Føler meg rett og slett litt alene!

[Anonym bruker]

Ok, skal prøve å forklare... Ikke lett!

 

Jeg har alltid følt meg litt annerledes. Ikke som i synsk eller i den duren, men rett og slett annerledes... Kanskje ikke i forhold til hele verden, men de i min nærmeste omgangskrets. Denne følelsen har vedvart uansett hvor mange nye mennesker jeg har blitt kjent med.

 

Når jeg snakker med andre, får jeg en følelse av at vi tenker helt annerledes. Jeg vil si at jeg tenker VELDIG mye, på alt mulig. Og mine venner gjør ikke det... Jeg kan si "har du noengang tenkt på dette..." (sett inn ord ) og de vil nesten alltid si "nei, det har jeg faktisk ikke." Kankje tilfeldig, men dette skjer med alle jeg kjenner, uten unntak.

 

Nei, det er ikke sant. Kjæresten min er det nærmeste jeg har kommet en "kindred spirit." Han er som meg. Tenker og tenker og tenker

 

Men tenkingen er vel egenlig ikke det største "problemet." Jeg har, så lenge jeg kan huske, hatt en følelse av at jeg var ment å være et annet sted enn der jeg er. Jeg kan på ingen måte forklare det med ord, men det føles på en måte som at jeg ikke hører hjemme her... Hvor enn her måtte være. Ikke at jeg er ulykkelig, men det er som om det er noe som venter på meg. Ser jo selv hvor vilt dette kan høres ut (kanskje?), men jeg kan som sagt ikke sette ord på det.

 

Jeg er ikke ute etter råd eller noe sånt. Men kanskje noen forstår meg? Eller noe av det?

[Anonym bruker]

Jeg har også hele mitt liv hatt følelsen av å være ment for noe annet, eller hva det enn er følelsen av. Jeg har alltid følt at jeg befinner meg litt ved siden av verden og at sinnet mitt fungerer helt annerledes enn andres. Jeg har aldri forstått hva dette kommer av, men jeg finner igjen disse tankene i dagbøkene mine helt fra tidlige barneår. Nå er jeg blitt voksen og jeg går fremdeles rundt og venter på at ting skal falle på plass og at jeg skal finne noe eller noen som føles rett.

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk veldig glad! Ingen har noensinne sagt at de føler det på samme måten (ikke at jeg går rundt og forteller det til gud og hvermann...).

 

Så hva skal vi gjøre da? Bare vandre rundt på kloden og vente?

[Anonym bruker]

Ja, det kan du saktens lure på. Det var så rart å lese innlegget ditt, for det var nesten som om jeg skulle skrevet det selv, bare at jeg egentlig ikke har en beslektet sjel i samboeren min.

 

Er det noe annet fornuftig å gjøre enn å vente? Eventuelt lete, og lese.

[Anonym bruker]

Det er akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv!!Føler jeg hører til et annet sted.Jeg hadde faktisk en sterk drøm en gang om det stedet jeg lengta til.Da jeg kom frem til den plassen(hjemmet mitt)kom hele min hukommelse tilbake!Jeg ble tatt imot av flere familiemedlemmer og venner som takket gud for å ha ført meg hjem igjen.Jeg følte meg hjemme.Renset!Lykkelig og elsket!

 

Endelig hjemme!!!

Lurer sinnsykt på hva drømmen betyr!Jeg våkna lykkeligere enn på lenge.Kun for at følelsen min hadde fått et bilde!

[Anonym bruker]

Det er også noe som den dag i dag står litt uklart for meg. Første gangen jeg så kjæresten min var på et bilde. Jeg hadde ingen ide om hvem han var. Men jeg fikk en fryktelig sterk følelse av at dette menneske ville forstå meg. At han var lik meg...

 

Jeg leser mye. Altfor mye, sier noen. Men jeg finner trøst i å fordype meg i andre menneskers tanker. Spør meg ikke hvorfor. Mitt eget hode er vel så overfylt, at jeg må presse inn noen kjært velkomne fremmede

 

Vi kan danne en klubb. "Vi som ikke er helt riktig nagla." Ihvertfall ikke hvis vi skal høre på alle de andre...

[Anonym bruker]

Jeg er veldig interessert i hva drømmer egentlig er. Jeg tror ikke på at de er beskjeder fra framtida, eller noe slikt. Men jeg tror vi kan lære mye av drømmene våre.

 

 

[Anonym bruker]

Dere skulle forsøkt å søke litt på indigobarn, krystallbarn, starseed...

 

Da vil det også stå informasjon om voksne som føler seg litt "alene".

 

Her er en link som beskriver både barn og voksne med indigoaura...

 

Ikke sikkert dette passer for dere, men kanskje.....

 

 

http://www.elinsvei.com/barna/Indigo.htm