Misunnelig på alle som har født!

[☆Mathilde]

Blir mer og mer gal av å gå å vente på fødselen! Prøver å tenke på andre ting, men det eneste som står i hodet mitt for tiden er fødselen og hvordan den kommer til å bli denne gangen! Jeg gruer meg ikke, men er spent på hvordan riene vil starte, om vannet går, om fødselen tar lang tid og hvordan jeg vil takle smertene denne gangen! Tenker selvfølgelig masse på babyen også! Hvordan vil hun se ut, tenk om det ikke er jente allikevel, hvordan er personligheten hennes!! ? Masse tanker rundt dette hele tiden, og hver gang jeg hører/leser om noen som har født blir jeg enda mer utålmodig kjenner jeg!! =) En venninde venter tvillinger og har termin tre uker etter meg. Men i og med at det er tvillinger blir de som regel født for tidlig. I går måtte hun inn på føden pga rier! Men de gav seg i løpet av natta. Grøss og gru! Jeg tror jeg dør hvis hun føder før meg! haha =) JEG har jo termin først!!!! =) =) =)

 

Flere som ikke klarer tenke på noe annet for tiden ???

[susemor-3 små]

JA!! Og jeg har passert termin med 4 dager, snart 5... Jeg holder på å bli sprø, gal eller fly i fistel snart. Jeg klarer ikke å tenke på NOE annet enn at jeg må få ut babyen snart.

 

Har prøvd å gå tur i dag også, småjogget flere runder over stuegulvet, men INGENTING hjelper på denne tregingen!!!

 

I tillegg må vi snart hente de to andre ungene hos besteforeldrene på landet. Jeg savner de så gruelig, og det er begrenset hvor lengde de kan være der oppe. Det betyr at jeg sannsynligvis må føde uten samboer, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarer det. Han har vært en sånn stor støtte de to første gangene, så jeg er veldig i tvil. Men må jeg så må jeg jo, jeg har ingen andre enn han jeg vil ha med. Og barnevakt her vi bor nå har vi ikke...

 

Lå våken i nesten hele natt og håpet på at riene skulle komme, men ble skuffet igjen. Jeg har virkelig lyst til å avlyse denne fødselen, og bare få hverdagslivet vårt tilbake.

 

 

[☆Mathilde]

Off, skjønner dilemmaet ditt da ja! Skjønner veldig godt at du vil ha med samboeren din på fødselen, og det å føde alene må jo være utrolig trist og vanskelig! Hvor langt unna bor besteforeldrene da ? Han rekker ikke kjøre ungene dit når du merker noe er på gang ? Har du ingen venner der du bor som kan være barnevakt når fødselen starter ? off, så grusomt du må ha det nå! Hadde fått helt angst jeg tror jeg! Prøv å ha MASSE sex! Det er i grunn det eneste jeg tror på av det som kan sette i gang fødselen ! Jeg er ikke på overtid heldigvis, men var det med nr 1. Fødte 10 dager over tiden, og slet veldig jeg også! Håper bare denne kommer fortere!!

[susemor-3 små]

Takk for gode råd:-)

 

De bor såpass langt unna at det fort kan bli stress, men det er en mulighet å møtes f.eks på halvvein (spørs litt tidspunktet på døgnet også). Vi har ikke så nære venner her vi bor nå, at det er aktuelt å "belaste" de med to unger på 4 og 2 år over flere timer, kanskje et døgn. De fleste vi kjenner, er i full jobb, og har nok med sine egne unger hvis du skjønner...

 

De værste med en fødsel, er jo bla at man ikke aner når det starter og ender, slik at det liksom er helt HÅPLØST å planlegge, sukk... Jeg blir stresset av alt maset og "diskre" tikkende meldinger om; "hei x... har ikke du passert termin for noen dager siden - har du fått prinsen??" Oh... Men takk igjen for råd og tips. Det løser seg nok til slutt!!

[pifi med tre nurk]

Jeg slenger meg på her... jeg er dritmisunnelig på alle som er ferdig med ventetiden! Jeg er 6 dager på overtid i dag og har på følelsen at det aldri kommer til å skje!

Det er så mange tanker som svirrrerundt i hodet mitt.. siden jeg aldri har vært gjennom dette tenker jeg mye på hvordan jeg kommer til å takle smertene, hvordan sambo kommer til å oppleve fødselen, hvordan jenta vårerog om alt kommer til å gå greit... Blir helt sprø av denne ventingen, hvert minste lille tegn tas som at noe er på en gang!! Men...det skjer jo aldri noe ordentlig!!!