Går det ann???? Kjære vakre vene.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er litt overvektig. Hun er gravid nå, og fikk streng beskjed fra jordmor at hun må passe seg for hva hun spiser - ellers kan det føre til svangerskapsforgiftning. Hun har tatt slik diabetestest, siden overvektige lett kan få svangerskapsdiabetes.

 

Men det som er tingen er at hun rett og slett gir FAEN i å spise sunt og godt! Hun gafler i seg fet mat og søtsaker dagen lang...

 

Har høyt blodtrykk som det gjelder, og holder nå på å få svangerskapsforgiftning. Hun forsvarer seg med at "babyen skal jo ut snart likevel, han tar nok ikke skade av det, og man trenger jo ikke være hysterisk!"

 

Altså, jeg vil nå si at barnet kommer til å ta skade av det. Gleder meg til fødselen hennes - der hun kanskje kommer til å streve med å få ut en SVÆR unge. Neida, ikke stygt ment... men jeg føler at hun setter seg i denne posisjonen med vilje. Hun VET jo at det ikke er bra å spise så mye dritt. Og ikke rører hun på seg i tillegg da, så hun har rast opp i vekt. Skylder på bekkenet - at det gjør så vondt, så derfor kan hun ikke trene... og fordi hun har så høyt bl.trykk. HALLO - grunnen til blodtrykket er jo det at hun IKKE trener og slik da...

 

Denne jenta her er 19 år og tydeligvis uvitende om ting og tang. Hun får baby fordi hun bare er skolelei og fordi kjæresten truet med å slå opp hvis de ikke fikk baby snart. Han har en datter fra et tidligere forhold som han ikke tok vare på. Jeg blir helt paff jeg. Tror hun trenger hjelp til diverse, men det er så vanskelig å gi hjelp til noen som ikke innser at de trenger det - og heller da blir sint på de som står på for å hjelpe til.

[Anonym bruker]

Hun sitter fast i livet, og da er det viktig at hun har noen hun kan stole på, som kan støtte henne. Snakker du med henne om dette? Jeg har en venninne som jeg etter hvert fant ut at var like greit å si sannheten til, rett ut, ikke pakke det inn.

 

Når hun blir sint, er det nok fordi en stemme innerst inne forteller henne at du har rett, men det tyngste for et menneske, er å stå til rette for egne handlinger. Hun vet nok at hun har seg selv å skylde på, og derfor blir det ekstra vanskelig å innse det for å gjøre noe med det.

 

Hold ut, hun kommer til å trenge din hjelp en dag.

[Anonym bruker]

Du kan ikke tvinge henne til å forstå ting. Er du negativ og sier hva hun skal gjøre kan det godt få motsatt virkning.

Er du en god venninne så kan du være flink til å oppmuntre henne i stedet.. Negative kommentarer får henne nok til å gi opp å spise mer selv om hun helt sikkert egentlig vet bedre.

 

Og nå er det ikke alltid så ille å føde store barn. Mitt ene barn var nesten 5 kg og det var absolutt ingen tøff fødsel. Det var bare kjempegøy.

[Anonym bruker]

Jeg prøver å oppmuntre henne ja... jeg hakker absolutt ikke på henne - eller mase. Det vil jeg ikke.

 

Men det som også er tingen er at etter hun ble sammen med denne typen sin så kan vi ikke snakke skikkelig sammen lenger... hun har bare blitt helt totalt inneslutta, snakker om været liksom... og vi skal være gode venner? Jeg gir mye av meg selv til henne. Slipper alt jeg har i hendene for å hjelpe henne gang på gang. Men jeg får ALDRI noe som helst tilbake.

[Anonym bruker]

Stakkars ungen hennes sier nå jeg... babyen som må vokse opp i det kaoset der. Og kanskje få vite det at "mamma ville bare ha deg for å holde på faren din"...