:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. september 2008 #1 Skrevet 11. september 2008 om jeg ikke kosentrerer meg om noe, som foreksempel småen, leser en bok eller hører på lydbok mens jeg rydder, så begyner jeg bare å gråte. jeg har vært sånn lenge, men det blir liksom bare værre. (altså jeg gråter ikke når småen er der eller noe) ikke har jeg noen grunn til å gråte heller. det bare blir sånn. det eneste jeg kan komme på er at jeg har hatt det vanskelig så lenge og sloss så lenge for meg og småen at det kanskje kommer opp igjen nå som ting egentlig er bra. hm... jeg er egentlig ikke en gråtejente.. hm..
Gjest Sauen har reisefeber Skrevet 11. september 2008 #2 Skrevet 11. september 2008 Sånn er jeg også. Etter at jeg fikk barn kan jeg gråte av hva som helst, og da mener jeg virkelig hva som helst. Eller, jeg griner ikke, men det er rett før... =P MEn nå vet jeg ikke hva du har vært igjennom og om det kanskje ligger ting som vil "opp" hos deg da...
giggsi Skrevet 11. september 2008 #3 Skrevet 11. september 2008 Du er kanskje litt sliten for tiden? Jeg er heller ingen grinejente,men er jeg veldigt sliten hender det jeg tar til tårene. Som i går da jeg la meg. he he..... Her har lillejenta begynt å tulle om natta og mammen er på underskudd med søvn. og kan jo aldri hente meg inn siden jeg er alene med gullet.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. september 2008 Forfatter #4 Skrevet 11. september 2008 hehe.. ja det kan jo hende at det bare er sånn man blir av å få barn.. hehe.. hehe. vært igjennom høres så heftig ut, men jeg tror jeg kunne skrevet 5-6 bøker om alt sammen... hehe... er det ikke noe som heter at man får så mye som man kan takle?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. september 2008 Forfatter #5 Skrevet 11. september 2008 ja jeg er også alene, men jeg har jo barnehage og skole, så jeg er ikke sliten sånn som når man har en liten en som aldri sover. jeg har ikke noen grunn til å være sliten. å føler meg ikke sliten heller, bare lei.
BettyBoob Skrevet 11. september 2008 #6 Skrevet 11. september 2008 uff, det er kjipt! har vært sånn selv siden mamma døde for 6 mnd siden. Men det som er rart er at jeg ikke gråter pga noe spesifikt - kan skje når som helst. på t-banen, jobb osv. har også hatt det dritkjipt de siste 2-3 årene....nå endelig begynner ting å ordne seg for meg men har jo litt å bearbeide kan du si..
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. september 2008 Forfatter #7 Skrevet 11. september 2008 ja det er sikkert det. at ting jobbes med, for jeg er også sånn at det ikke er noe spsesifikt som gjør at jeg begyner å gråte. men det er jo litt typisk at man holder seg sterk fordi man må også tar man det igjen siden når man "har tid"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå