6.9 kom Niklas!=)

[Finnsnes]

Lørdag 6.9 kom lille Niklas til verden. 9 dager på overtid, 3440 gram, 50 cm og 36.5 rundt hodet.

 

Fødselen startet med at jeg kjente mensmurringer i ryggen, ca 23.00 på kvelden 5.9. Tenkte ikke noe spesielt over det. Kl 03.00 var jeg ganske sikker på at jeg var i gang. Da hadde jeg ganske vonde tak, men ingenting verre enn at jeg bare ikke fikk sove. Rart hvor rolig, og hvor mye kroppen tar over...allerede på ett så tidlig tidspunkt. I allefall til meg. Kl. 05.00 vekket jeg samboeren, og sa at jeg trodde det nærmet seg fødestue. Kl 06.00 skulle jeg prøve å legge meg ned litt i senga, for å slappe av. Var akkurat som en kinaputt gikk av i magen på meg, og det fosset vann ut. Skal si samboeren spratt ut av senga.=)

 

Vi ringte føden for å høre ca 06.30, og de sa at jeg bestemte selv når jeg ville komme inn. Hadde da rier med 3 minutters mellomrom på de lengste og 1 minutt på de korte. Jeg ville fremdeles holde meg litt hjemme, da jeg fremdeles ikke syntes smerten var uutholdelige.

 

Kl 07.00. kom venninna mi som også skulle være med, og hun og samboeren satt og telte mellomrom mellom rier og ble mer og mer nervøs.=)

 

Kl 08.00, dro vi til føden, la meg i senga og frykta at jeg ikke hadde noe åpning. Jordmora sjekka, og spurte om jeg ikke hadde kjempevondt...for jeg hadde 6 cm åpning. Lykken...kun 4 cm igjen.=)

 

Åpningsriene gikk greit, selv om jeg brukte lang tid på de 4 siste. Brukte badekar og lystgass, kalde omslag, gikk mye, kjente hvor kroppen jobba med meg. Fikk inn en fin pusteteknikk, og den hjalp utrolig mye. Inn gjennom nesa, ut gjennom munnen.

 

Kl 14.30 kom pressriene, jeg pressa det jeg var god for, det var deilig å endelig kunne begynne å jobbe. Fikk oksygen i mellom riene som var rimelige tette. Det viste seg at gutten sto og presset på skambeinet og kom seg ikke ned i bekkenet. De valgte å sette drypp på meg, fordi riene begynte å dabbe av. Kl 18.00 var jeg så sliten at jeg ble sendt med helikopter til ett sykehus.( lå på ei lite bemanna fødestue) Dette for å sette sterkere drypp, slik at riene skulle ta seg opp. Lå i helikopteret og sov meg gjennom de få pressriene jeg hadde.

 

Da jeg kom frem ble dryppet kjørt opp, og jeg fikk sterkere rier igjen. Presset det jeg var god for og plutselig var han nede i bekkenet. Desverre var han også svært sliten, så hjertelyden begynte å falle og de valgte å sette en sugekopp. 19.56 fikk jeg Niklas på magen og lykken var fullkommen.=)

 

Vil bare si, at selv om jeg hadde en hard fødsel, var ikke smerten i nærheten av det jeg hadde trodd det ville være. Var nok heldig der. Sammenlignet det med å gå 10 mil på ski...slitsomt og tøft. Vondt også, men fullstendig overlevelsesbart. En opplevelse for livet, og premien er suveren.=) Lykke til alle sammen. Og takk for meg.

[Mina75 - *tobarnsmor*]

Gratulerer! Godt å høre at man kan ha fine fødselsopplevelser til tross for hard og lang fødsel Lykke til med nurket - kos dere!

[susemor-3 små]

Så fin fødehistorie. Jeg sitter med tårer i øyekroken jeg nå:-)

 

Takk for at du delte dette med oss, og kos deg med lille prinsen. Nydelig navn også!!

[Chidera *tobarnsmor*]

Gratulerer så mye med Niklas:-)