Trodde man skulle hjelpe hverandre jeg.....(ble litt langt dette)

[Anonym bruker]

Etter å ha lest en god del innlegg, ikke alle, er det en tin som forundrer meg:Det virker som om verden der ute er full av ikke-røykere og x-røykere som tar på seg den store moralske fy- hatten og retter en skarp finger til de som røyker i svangerskapet.

OG- for ordens skyld:Ja, jeg er en x-røyker, og jeg er gravid! Men jeg kommer ALDRI til å skjenne på dem som røyker- det har nemlig som oftest helt motsatt virkning.Når folk har kommentert mine røykevaner, har det endt med at jeg har tatt 1 til, sånn bare på pur f.

Enhver som røyker nå til dags vet akkurat hvor skadelig det er, både for den som røyker og babyen i magen. Men at det er mange som "lukker" både øyne og ører, det er jeg også sikker på....

Jeg syns heller vi som har klart å slutte, skal være oppmuntrende og støttende til de som kanskje sliter med å slutte, og derfor har dårlig nok samvittighet fra før om ikke hele norge skal vende seg mot dem.

Når så mye er sagt, synes ikke jeg heller at det er ok å røyke i svangerskapet,og det er rett og slett stygt å se en gravid kvinne som røyker! Men å sette meg til doms over andre som sliter- nei det vil jeg ikke være med på!

Jeg skal heller rope hurra for hver av dem som klarer å slutte, og sende positive tanker til dem som sliter

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk!

Endelig ei som skjønner hvordan vi har det.

Selv blir jeg veldig provosert av alle moralpreknene til ikke-røykerne her inne. Som du sier: Jeg VET det er farlig, stygt og egoistisk med tanke på barnet i magen min, men jeg klarer ikke slutte. Har prøvd og prøvd alle mulige metoder. Men etter 20 år med 20 røyk daglig er jeg nok uhelbredelig...:-(

[Anonym bruker]

Jeg har røyka i mange år. I uhorvelig, tragisk og flaut mange år...

 

Jeg har forakta gravide som røyker. Gjør det fortsatt. Synes det ser stygt ut, og synes det er helt forferdelig at man skal påføre andre sine egne stygge uvaner. Tenkt: "Kan det være så forbanna vanskelig å kutte når man er gravid??"

 

Jeg røyker utendørs for ikke påføre andre min dritt. Så man kan spørre seg selv om hvorfor man røyker når man er gravid... Babyen kan ikke gå ut. Stakkars uskyldige, lille vesen. Den må bli der inne, og takle det den røykende påfører den.

 

Som JEG påfører den. For jeg er gravid. "Lille Ups" er på vei. Jeg har jobba med å forstå at det er noe inni der, venner meg gradvis til tanken på hva som skjer, og ønsker å være den beste bolig for babyen min. Og plutselig kan jeg forstå alle som sliter med røykekutt, all dårlig samvittighet, all frykt man skaper selv, og ikke minst kjenner alt presset på kroppen fra alle som mener man er skikkelig egoistisk og tragisk. Jeg gidder ikke si at de er duster, for de har jo rett..

 

Det er bare det, at dårlig samvittighet, skyldfølelse, angst og panikk ikke alltid er gode motivatorer for å kaste røyken. Man må jobbe med ganske mange flere ting enn akkurat nikotinsuget.

 

Babyen er en god motivasjon for å slutte å røyke, men i tillegg har jeg innsett at det er ganske mange andre faktorer med her også.. Jeg ønsker jo å slutte for min del også. Jeg vil ikke ha kreft eller KOLS eller dårlig hud og kondis og være et dårlig forbilde for alle - ikke minst mitt lille barn. Jeg har innsett at det kanskje ikke er gjort på "et kvarter". Og jeg har innsett at det er faen så mye tøffere enn jeg hadde håpa og ønska.

 

Etter at jeg "lot skyldfølelsen fare", har jeg klart meg mye bedre. Jeg har tenkt at selv om jeg er blivende mamma, og fokuserer på babyen i det aller aller meste, så fortjener også jeg noe godt. Ja, jeg elsker den lille personen inni magen min, men jeg må også tillate meg selv å føle at jeg har lov til å gjøre noen ting for min egen del. Jeg må tenke på flere andre grunner for å slutte å røyke enn at jeg er gravid. Jeg må tenke at jeg har lov til å slutte å røyke av "egoisme" også.

 

For jeg skal ikke slutte fordi samfunnet mener at det er forferdelig at gravide røyker. Jeg skal ikke slutte for at andre mener det er riktig. Jeg skal slutte fordi jeg ønsker det selv. Fordi jeg ønsker å bli herre over mitt eget liv, slippe å være avhengig av et stoff, slippe å være redd for å skade barnet mitt, eller å dø fra barnet mitt, få bedre helse osv. Jeg skal slutte også for meg selv. For selv om jeg gjør/har gjort noe så grusomt som å røyke, så må jeg slutte "å banke" meg selv mentalt sett.

 

Jeg tror at dersom jeg slutter å røyke utelukkende fordi jeg er gravid, så kan jeg begynne igjen når jeg er ferdig med amming osv. Jeg tror at dersom jeg slutter å røyke av andre årsaker i tillegg til at jeg er gravid, så klarer jeg kanskje å forbli røykfri etterpå også. Jeg har ikke lyst å begynne igjen.

 

Sitter i skrivende stund her og tygger min nikotintyggis, noe man heller ikke skal gjøre når man er gravid. Men heller det enn røyk med masse sinnsyke gasser.

 

Jeg har kontakta røyketlf, og de ringer med jevne mellomrom for oppfølging. Jeg har vært røykfri i noen dager, og har røyka en og annen sigarett andre dager. Og noen dager har jeg røyka ganske mye. Jeg har bestemt meg for å ikke tenke på de røykene jeg har tatt, og som jeg ikke burde tatt. De kan jeg ikke ta tilbake. Jeg skal fokusere på de sigarettene som jeg ikke skal ta i fremtiden. Det er aldri for sent. Og jeg er heldig, for babyen min er i følge lege og jordmor frisk og fin.

 

Jeg har av og til skikkelig panikk, og jeg har vært nedi den dypeste dal jeg overhodet har sett, og jeg tenker fortsatt av og til som en desperat person: Hvor kan jeg få tak i neste røyk? Hvem kan jeg bomme av? Jeg kan bare kjøpe røyk selv, men har valgt å la være. Og jeg tror jeg skal fortsette med det. Jeg føler meg ganske flink, har trappa mye ned, og nå endelig tror jeg at jeg skal klare å bli kvitt røyken for godt. Jeg tror jeg skal klare å innse at røyken ikke er min venn, selv om jeg har brukt den som det i mange år. Patetisk, men sant.

 

Tror derfor det kommer til å gå lang tid før jeg tør kalle meg ikke-røyker, men jeg har store forhåpninger om at det skal bli trygt å si det en dag i fremtiden.

 

La oss ikke gi opp. Og la oss fokusere fremover, og ikke bakover. Selv som "dumme" røykere har vi lov til å skryte av oss selv når vi klarer å trappe ned, slutte helt eller holde oss røykfrie. Selv om noen mener at det burde være en selvfølge.. Det er tøft, men ikke en umulig sak å få til.

 

Lykke til til alle som prøver!

 

Og til de som har sterke meninger, vennligst gi oss albuerom til å gjennomføre røykekuttet uten å bli proppa med dårlig samvittighet hele tia. Det gjør det faktisk ikke noe lettere...