Til dere med svæææært aktive små barn...

[BEA-77]

Gutten vår på 9 mnd er veeeeldig aktiv. Har i grunnen vært det helt fra starten og har kjempesterk vilje. Opplever gang etter gang når vi er sammen med jevnaldrende at han ligger langt forann motorisk. Men det er alltid vanskelig å ha ham med på organiserte ting, da han ikke er i ro i to sekund. Han vil ikke sitte noe på fanget, bare makker og vrir på seg og skal utforske alt rundt seg. Hender og føtter er i bevegelse til enhver tid og han klarer ikke å sove uten babysafe pose. Han må liksom tvinges til å være i ro for å kunne sovne. Det fungerer jo greit hjemme, han er jo en skøyer og glad i oppmerksomhet, men leker fint og aktivt for seg selv. Når vi er sammen med andre skal han være borti de andre ungene og ha de samme lekene som de har. Nytter ikke å avlede ham med egne leker på en måte. Tar jeg ham på fanget blir det bare grining. Er han trett er han ekstra hyper, vil ikke sitte i ro på fanget da heller. (da han var syk, satt han fint og rolig på fanget) Når vi triller sutrer han dersom vi stopper opp med vognen. Er han unormal/syk? Antar at vi kanskje har skjemt han bort når det gjelder det å få oppmerksomhet? Hvordan oppdrar man et sånt barn? Gode råd og erfaringer mottas med takk:)

[tvkrus]

Høres kjent ut mi minste jente var/er sån hu er 5 nå. eneste måten til å få hu til å sov var å pakke hu i teppe så hu ikke fikk bevege seg så mye enten i fanget eller i vogna hu klaget i pr min før hu sovna. nå er hu aktiv ennå men stor nok at hu forstår når hu må være rolig, men det blir spenende på konferanse timen får å høre hvordan det går på skolen

[happybirthday]

Det kan være slitsomt med aktive barn. Kjenner til det der. Men det er jo også koselig og artig også! Det er bare å være konsekvent og gjenta når han tar fra andre barn leker ol. Ellers er det jo mange fordeler med et aktivt barn, da.

 

Vi har vært mye ute i frisk luft, gått veeeeldig mange turer, gått i stedet for å ta buss osv, siden han ene gutten vår alltid har hatt enormt med energi. Så vi har måttet "slite han ut" hver dag, for at han skal få utløp for all energien. Allerede ved 3 årsalderen var han vant til å gå, nærmest springe til/fra byen, og det er vel ca 1,5 - 2 km hver veg, når vi skulle dit. Han kunne gå over 6 km på ski i en alder av 4 - 5 år, for deretter sette igang det danse- og discoshowet når vi var ferdig med skituren. Vi har alltid måttet sørge for mye frisk luft og gått mange turer med han.

 

Fordelen er at vi får trimmet oss litt selv også :-). Vært mye ute i naturen og frisk luft. Gått og syklet i stedet for å kjøre eller busse. Og ikke minst har gutten vårt hatt et kjempeforsprang i forhold til en del andre unger, som har blitt vant til å kjøres både hit og dit. Har alltid vært tidlig ute motorisk, gikk da han var 9 mnd gammel, aldri redd for å utforske. Samtidig har vi vært bevisst på å oppmuntre og veillede han til å klare ting selv, f.eks på lekeplassen, i stedet for å storme til å hjelpe han når han ikke fikk til ting selv. Vist han hvordan han skulle gjøre ting, i stedet for å gjøre det for han osv....

 

Nei, kos deg med at du har en aktiv unge. Så lenge han viser at han etterhvert viser at han klarer å konsentrere seg (vår gutt la puslespill på 6 brikker alene da han var 1,5 år gammel), så trenger du ikke bekymre deg. Klarer han å sitte rolig når du leser bok til han? Vi også måtte nærmest "tvinge" gutten vår til å sove, fordi han ikke selv klarte å finne roen. Og vi måtte tidlig kutte ut dagsovingen. Han var i tillegg nattevandrer og fant på mye ugang på natta hvis vi ikke hadde husket på å rydde alt unna. Så ja, det var en slitsom tid med lite søvn og mye aktivietet på både dag og nattestid. Men kan trøste deg med at det roer seg etter hvert, og går seg til. Vi var heldigvis velsignet med at gutten vår hadde et enormt godt humør, og smilte alltid til alt og alle og var på en måte veldig tålmodig og "rund i kantene" da han var baby/småbarn.

[BEA-77]

Takk for svar:)

Blir så glad når noen vinkler det positivt for jeg føler virkelig at andre nesten lurer på hva vi foreldre gjør galt som ikke klarer å få ham til å sitte på fanget liksom. Har dratt hjem fra flere sammenkomster fordi han har vært så hyper eller trett og nektet å sove. Vi er kjempeglade i å være ute og har allerede vært en del på fjellet med meis. Er ute mange ganger hver dag, enten i vogna eller leker på plenen osv. Han er stort sett blid, men er utålmodig og sint om han ikke får det som han vil. Dette prøver vi å jobbe med, da jeg antar at vi har dullet litt mye med ham. (vil jo gjerne gjøre alt godt for ham, spesielt siden det ikke er snakk om å kose noe særlig) Jeg får vel bare innse at babysang og andre organiserte ting ikke er noe for oss. Føler nesten det er et overgrep mot ham å forsøke å temme han og holde ham i området rundt meg, slik at vi ikke ødelegger for hele gruppen liksom. Men syns det er litt trist at han ikke får være så sosial sammen med andre, han skremmer jo de fleste unna. Han finnes heller ikke redd, prøver alt mulig og går på hodet stadig vekk. Vi får bare prøve oss med "slite ut " taktikken.

 

Flere med innspill?

[Libido-]

Han er nok ikke syk, bare nysgjerrig og utforskende =)

Har en selv som er i 100 hele dagen, og det har han vært fra han var baby.

Jeg kan anbefale babysvømming, det har hvert en kjempe aktivitet for oss å være med på. Det trenger de ikke være i ro heller.

Ta han med deg mye ut, la han utforske nærmiljøet. Vi lot gutten vår krabbe rund utenfor der vi bodde. Han elsket det og fikk rast fra seg ganske godt.

Det med å sitte på fanget har kommet i senere tid. Når han har blitt interessert i bøker og filmer. Så har det vel mye å si at han får være i aktivitet i barnehagen hele dagen.

 

 

[happybirthday]

He-he. Dette med babysang prøvde jeg også på da gutten vår var 6-7 mnd gammel. Men det var bare å gi opp. Mens andre satt med rolige unger som ikke klarte å bevege særlig på seg, men likevel var som tente lys og fulgte med - var ikke gutten vår nevneverdig interessert i å sitte rolig og "kope".

 

Nei, han skulle ned av fanget og pelle borti alt sammen. Og siden han hadde lært seg å krabbe, ble det en rimelig svett time for meg på babysangen , der jeg prøvde å få han til å sitte rolig i fanget mitt. Bedre ble det ikke av at det som egentlig alle hadde syntes at hadde vært sjarmerende og artig (bare at de gjerne er eldre når de klarer å krabbe, utforske osv på den typiske nysgjerrige måten babyer er på), - det ble sett på som et irritasjonsmoment fra de andre mødrene, følte jeg. ("Huff for en urolig unge osv.....").

 

Så ja, det ble med den ene babysang-timen.

[Surrehaude med to tette]

Er som å lese om mine:)

Har en på 2.5 og ei på 1 år. De er begge veldig aktive. De er høyt og lavt hele tiden og løper og koser seg. De er langt framme motorisk og guttungen går alltid selv når vi skal på fjellet. HElt utrolig deilig og ha de med på turer da elsker å bevege seg og være ute.

 

Men jeg merker at å ha de med i selskap og slike ting blir fort travelt. Ungene koser seg mens mor prøver å holde styr på de;) Sjelden jeg orker å dra i selskap med de begge uten at sambo er med. De er ikke trollet med andre barn men de finner på så mye og er høyt og lavt hele tiden. Stikke av har blitt veldig gøy for eldste for tiden, samt det å klatre høyt opp i trær og div. Phu.. jeg får da trimmen min ja hehe.

 

For leden var vi i dåp, og på slutten av dagen måtte flere spørre om gutten aldri satt stille eller var i ro. De var ganske enkelt forbauset over det høye aktivitetsnivået hans. Men det er store inviduelle forskjeller på barn:) I samme selskap var det også en jevnaldrende som ikke var halvparten så flink motorisk igjen. Så det går begge veier. Travelt er det men kjekt når en er ute og og en er på farten:)

 

Men gutten igjen er veldig flink å leke seg. Han kan sitte lenge og pusle med lego og kjøre biler så det er deilig og se at det er to stiller på dem også

[BEA-77]

Tusen takk for svar alle sammen:)

Føler meg litt mer beroliget nå og ja kjenner meg igjen i alt som blir skrevet, også i det at andre mødre ser litt skjevt på oss. Satser på at han blir glad i idrett og friluftsliv. Det passer godt til resten av familien:)