Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #1 Skrevet 11. september 2008 Jeg er gravid i uke 8+2. Har et barn fra før og en samboer. Forholdet mellom oss hangler utrolig. Det er ikke noe han gjør galt, men jeg har ikke følelser for han mer. Sånn har det vært lenge. I begynnelsen så ble vi enige om å beholde barnet, men nå vil jeg absolutt ikke. Jeg vil ikke ha flere barn nå, jeg vil ikke ha barn med han og jeg føler absolutt ikke at det passer inn i mitt liv nå. Jeg er så deppa.. Jeg ønsker heller ikke å ta abort, men jeg vil virkelig ikke ha dette barnet.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #2 Skrevet 11. september 2008 Vond situasjon du er i, og forstår at dette blir et vanskelig valg å klare alene. Er det ikke en slik gratis telefon man kan ringe til for å snakke med noen om dette? Er det Amathea klinikken det heter? Det lønner seg nok at du får snakket litt med noen om dette i hvertfall, kanskje du har et godt forhold til fastlegen eller helsesøster eller noe som du kan prate med? Eller ringe Amathea, så kan du snakke anonymt med noen som er upartisk i saken.
AndreVonDrei Skrevet 11. september 2008 #3 Skrevet 11. september 2008 Ser du har en tung avgjørelse foan deg, og at tiden begynner å renne ut. Ikke lett det der...! Har ikke så mange gode råd å komme med, men vil ønske deg lykke til!
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #4 Skrevet 11. september 2008 skulle jo hørt på følelsene dine før du hadde sex med han da!det får du jo tenke ut selv da,vis du vil drepe ungen i magen så.imot abort jeg da og du har jo ingen grunn til å ta abort da.kan vel reise fra han da og ikke ha noe med han å gjøre,men så må du jo tenke gjennom det til nestegangdu finnerny en da.
AndreVonDrei Skrevet 11. september 2008 #5 Skrevet 11. september 2008 Huff, det er greit å være abortmotstander altså (dere om det!), men er det nødvendig å bruke så vanvittig sterke ord?!? Vil du skremme eller skyldbetynge henne til å beholde barnet?! Skjønner virkelig ikke meningen med å svare noen på den måten!
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. september 2008 #6 Skrevet 11. september 2008 hun kan da ikke reise fra han og ikke ha noe med han og gjøre om hun bærer fram barnet hans. det sier seg jo selv. hi, jeg er ikke deg, men hadde jeg blitt gravid nå så hadde jeg følt det samme. rett og slett fordi jeg ikke vil ha baby. lykke til med valget!
Villemo&Pjokken Skrevet 11. september 2008 #7 Skrevet 11. september 2008 hei du anonym, tror du det er noe særlig å beholde en unge man ikke vil ha da? Og det er HENNES valg
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #8 Skrevet 11. september 2008 beholdt mitt og ikke angret ett sekund,men du får jo gjøre som du føler.har verdens fineste og hærligste og greieste jente på denne jord!
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #9 Skrevet 11. september 2008 Er du/dere i stand til å gi barnet et godt liv så oppsøk hjelp og for all del ikke ta knekken på det.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #10 Skrevet 11. september 2008 Spørs om ikke hun kommer til å angre på å få deg som mor engang, duste-anonym!!!
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 11. september 2008 #11 Skrevet 11. september 2008 Anonym 12:07 : Du burde skamme deg ,man snakker ikke sånn til en person som er i den siuasjonen .Har du hørt om EMPATI ????Blir kva lm av sånne som deg. Til HI .Tenk deg godt om før du bestemmer deg ,snakk med noen om det .Jeg føler med deg ,ta det valget som du føler er rett for deg og ikke tenk på hva alle andre mener om det... Stor trøste klem
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #12 Skrevet 11. september 2008 Hei Forstår situasjonen din. Har vært der selv, men det var da et uplanlagt barn nr 3 det var snakk om. Valgte likevel å beholde. Hadde ikke klart å leve med meg selv etterpå hvis jeg tok vekk spiren. Selv om forholdet er turbulent med samboer, har dere allerede et barn sammen, og må være "venner" fremover pga det. To barn er ikke så mye verre enn et. og slik jeg ser det, er det kun fordeler med å ha samme far til sine barn enten det er en, to, tre eller flere. Hvis du etter denne fødselen går ut av forholdet, står du der med to fine barn, og er ikke "desperat" etter å finne en potensiell ny mann som far med en gang. Jeg tror i hvert fall jeg hadde vært glad for å ha fått to barn ut av forholdet før jeg brøt ut, og ikke kun en. Dette klarer du!
Anonym bruker Skrevet 11. september 2008 #13 Skrevet 11. september 2008 Ja for det er på det grunnlaget man skal sette barn til verden....for å slippe å stresse med å finne en ny far til de andre potensielle barna...?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå