Trives ikke der jeg bor...

[Anonym bruker]

I tillegg er det halvannen time reisevei HVER vei, til barnehage og jobb for oss alle. Dvs at 3 timer hver dag brukes på reise, ca 1 time brukes på å vente på kollektivtrafikk, 7,5 timer brukes på jobb, resten til husarbeid og søvn. Ikke noe skikkelig liv dette her.

 

Passer heller ikke inn med naboene her, har ingen venner i nærheten, og har jeg en fridag, er det ingen plass å gå.

 

Men sambo nekter å flytte. Han har vokst opp her, så her vil han fortsette å bo. Og her bor kameratene hans. Og mora hans. Og da kan han iallefall ikke flytte. Så jeg er så oppgitt.

 

Grunn nok til skilsmisse? Vi krangler veldig mye, helt ekstremt faktisk, men jeg føler at de problemene kan gi seg om vi får mindre stress i hverdagen og sånn..

[Supha]

Høres jo helt jævlig ut! Skjønner godt at du mistrives. Kan du ikke gi han et ultimatum?

[Anonym bruker]

Er det jeg vurderer. Enten flytter jeg alene, og da blir det skilsmisse, eller så får han bli med. Men er det ikke for brutalt?

[Anonym bruker]

Hvor bor du??

[Anonym bruker]

Et bittelite sted med så få mennesker at hadde jeg sagt det, og noen så dette, ville de umiddelbart visst hvem jeg var. Derfor sier jeg det ikke. Det er litt nord på vestlandet. 1,5 timer til nærmeste tettsted (sted med 1000 mennesker), og 2 timer til nærmeste lille by. Drittplass.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det ser ut som om mannen din ikke helt ser hvor mye du mistrives eller tar det altfor lett iallefall.. Prøv å virkelig forklar han at du trenger å flytte, du er ulykkelig og det vil han nok ikke at du skal være.

 

Lykke til videre:-)

[Anonym bruker]

Ok skjønner..lurte bare på om vi kanskje bodde i nærheten sånn at vi kanskje kunne treffes å bli kjent, har det likt som deg..

[Anonym bruker]

Det virker som om hans ønsker er det eneste som teller for ham. De fleste klarer å finne nye venner på andre steder, og argumentet med at mora hans bor deg burde ikke tillegges mye vekt, i hvertfall!

 

Dere er jo to i ekteskapet, så sett hardt mot hardt. Funker ikke det så burde du vurdere å flytte for deg selv, for livet ditt skal ikke være som det er nå. Tenk så bitter du kommer til å bli om du blir der i ti år til!

 

 

[Anonym bruker]

Har du tatt dette opp med han på en ordentlig måte? Fortalt han hvor ille du har det? Hvis du har det, og han fortsatt nekter å flytte, betyr det at han ikke bryr seg om deg og dine behov i det hele tatt, og da skjønner jeg ikke hvorfor du skal være sammen med han. Men hvor langt har du lov til å flytte når dere har barn sammen?

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg har tatt det opp med ham tusen ganger. Får som oftest til svar; "næmmen, stakars deg da, så fælt du har det....", evt andre sarkastiske utsagn, så jeg tror ikke at han greier å sette seg inn i min situasjon. Han sier for eksempel at hvis jeg syns tiden går litt sent, kan jeg jo bare gjøre litt husarbeid. Og han synes det er koselig å sitte halvannen time på bussen hver vei, men han slipper også å tviholde på barnevogn med skrikende og utålmodig barn i. Vi arbeider ca 500 m fra hverandre, i samme område som barnehagen ligger, så det er jo åpenlyst hvor vi bør bo. Hadde vært herlig med et liv der vi kunne sove utpå, helt til 6 kanskje, og være hjemme igjen fra jobb i løpet av en liten time. Nå må vi opp kl 4, og derfor legge oss veldig tidlig også.

[Supha]

Da hadde jeg sagt at: enten flytter vi, ellers flytter jeg og barna! Du blir jo en mye hyggeligere kone hvis du trives...

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men han høres helt forferdelig ut! Tenk å gjøre narr av deg når du sier hva du føler! Hadde du vært veninna mi hadde jeg hata denne mannen siden han er så respektløs mot deg!

 

Dere trenger jo ikke å flytte så langt, da! Jeg synes du skal ta en alvorsprat med ham, og hvis det ikke funker så drar du han med til familievernokontoret! Dette holder ikke! Blir deppa på dine vegne!

[Anonym bruker]

Dere kan jo flytte dit dere har jobben. Så kan du si til at da kan han sitte og kose seg 1.5 time på vei på besøk til mora og kompisen på bussen. Det kan ikke være så bra for barna den situasjonen der. Opp så tidlig og reise så langt med buss til barnehagen og så hjem igjen. Barn er veldig sliten etter barnehage. Er som en arbeidsdag for de.

 

Hadde tenkt på barna jeg og flyttet. Hadde ikke han ville bli med så for det så være. Da kan han sitte og kose seg på bussen når han skal besøke dere. trenger jo ikke bli slutt, hvis du og barna bor der jobben er. Så kan han vingle litt mellom hjemmet hans og deres??? Kanskje dere kan prøve det i første omgang???

[3troll]

Aldri i livet om jeg hadde orket 4!!!! om morgenen med barn,jeg hadde fått nervesammenbrudd.Tar av meg hatten for deg som har holdt ut med alt det.Høres jo kjempefint ut å flytte der hvor bhg er.Uansett er detjo ikke så langt unna fam,om dere skulle ha behov for barnevakt.Håper det ordner seg for deg.