Er trist og lei meg, og litt oppgitt over min mor!! :(

[Anonym bruker]

Måtte ty til det man aldri vil som voksen, å spørre om å få låne penger. Pga flere ting, ikke sløseri eller noe, så grunnlaget var seriøst. Alltid fått høre at man må spørre hjemme, ikke være redd for det osv. Kan ikke huske sist jeg lånte av de.......så må jeg ta den ubehagelig tlf i dag tidlig da,å ho blir sint og sur.......snakket med pappa først å han var så forståelsesfull som det gikk an å sa at jeg skulle være glad jeg hadde noen å spørre osv, og vi blei enige om at jeg skulle ringe mor siden hun ordner med sånt. Dagen gikk,mamma kom hjem, ho har overføt penga men er sur, sur som bare det. Sier at jeg må komme før når sånn skjer, jeg kunne ikke det da jeg ikke visste det ville bli så stort problem,men ho vil ikke høre. Bare fortsetter analysere alt, som jo.- du hadde jo lite penger da...skulle sånn og sånn eller hvorfor har du ikke sånn og ditt og datt, sa jeg hadde ødelagt dagen hennes og masse mer. Kjenner jeg mor mi rett er ho omtrent søvnløs til jeg får betalt tilbake om 14 dager.............blir lei meg, det er ydmykende å spørre om hjelp sånn, det er ikke bare bare for meg men det ser ho ikke.

[Anonym bruker]

Uff....beklager å si dette, men for en mor?

 

Moren min nøler ikke i det hele tatt når jeg spør henne om penger. Heldigvis skjer det ikke ofte, men det har skjedd. Om jeg låner under 500 kr, så sier mamma bare at jeg kan få dem. men låner jeg over, så betaler jeg tilbake. Hun har ikke noe tidsfrist eller noe. Innimellom spør hun faktisk om jeg trenger penger, selv om jeg ikke gjør det.

[Anonym bruker]

dette var noen tusen da, så..men skal jo betale tilbake. De har pengene på konto så det er ikke sånn at de sulter selvom jeg må låne de pengene. Skjønner jo at de ikke liker låne vekk noe men jeg er jo dattera deres...noen ganger hadde alt vært greiere om pappa bestemte, men det gjør han ikke.......han har tøfler stoooore