Holder snart ikke ut mer.....:( langt innlegg...

[Anonym bruker]

Livet mitt er et trist kapittel, etter samlivsbrudd bestemte jeg og bf oss for å flytte sammen igjen.

Vi fikk en fin rekkehusleilighet i et borettslag, regnet med å bli her lenge.

Så er det naboene som har tatt til seg en villkatt, den angriper mennesker og dyr, oppsøker bråk og er ikke en katt som bør være i borettslag.

Dessverre bor jeg vegg i vegg med med denne katten som har angrepet min datter på 1 år 3 ganger (2 av gangene har eierene sett), den hopper høyt og har bitt henne kraftig i skulderen, uten at hun har gått bort til den.

Jeg prøvde å snakke om naboene mine om dette, men de ville ikke høre, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta saken videre til styret.

Noe som viste seg å skulle få store konsekvenser for oss..

Jeg har fått flere trusselbrev (ja, jeg har vært hos politiet med det), stygge kommentarer, ungene mine hilser de ikke på, og de la inn klage på min katt som er totalt uskyldig oppi dette.

Har hatt henne siden hun var liten, og hun har et godt gemytt.

 

De sa at "om jeg legger inn klage på deres katt, legger de inn klage på vår katt."

Og sånn ble det.......

 

Jeg ringte til naboen og sa at vi ikke kan ha det sånn, men hun hadde besøk og vrengte på alt jeg sa, fikk meg til å høres gal ut.

 

Så skriver hun masse dritt om meg på den offentlige veggen (facebook) til huseieren, om at jeg bare har bodd her i 3 mnd, og tror jeg er no osv, osv.

Men huseieren ble heldigvis sur på henne og sletta det, samt skrev et brev som han informerte henne om at han skulle gjøre, til styret selv ang den katten, at den er gal og har angrepet han og hans barn opptil flere ganger.

 

Det resulterte selvfølgelig i at naboen ringte styreformann i borettslaget, grein som en unge

over at T (min huseier) er sur på henne, og at hun har prøvd å snakke med meg, men jeg ville ikke osv, masse løgner, men hun ville bare ha fred.

 

Hallo????? Jeg har jo ikke lagd no bråk i det hele tatt!

 

Hun lyver så hun tror det selv, og har nå samlet hele rekka her+ rekka ved siden av til å være ekle mot meg og mine.

 

Ble skjelt ut igår foran flere unger av en annen nabo, fordi min datter hadde jaget katten hennes vekk fra døra vår (hun trodde det var den slemme katten, tok feil)

jeg ba min datter gå å be eieren om unnskyldning, og at hun ikke skulle gjøre det igjen.

Men det ville ikke dama høre på, bare overkjørte meg totalt med at jeg burde roe meg ned her, slutte å lage så mye bråk i borettslaget.

Alt selvfølgelig foran min datter.

"jenta står faktisk her og ber deg om unnskyldning" sa jeg igjen,

da ble vi stående å prate litt, og hun fortalte hvor snill naboen min var, og at hun ikke ville gjort en flue fortred...Også at hun er redd for å gå ut døra si pga meg da...... Hjelpes... jeg har aldri gjort den dama noenting!

Hun er på utsiden her flere ganger iløpet av dagen, så det er jo bare tull.

Akkurat i det øyeblikket bestemte jeg meg for at vi skulle flytte igjen.

 

Naboen virker veldig snill og grei, men hun er en ordentlig ulv i fåreklær.

Hun er også tidligere narkoman og går på metadon, og jeg har virkelig sett den ekle siden av henne.

 

Jeg orker ikke bo her mer, må vekk...

Samtidig går det ikke så bra mellom meg og bf, føler meg helt alene oppi alt dette.

Han bryr seg ikke om naboene, uansett hvor ekle de er.

Ber meg bare overse de. Men jeg klarer ikke.

Jeg har sagt opp leiligheten her, jeg har satt inn annonse i avisa, jeg har ringt på leiligheter, jeg ordner alt her hjemme, han tar ikke tak i noe, jeg er så lei!

 

Vi lever som søsken, jeg elsker ham ikke.

Men orker samtidig ikke tanken på å bli alene med nyfødt baby og 2 andre små.

Økonomisk klarer jeg meg bedre alene, han jobber, og hvert øre går til å betale ned på hans gjeld.

Vårt forhold er blottet for vennlighet, omtanke, berøringer og ALT.

 

Det positive i mitt liv nå er ungene, men jeg har blitt en trist mamma med 0 overskudd og humør. Sitter og gråter hver eneste dag, og merker jeg er på gråten nå igjen.

Jeg er bare så utrolig sliten...

Håper så inderlig at det dukker opp en leilighet vi kan flytte inn i snart.

Hjelper sikkert å komme seg vekk herifra...

 

Muligens et rotete altfor langt innlegg, men det er så utrolig godt å kunne dele tankene med noen, snakker jeg med noen begynner jeg nemlig bare å gråte.

Graviditeten har gjort meg om til en kjempefølelsesmenneske, og det skal ingenting til lenger for å vippe meg av pinnen.

 

hva skal en gjøre når dagene er så tunge at ikke en orker å være med noen, ikke orker å gjøre husarbeid eller ta seg av barna sine, sitter bare og er trist og deppa hele tiden?

Føler ikke jeg kan snakke med noen om dette, for da bare begynner jeg å grine, og jeg hater det.

Er jo egentlig ikke en sånn person!

 

Hva kan jeg gjøre?????

 

[Gifteklar:0))]

Å milde jesus. Skjønner at du har det tungt.Vet ikke helt hva du skal gjøre, men hadde jeg vært deg tror jeg nok jeg hadde tatt med meg barna og flyttet, startet på ny frisk.Tror nok du får det bedre da.

Håper du får deg ny leilighet snart da.

 

Men når det gjelder naboen og den fæle katten, er det ikke sånn at når et dyr angriper og er en fare for barn skal de da ikke fjærnes eller avlives?

Er ikke helt inne på det der, men kan ikke skjønne at det skal være lov å bo i et boretslag med et dyr som angriper andre.

[Gjest]

Kan du ikke ringe dyrenemda eller noen å høre ang katten?

[Anonym bruker]

Som sagt har vi akkurat vært mellom samlivsbrudd, men valgte å prøve en gang til, barna har gått gjennom altfor mye allerede.

har ikke lyst til at de skal lide av dette en gang til.

Han er kjempeflink med jenta vår, og hun elsker pappaen sin, så det var veldig trist det halvåret det var slutt mellom meg og bf da jeg så hvordan minstejenta savnet pappaen sin, og han savnet henne.

Så tror jeg faktisk jeg er for svak til å takle et brudd nå.

 

Når det gjelder nabokatten, vil alle ha den fjernet, men reglene er nå engang sånn at hvis det kommer en "motklage" så får katten en sjans til.

Selvfølgelig trodde ikke styret på løgnhistoriene til naboene, men regler er regler. Den har nå fått EN sjans til, så en klage til på den, så må den vekk.

Er bare redd det går alvorlig utover et barn neste gang. Den katten er fryktelig aggressiv.

Men jeg syns det er ganske utrolig at 2 skriftlige klager på den katten samt endel muntlige klager ikke kan få den fjernet fra borettslaget...

 

HI