Til dere med høy lønn..

[Anonym bruker]

Når jeg skal ut i permisjon kommer jeg jo til å tape mye penger siden det ikke gis stønad fra NAV for den delen av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er nå 70 256 kr. Har dere med i kontrakten at dere får overstigende direkte fra arbeidsgiver, eller må jeg bare godta at jeg taper noen hundre tusen det året jeg er i permisjon?

 

 

[LilleBjella]

Jeg tjener vel rett under 6g, men hadde jeg tjent over hadde jeg fått mellomlegget betalt av jobben ja. Jobber i staten, og så vidt jeg har skjønt får alle statlige ansatte (og kommunale?) det. En del av tariffavtalen. Og mannlige arbeidere i statlig sektor får to uker etter fødselen med lønn.

 

Men har du ikke noe avtale med arbeidsgiver om det, så vil du jo heller ikke kunne kreve det.

[Anonym bruker]

Dette må du forhandle med arbeidsgiver om - dersom du ikke har det i avtalen. Kan godt hende arbeidsgiver velger å betale det, det gjorde min.

[Anonym bruker]

Jeg sørget for å ha det med i kontrakten når jeg ble ansatt.

 

Skrev noe om at arbeidsgiver skulle sørge for at jeg fikk utbetalt til en hver tid full lønn, så lenge jeg hadde trygderettigheter.

 

Da vil jeg få dekket det over 6g ifødselspermisjon, sykepenger, adopsjon, osv

[Anonym bruker]

HI her.

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg holder på å skifte jobb. Har fått kontrakten, og der står det "ved fødsel ytes full lønn under forutsetning av at refusjon gis fra folketrygdloven", altså jeg får bare 6g da folketrygden ikke betaler ut mer. Jeg skal ansettes i det private, og er ikke fremmed for å få et par unger til ganske kjapt...

Har allerede sagt ja til jobben muntlig, kan jeg begynne å forhandle om dette nå?

[Anonym bruker]

 

Jeg tror "full lønn under forutsetning av at refusjon gis fra folketrygden" betyr at du får full lønn. Folketrygden betaler bare ut opp til 6g, mens arbeidsplassen betaler resten.

 

Min mann kan få opp til 12g i fødselspenger hvis han hadde vært permittert. Da hadde arbeidsplassen fått tilbake 6g av trygden.

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville ikke uten videre stolt på det hun siste her sier. For det står jo "under forutsetning". Jeg tolker det da dithen at arbeidsgiver IKKE betaler ut noe ekstra.

 

 

Men skal du ikke i noen videre forhandlinger om avtalen da - eller har du akseptert alt allered? Da ville det kanskje virke litt mistenkelig at det var akkurat dette pkt du "kicker" over...?

[snartgift.no]

Ja, det får jeg dekket av arb.giver, står i tariffavtalen:)

[*bolla pinnsvin*]

Noen bedrifter dekker, andre ikke. Det er jo bare å spørre der du jobber.

[snartgift.no]

....Og først nå leste jeg de andre svarene..

 

Jeg tolker avtalen din som at de dekker kun inntil 6G, du må prøve og få inn i avtalen at arb.giver betaler det som overstiger det.

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle dekket arbeidsgiver opptil 12 G. Det står neppe i kontrakten, det gjorde ikke hos meg iallefall. Enten har de en slik ordning eller så har de det ikke.

 

[Anonym bruker]

Her jeg jobber(privat) står det i kontorhåndboka at jobben dekker lønnen utover det folketrygden dekker.

Tror ikke det er noe man kan forhandle seg frem til.

Enten så har man den policyen eller ikke i firmaet. Og da er det likt for alle som har høyere lønn enn 6g.

[Anonym bruker]

Hva? Får man ikke mer enn 421 536? (70 256 x 6)

 

Der røk planen om at mannen skulle ta permisjonen, vi har ikke råd til å tape 300 000 på ett år...

[Anonym bruker]

HALLOOOOO sier dere BARE 421 536 kr??? nei stakar dere som liksom ikke har råd til at pappa har permisjon... unnskyld meg men enten har der altfor mye lån eller så bør dere kutte ned på forbruket!

[Anonym bruker]

He, he, er du liksom litt misunnelig du da, anonym 14.46?

 

Men jo, til deg som ikke tror man kan forhandle seg til det: jeg gjorde det. For jeg jobber i en liten "uorganisert" bedrift og var den første noengang der som ble gravid:)

[Anonym bruker]

Da bør du vel kanskje ikke få barn hvis du ikke klarer å leve på 6g.

OMG. Penger er det viktigste i livet!!!

[Anonym bruker]

Misunnelig, much?

 

Siden jeg skal tilbake på skolebenken, så taper vi min inntekt. Da er litt over firehundre tusen LITE! Når det er eneste inntekten!

Siden vi ikke vil ha altfor stor aldersforskjell mellom barna, så var planen at vi skulle få barn mens jeg studerer og han tar permisjonen.

Hvis ikke bedriften han jobber i dekker beløpet som går tapt, så må vi nok bare vente med å få barn, for at utdannelsen min skal strekke seg over ett år ekstra, det blir for dumt.

[Anonym bruker]

Siden penger er det som gjør at man kan spise, bo og leve, så er det ganske viktig ja.

Skal man selge eneboligen og bo i en kummerlig leilighet på Grorud, fordi man skal få barn?!

 

Nei takk.

[Anonym bruker]

Vi tjener begge over 6G men begge får heldigvis full lønn av arbeidsgiver i 44 uker, eller 80% i 54 uker (som vi har valgt). Min mann er endatil så heldig at han får full feriepengeopptjening under sin permisjon (skal ha 3 mnd), det tror jeg ikke jeg får. (Dette står forøvrig spesifisert i ansattehåndboka og ikke i selve arbeidskontrakten).

 

Det koster oss likevel flere hundre tusen å få barn nå, pga at jeg må avbryte et internt vikariat med meget gode betingelser og fri bolig. I tillegg så taper jeg bonusopptjening, som faktisk utgjør hvertfall 1/4 av totallønnen min. Vi kommer, i likhet med mange av dere andre, til å merke godt at økonomien blir en del strammere. Man har jo tross alt lagt seg til et utgiftsnivå som står i forhold til inntekten, og man selger ikke hus og bil pga at man skal i permisjon.

 

Synes likevel ikke vi har grunn til å klage. Er jo egentlig et luksusproblem, og verdien av å få et barn kan jo ikke måles i penger.

[Anonym bruker]

Et luksusproblem ja. Jeg har høgskoleutdanning og studiegjeld, men kan bare drømme om så høye lønninger..

Og så er jeg så uheldig at jeg er syk og ikke kan jobbe og f¨r rehab.penger som blir ca. 10 000,- i måneden, som skal dekke regninger, mat på bordet, klær og utstyr til våre snart tre barn.

Så haha, synes veldig synd på de som må klare seg med bittelitt mindre enn sin lønn på over 400 000,-

[Anonym bruker]

Hva er det som feiler enkelte av dere som svarer i tråden her, a???

For det første så er det ikke uvanlig å TJENE penger selv... da innehar man en viss kompetanse som arbeidsgiver er avhengige av/ setter pris på, og som enkelte av disse igjen velger å belønne med bedre trygdeavtaler.

 

Misunnelsen ligger jo tykt utenpå dere når hun ene sier hun ikke kan leve av mindre enn den normale inntekten deres pr mnd. For da kommer dere som lever av engangsstønad og setter KJEMPEPRIS på denne (som du forøvrig ikke trenger å KUNNE eller gjøre en dritt for, bare produsere barn og vips så ordner det offentlige opp) og kritiserer folk med annet mønster enn dere selv.

 

er ikke uvanlig å tjene mer enn engangsstønad her i landet, selv om det her inne ser ut til å være flesteparten lavtlønnete..

 

Hun stiller et spørsmål om de som tjener OVER denne grensen mtp utbetaling. Legg nå janteloven deres tilside og kom dere ut i jobb selv. Så skal dere se at det ikke bare er for å tjene penger, men at dere har godt av å komme dere utenfor boksen og se livet fra en annen vinkel.

 

Hadde dere tjent penger selv, hadde dere hatt mer respekt for penger.

 

 

[Pappalille]

Dere kan godt "mobbe" dem som har en lønn som er godt over deres egen, men kom ikke å fortell meg at noen her hadde satt alt over det dere nå tjener på sparekonto om dere plutselig hadde tjent mer penger?

 

Jeg synes det er bra flåsete å reagere på den måten når dere ikke vet noenting om folks økonomi eller generelle situasjon.

 

Jeg tjener ikke så mye penger, men det kunne ikke ramle meg inn å fnyse av en som tilfeldigvis tjener mer enn meg. Han/hun har antageligvis langt mer ansvar, plikter og forpliktelser enn det jeg har óg.

 

Beklager HI, jeg vet dette var langt utenfor saken men klarte ikke la være er jeg redd... *rødme*

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet siden jeg var 16 i helger og ferier, og i starten tjente jeg 40,- timen, så jeg tror jeg vet å sette pris på penger

Men jeg vet også hvor ille det er når vi har et usselt lån på ca 1 mill fordi vi kjøpte gammelt og skal pusse opp over tid. Men så faller mye av lønna mi fra pga sykdom, og da sitter vi der og snur kronene flere turer for å ha råd til mat på bordet. Noen som tjener MYE som vet hvor ille det sliter på en. Det sliter på humør og det sliter på forholdet. Og aldri i vårt 10 år lange forhold har vi kunnet ta oss råd til ferie. Mens mange høyt-lønnede drar på flere turer hvert år. Jeg har jobbet og gjort mitt her i livet, men føler at alt er sunket langt ned i rennesteinen likevel. Så uff og uff at jeg er misunnelig på de som er født med gullhår i rævva. Jeg skal ærlig innrømme at det er jeg. Ikke min feil at jeg kom fra en familie med gjeld, og at jeg ikke har vært like heldig som mange andre i livet. Føler meg som ei bitter gammel kjærring her nå ja

[Anonym bruker]

Jeg kommer også fra en fattig familie som er nedsyltet i gjeld.

Men tjener likevel over 6G, fordi JEG valgte å ikke leve slik som mine foreldre, så den unnskyldningen må du lenger ut på landet med.

 

Sykdom og rehabpenger det er noe annet. Men lønnen din kan ikke ha vært så mye å skryte av da du bare får 10 000 nå. Det er jo 66% av tidligere lønn du får, om du faller under 1.8G, så får du 182 500 i stedet.

 

Hilsen anonym over her, hvor planen var at far skulle ta permisjonen grunnet skolegang

[Anonym bruker]

Jeg var dum nok å velge et yrke etter samvittigheten og ikke etter hodet. Jeg ble sykepleier, og før jeg ble syk jobbet jeg ca 60% på natt, etter å ha slitt med plager i mange år og ikke maktet å jobbe 100%. Ser jo nå at jeg burde ha valgt et annet yrke, men hvis man ikke vet hva man vil bli, er det neimen ikke enkelt å ta valget som ungdom. Men jeg var rimelig glup i matte en gang i tida, burde sikkert valgt annerledes. Men med dårlig selvtillit, og ingen peiling på hva jeg ville, var det "trygt" å velge noe som garantert ga jobb...