Gå til innhold

Min fødselshistorie :) (Lang historie pga langt forløp)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det hele startet natten til tirsdag 2. september 2008.

Jeg våknet kl 04.15 av at det var som et klikk i underlivet og det begynte å bli vått mellom bena. Jeg reiste meg og gikk mot badet og da rant det vann nedover bena og jeg ropte til min samboer "Jeg tror vannet går!!"

Han hoppet opp fra sengen. Sjokket kom over meg da jeg lå på badegulvet. (Hadde hørt jeg skulle legge meg ned på ryggen hvis jeg ikke visste om hodet hadde festet seg, men dette trengte jeg ikke ifølge KK.)

Tusen millioner tanker gikk rundt i hodet. Jeg var bare 36 pluss 6 dager på vei og skulle jo på jobb om noen timer. Vi kjørte avgårde til KK. I bilen kjente jeg sterke kynnere og fikk bekreftet rier med 8 min mellomrom kl 06 om morgenen. Etter flere timer på KK med måling av babyens puls og spark så avtok riene og vi ble sendt hjem. Vi skulle ta kontakt hvis riene kom tilbake og hvis de ikke gjorde det skulle jeg komme kl 08 neste dag for å bli satt i gang fødsel.

Vi dro sliten hjem og jeg sov i flere timer. Kl 16.00 begynte sterke kynnere og jeg målte

8 minutter mellomrom mellom dem. Vi dro tilbake til KK i 17 tiden og riene var i gang :).

Vi fikk et eget rom på observasjonsposten på KK, hvor jeg lå med rier, min samboer fikk sove på golvet ved siden av sengen min.

Prekestolen ble min bestevenn under riene og hadde aldri klart meg uten at min samboer knep meg i fingrene for å overføre smerten dit. Har verdens mest tålmodige og snilleste samboer som gjorde alt han kunne fra vannet gikk til fødsel.

Jeg fikk akupunktur ca kl 01 om natten, det hjalp masse da jeg klarte å slappe mer av under og mellom riene. Klarte å duppe av på de minuttene som var mellom riene.

Riene på dette tidspunktet var onde og jeg fant ut at god pusteteknikk er viktig under rier!! Riene hadde mellom 5 og 8 min mellomrom og det så mørkt ut om morgenen da de ikke hadde blitt sterkere.

En jordmor kom og sjekket åpning som viste 1,5 cm, jeg fikk helt sjokk av at det var så liten åpning med disse smertene. Ble ganske motløs og så ikke mye positivitet.hehe.

Etter en del timer ble åpningen målt til 2 cm. Yeeeeeih, økning på en halv cm åpning.hehe. I 13- tiden på onsdagen fikk jeg den gode nyhet at jeg skulle bli overført til føden og bli satt på drypp for å få fortgang på fødselen min. Dette var en gooood nyhet og jeg smilte for første gang på lenge. Jeg ble trillet inn på en nydelig fødestue som ble kalt suiten med eget stort bad med dusj og nydelig badekar, fliselagte vegger og golv. Det så positivt ut helt til de igjen skulle måle åpning som igjen bare var 2 cm!!!! Men livmorhalsen hadde forandret seg til klar til fødsel, noe som visstnok var positivt.

Dryppet fikk jeg i 14- tiden og jeg merket raskt at riene ble vondere og det ble kortere mellom dem.

Etter en del timer fikk jeg akupunktur igjen som hjalp litt, men hadde mye mindre effekt nå enn akupunkturbehandlingen jeg hadde om natten. Under riene var jeg 100 % opptatt med å puste riktig. Jeg var ikke tilsnakkelig mellom riene og klarte innimellom så vidt å duppe imellom riene. Min samboer sier i ettertid jeg var i en egen verden både under og mellom riene. Jeg føler selv jeg ikke var tilstede da jeg bare konsentrerte meg om å håndtere smertene og prøve å slappe av mellom riene. Og han følte en fortvilelse over å ikke kunne gjøre noe for å lindre smertene. Han merket stor forskjell på meg på riene før dryppet og etter dryppet, da dryppet forsterker rie smertene.

I 20- tiden om kvelden hadde jeg enda 2 cm åpning og jordmor anbefalte meg å ta badekar. Jeg var selv skeptisk men tenkte at nå ville jeg prøve ALT jeg kunne for å lindre smertene. Hun sa det kunne virke smertelindrende og kunne påvirke åpningen.

Jeg ble kledt av mellom to rier og plassert oppi et deilig badekar med masse stearinlys rundt. Et håndkle ble lagt over magen og min samboer gjorde armbevegelser i vannet med armen som gjorde at vannet rundt magen var i bevegelse, dette var svært smertelindrende og behagelig. Etter rundt 50 minutter i badekaret ble jeg så varm og følte ikke det hjalp lenger mot smertene. Jordmor sjekket åpning i 21- tiden som viste 4 cm åpning 

Jeg følte en lettelse jeg ikke har følt før da jeg visste at det var fortgang og ikke minst: EPIDURAL!!!! (I loooove it)

Jordmor ringte øyeblikkelig på anestesi legen og de kom raskt og fikk satt den 

Følelsen jeg fikk da den begynte å fungere er ubeskrivelig!!! Helt fantastisk.

Jeg forandret meg til meg igjen  Smilet og latter var tilbake og min samboer var tydelig lettet over at smertene avtok. Jeg svarte tilbake på noen meldinger på sms til og med.

Etter halvannen times tid ble åpningen målt til 7 cm, helt fantastisk!!!!

Jeg så frem til å føde nå og håpet timene ville gå raskt fremover!

Vaktskifte kom og jeg tok farvel med jordmoren som skulle gå av vakt. Hun var en fantastisk snill dame som virkelig ville meg godt.

En ny jordmor og en jordmor student kom og hilste på og begynte å forberede fødselsutstyret Dette så positivt ut

Smertene begynte å bli verre igjen nå, dette fordi babyen var på vei ned i bekkenet. Jeg ba dem sjekke åpningen og det var full åpning For en deilig nyhet!

Jeg ble lagt opp i fødestolen og vi ventet på at babyen skulle komme helt ned i bekkenet og at jeg skulle få presserier. Da alt var klart og de ba meg presse gav jeg ALT jeg hadde og gjorde som de ba meg om

Min samboer sto bak meg og støttet meg i alt og var der 100 % for meg og babyen som var på vei ut.

Det var jordmorstudenten som skulle ta imot og hun forklarte meg presist hva jeg skulle gjøre til enhver tid. Om jeg skulle presse eller holde igjen. Hun var helt fantastisk!

Flere ganger var jeg sikker på at babyen var på vei ut (Det kjentes virkelig slik ut)

Det var ikke mange presserier før hodet var ute, men måtte vente på ny ri for å presse hele kroppen ut. Jeg presset som jeg aldri hadde gjort noe annet i mitt liv, samboer sa han aldri i sitt liv hadde sett den fargen i fjeset mitt før som jeg hadde da jeg presset.

Ikke engang når jeg tidligere har vært illsint. hehe.

Så kom lille jenten vår ut og gav fra seg et lite skrik Hun så nydelig ut og hun ble lagt oppå meg og hun bare kikket rundt seg lille skatten og lurte sikkert fælt på hva som skjedde

Lille Mathilde kom til verden 3. september kl 23.36.

Hun veide 2720 gram og var 47 cm lang. Perfekt liten skatt som er verdens nydeligste og snilleste jente. Jeg fikk ingen rifter eller noenting, jeg hadde grudd meg veldig til det og var derfor så bevisst å gjøre som jordmoren sa.

Vi ble liggende på føden i mange timer der jeg ammet for første gang  Helt fantastisk, beste følelse i hele verden. Har aldri følt meg lykkeligere noensinne!

Hadde aldri klart meg uten min kjære samboer til stede.

Den støtten han var har gjort min opplevelse av disse dagene til det den er i dag.

Personale på KK er fantastisk og noen skiller seg mer ut enn andre som man vil huske for resten av livet som var med på å gjøre vår fødselsopplevelse til noe så nydelig!

Takker for meg og ber dere alle pakke sykehusbagen i god tid før fødsel. Man vet aldri når ting kan skje 

Det er en fantastisk følelse å føde  Når man får babyen i sine armer endrer livet seg til det nydeligste på jord Hun er i dag 8 dager gammel og vi er en familie på tre som storkoser oss

Lykke til alle sammen

Hilsen en meget lykkelig nybakt mamma

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Leser over og ser at de tegnene som er inoen deler av teksten ,skal være smilefjes..

Skrevet

grattulerer med lille jenta ;)

Skrevet

Gratulere så mye med jenta!

Liker så godt å lese fødselshistorier. Kjekt å lese din:-)

Skrevet

Gratulerer så mye!

For en utrolig fin fødselshistorie, kjente det spratt noen tårer når jeg leste den:)

Du får ha lykke til videre med den nye familien din...

Skrevet

Gratulerer så mye med tulla:-)

Skrevet

Gratulerer med jenta:-)

Skrevet

Gratulerer, tårene triller pga flott fødselshistorie(og hormoner..)!

Skrevet

Gratulerer så mye, storskreik når jeg leste innlegget ditt...

Så klar selv nå kjenner jeg!

 

Lykke til med jenta di:)

Skrevet

Gratulerer så mye med jenta :-)

Skrevet

Åh så nydelig fødselshistorie, fikk tårer i øynene!:)

 

Gratulerer så masse!

Skrevet

Tusen takk for koslige tilbakemeldinger. Jeg likte selv å lese andres historier og ville derfor dele min historie med dere :)

Skrevet

Så fin historie :)

Gratulerer med lille snuppa!!! (:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...