet i vogn eller bæremeis. Det hjelper litt. Hvis du får for lite søvn, prøv å få noe avlastning! Det er viktig!!!

 

Og at det går litt i bølgedaler med forholdet til mannen er ganske naturlig og noe alle som har levd lenge i et forhold opplever. Noen ganger orker man ikke å være så mye for hverandre, men hvis man prøver er det koselig å finne på noe annet.- sette pc'ene på vent en kveld og se en film sammen,- eller prøve å finne noe å prate om...

 

Lykke til! Håper det blir bedre snart... Skulle du bo på sørlandet må du si fra så kan vi kanskje treffes en dag?