Sint som et lemen!!!

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

For tiden er jeg et ganske vanskelig menneske å omgås med. Jeg er så sint at jeg holder på å sprekke hele tiden!!

Kjæresten min kaller meg en 83 kilos tønne krutt med en cm lunte. Ganske slitsomt når man egentlig ikke vil være sur...jeg bare irriterer meg over alt for tiden. Flere som meg?? Hvordan holde dette under kontroll egentlig? Jeg er nemlig temmelig usaklig noen ganger, heheh.

[Gjest]

Hehehe, må bare le litt. Kjenner meg så godt igjen Jeg krangler med alle, spes. mamma & typen min. Men så er det tross alt vi som har alle plagene, alle hormonene & alle bemerkningene fra folk. "Oi, nei dette blir gutt" eller "Du har ikke lagt på deg så my nei". Blir så forbanna over folk som skal mene noe om MIN graviditet. Vi vet vel best selv

[Lyst på nr3♥]

hihi... Rekker opp hånda og melder meg på her jeg også!

 

Dessverre så er d ikke fullt så mye vi kan gjøre for å forbedre dette, men vi MÅ bare prøve å lukke ører og øyne og telle forsiktig til 10...

selv om d er en vanskelig ting å gjøre for meg iallfall!! hhehe

Men våre partnere og de som står oss nærme BØR skjønne litt da og kanskje RO NED ETT PAR HAKK i hva de "sier" til oss da vi er litt mer nærtagende enn normalt...

 

Har f eks ei i min nære "familie" som jeg faktisk ikke ORKER å bli med å besøke lenger... for hun kommer alltid med negative kommentarer som : Jøss, så stor du har blitt da, er du sikker på at d ER bare en der inne, kan umulig være sant!?"

Og hun kan komme med slike sleng-kommentarer at jeg HAR LAGT PÅ MEG... Daahh, kanskje ikke så rart når jeg GÅR GRAVID!??!!?

Sånt blir jeg irritert for!! Men så er hun av en eldre generasjon og tror hun vet best! Har bare så lyst til å svare henne at, ja vi har kanskje mere mat å spise i disse tider inn i 1930-tallet!?!??!

*ler litt*

BLIR GRØNN AV SINNE!!! hehe..

 

 

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

yepp.. akkurat i dag er jeg og sånn. Første dagen da jeg virkelig føler at jeg vil eksplodere for alt i hele verden.

 

 

Huset ser ikke ut, holder på å rydde og vaske. Ungene skulle rydde rommet men de bare krangler for alt i heeele verden og jeg har lyst til å sprekke!

 

Kjøleskapet er tomt for melk og juice og alt annet som frister er enten frosset eller ikke i hus, men gidder jeg å kjøre 3 min bort på butikken å handle?, neeei.. ARG!!

 

Mannen jobber til 22 i kveld, men det er vel egentlig like greit. Vet ikke om jeg hadde takla han rundt meg i tillegg nå.

 

Kanskje det er fordi jeg ikke har trent i dag - kanskje derfor det koker over for meg idag.. uten noen grunn egentlig. Alt bare irriterer meg grenseløst!

 

ÅHHHH!!!! Skrik og hyl!!!

veel.. 2 timer igjen så senker roen seg her i huset og jeg kan krype oppi sofaen, se på sykehuset - kanskje en fødsel? og begynne å stortute istedenfor.

 

[Gjest yrild]

Hei :-) Jeg har hatt noen få slike dager, men da kun fordi jeg har glemt å ta vitaminene mine!! Så jeg anbefaler Elevit Pronatal - "dop" for vordene Mammaer ;-) Så lenge jeg tar en tablett hver dag er jeg normal... uten er jeg FURIE!!!

 

Klem

[mortherese=mamma til twins! :)]

Hmm, sitter her og lurer litt på om jeg skal få samboeren til å lese disse innleggene..Så ser han at det kanskje ikke bare er JEG som er sånn!!! Trenger litt forståelse nå og IKKE sånn oppgitt blikk som jeg får når det er på det værste, eller når jeg er på det værste! For dét er jo ikke irriterende!!! Nei da!!! Fryktelig når det demrer for meg at jeg oppfører meg helt tåpelig!! Men får alltid trøst når tårene kommer da..for de er jo aldri langt unna! Jadda, bare 3 mnd igjen!

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jo takk lunta er så kort som overhodet er mulig, og bedre blir det ikke av at sambo ikke skjønner at det er vanskelig å styre seg... jeg er bare lat og sur og misfornøyd med alt jeg...Hive han ut skal jeg

[Wiruna]

må le jeg også..hehe..og rekke op hånda

 

vet ALT om kort lunte og sinne for tiden ja...stakkars samboeren min..han er smart nok til å ta timeout på kjøkkenet og sitte og lese eller noe til hormontrollet har roa seg ned..jegsom sikkert dere andre får så grusomt dårlig samvittighet etterpå og får helt vondt av han...

 

kan nevne en episode der han kom hjem etter å ha vært på kurs..av en eller annen grunn ble jeg sååå glad for at han kom hjem at jeg begynte å gråte..(ustabil sa du?)...fikk kos og klem og en kommentar som lød: "du er en liten berg og dalbane følelsesmessig du nå vennen.." HÆ?? USTABIL?? KALLER DU MEG USTABIL?? og DER gikk tutinga fint over til illsinne...var sikker jeg kom til å eksplodere han stakkar visste ikke hvordan han skulle takle akkurat det, så han kastet fra seg gardinene jeg ba han kjøpe med seg hjem, mumlet et eller annet jeg ikke fikk med meg og satte seg på kjøkkenet