Dere som har angst...........

[Anonym bruker]

ble det bare verre og verre etter hvert? Jeg har angst, og er livredd for at det ska bli verre med årene. Synes at det er sånn tabu, kun mannen min som vet det. Kan aldri si det til noen, så jeg må holde det inni meg for alltid. Jeg har det så fælt. Skulle gjerne hatt noe beroligende, men tørr aldri å si noe til legen. Uaktuelt. Hva skal jeg gjøre? Er helt fra meg? Så mye lettere om jeg hadde vodt i ryggen eller noe.

[Anonym bruker]

Gå til legen og få henvisning til psykolog eller psykiater. Du burde også få hjelp til medisinering.

Hvorfor vil du ikke få hjelp med dette? Det kan hjelpes. Det finnes ingen grunn til at du ikke skal få hjelp, og det er ikke skummelt. Du trenger jo ikke fortelle til noen at du får hjelp!

 

Hvorfor tør du ikke å si noe til legen? Det er jo hans jobb å hjelpe med slikt, han dømmer deg ikke.

[Anonym bruker]

Ikke blitt bedre, men det å komme meg ut i jobb er det som har hjulpet meg. Noe å tenke på hele dagen, får meg til å glemme det til tider. Men nettene, helgene og mange arbeidsdager er helt grusomme, men det hjelper å si det til noen. Selv om det er vanskelig.

[Anonym bruker]

Er det gratis med psykolog da? Men å prate hjelper ingen ting når nervene mine er helt på tryne. Er livredd/nervøs for alt. Konstant uro i kroppen. Gud, så grusomt det er.

[Anonym bruker]

du betaler 1700kr i året i egenandel, så får du frikort til resten:)

 

Du kan kombinere medisin og psykolog, slik at du blir bedre på lang sikt!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Føler med deg!

Men en ting er sikkert, du vil få det bedre av å snakke med noen. Å måtte holde det inne i deg og være redd for at noen merker noe, gjør alt bare mye verre!

Snakk med legen og si det akkurat som du har det.

Mange får noe beroligende av legen så de får slappet av såpass at de har mulighet til å begynne hos psykolog.

Du trenger ikke å begave deg i problemer, bare ha noen å klage til og fortelle hvordan du har det, hjelper mye!

Du vil etterhvert forstå deg selv og dine reaksjoner bedre.

Ønsker deg lykke til!

God klem

[Anonym bruker]

Jeg har også angst, men ikke i så store grader at jeg trenger medisin for det. Jeg gikk til en psykolog en stund, som lærte meg en teknikk for å slappe av. Det hjelper også å prate om det.

[Anonym bruker]

anonym 19.41

Hva slag teknikk er det?

[Anonym bruker]

Jeg har selv angst. Eller nå for tiden går det veldig bra. For noen år tilbake var det mye verre. Hadde stadig panikkanfall og turte knapt gå på butikken, ta bussen osv.

 

Jeg har ikke stor tro på medisinering. Det gjør ingenting med selve problemet. Kun symptomene. Jeg prøvde å gå i samtaleterapi også til en psykolog. Syns ikke det hjalp heller.

 

Angst er kroppens måte å si fra om at det er noe som ikke stemmer. Det er som regel følelser som ikke har fått kommet til uttrykk, men som er blitt undertrykt som er årsaken. Det trenger ikke bare være negative følelser. Kan likeså være gode. Men poenget er at det er følelser som er holdt tilbake og som gjør at kroppen også spenner seg.

 

Jeg har tro på alternativ terapi. Som jobber med kroppen og det den forsøker å fortelle deg.

 

Selv ble jeg veldig mye bedre av rosenterapi. Du kan jo lese litt om det på www.rosenmetoden.net Er den metoden som bla Prinsesse Martha og moren til Ari Behn er utdannet innen. Andre alternative metoder jeg har lest men ikke prøvd selv er jo tankefeltterapi, akupunktur o.l. Jeg visste med engang jeg leste om rosenmetoden at det var noe for meg. Kanskje du kan finne noe som appelerer til deg og som føles rett. En ting er sikkert, og det er at angst forsvinner ikke bare av seg selv. Det går an å bli bedre av det, men det må jobbes litt med. Har ikke tro på beroligende, i allefall ikke det alene. Medisiner er bare med på å viske ut følelser og undertrykke de enda mer. Og det er jo ikke noe særlig i lengden. Det må bare større og større doser til for å holde ting unn, fordi kroppen sier i fra at den ikke har det bra og den ønsker å bli hørt!

[lille_Harepus]

Kjære deg, gå til legen! Jeg har selv angst, helseangst. Er livredd for å bli alvorlig syk, oprasjoner, å komme på sykehus og dø koblet opp til en masse maskiner. Det var pinlig å snakke om det til å begynne med, men en stor befrielse å kunne fortelle om noe som plaget meg og tynget meg så mye.- Jeg syntes ikke lengre det er pinlig å snakke om, fordi situasjonen jeg var i var helt uetholdelig. Jeg går til psykolog en gang i uken, han er utrolig flink og har hjulpet både meg og sambo med å takle hverdagen. Du må gjerne sende meg en PM viss du vill snakke om hvordan du har det. Det hjelper uansett å søke hjelp, skal love deg at legen ikke syntes du er hverken rar eller merkelig. Det er veldig mange som sliter med angst!

[Anonym bruker]

Jeg sliter også litt med angst.. ikke veldig plaget, men nok til at det noen ganger hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst til. Har lest om rosenmetoden, og det virker som det kanskje kan være noe for meg. Er det noen som vet hva disse behandlingene koster?

[Anonym bruker]

Å gå i butikken ol går greit. Men jeg er livredd for å snakke i forsamlinger. Det plager meg veldi. Og i jobben min så må jeg det. Det vises helt sikkert at jeg er nervøs.Jeg analyserer alt jeg sier, grubler og tenker om det var feil sakt, det skulle jeg ikke ha sakt osv osv. Jeg tror ingen liker meg. Alle synes at jeg er talentløs, det er jeg helt sikker på. Jeg bryr meg VELDI om hva alle tenker om meg osv.Det er pyton å ha det slik. Hvis jeg holder et møte på jobb, tenker jeg igjennom alle setningene jeg har sakt etterpå, for om jeg evt sa noe feil. Er det rart jeg blir gal?HI

[Anonym bruker]

Da har du sosial fobi akkurat slik som meg! Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg og hater å snakke i forsamlinger, får vanvittig hjertebank og skjelver på hender og stemmen. Det er så ubehagelig. Jeg og analyserer og grubler og tenker på alt jeg har sagt, og på ting folk har sagt og gjort mot meg. Tror helt bestemt at ingen liker meg og at alle snakker om hvor rar jeg er når jeg ikke er tilstede. Det er rett og slett helt grusomt å ha det slik!

 

Jeg har gått i samtaleterapi hos psykiater, men det hjalp meg lite. Jeg har bestemt meg for at jeg vil prøve det en gang til, men om det ikke hjelper så tror jeg at jeg vil forsøke med medisiner. Jeg kan jo ikke ha det slik resten av livet, for det blir ikke bedre av seg selv. Det er vel en slags vrangforestilling som har satt seg helt fast i hodene våre som sier til oss at vi ikke kan noe som helst. Sikkert litt på samme måte som de som har anoreksi er overbevist om at de er feite, selv om de er syltynne. Det er mye man kan innbille seg for tilslutt å tro på det.

[Anonym bruker]

Jeg betalte vel 350 kr timen. Dette er ca 3-4 år siden og vet ikke om det enda er samme pris eller om alle tar det samme.