Normalt å gå rundt og være redd for sambo?

[Anonym bruker]

Det skal så utrolig lite til før sambo blir sint på meg :-/

Jeg tar ikke ting så tungt og orker ikke å lage et leven ut av småting... F.eks hvis sambo har lagt tissebleia ved siden av stellebordet og glemt å kaste den, kaster jeg den i søpla uten å tenke noe mer over det. Har jeg lagt den der (mini er fryktelig urolig på stellebordet og søppelbøtta er ikke nærme nok til at vi når den uten å slippe mini) blir han forbanna og spør om når jeg har tenkt til å kaste den bleia. Ikke det at tissebleier er et stort problem i hverdagen, dette var bare et eksempel.

Han kjefter og smeller og er det noe han ikke finner er det fordi at JEG har rota det bort.

Han blir fly forbanna på småting! I stad skulle han i butikken, men kom halvveis (7 min med bil), før han fant ut at han ikke hadde bankkortet sitt i kortholderen sin, det lå nemlig i lommeboka mi siden jeg lånte det for å kjøpe med snus til ham. Dette sa jeg til ham for han dro, men han gadd ikke å høre etter hva jeg sa tydeligvis (jeg trodde han fant kortet i lommeboka mi). Resultat? Fly forbanna samboer som ikke prater til meg på tre timer. Dette var nemlig ikke første gangen jeg hadde glemt å legge tilbake kortet hans......

Sånn er han i stort sett alle sammenhenger. Jeg føler jeg går på tærne i mitt eget hjem fordi jeg er så livredd for at jeg skal gjøre noe galt (i hans øyne) så han blir sint på meg, for da er hele kvelden ødelagt...

Dette bryter meg mer og mer ned, jeg tenker på at han ikke må bli sint uansett hva jeg gjør...

 

Noen tips til hvor jeg kan søke hjelp for dette? Jeg orker snart ikke mer, er konstant redd for sambo (han er ikke voldelig, men er en flittig bruker av psykisk terror)..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noen tips annet enn les overskriften din en gang til for deg selv, om en gang ikke holder for å finne svaret så les den igjen!! Fant du svaret?

Hvis du finner svaret så vet du selv hva som er rett å gjøre, jeg ønsker deg all lykke til og et godt liv uten å måtte gå på tå hev å være redd

[Anonym bruker]

Jeg vet desverre ikke hvor du kan søke hjelp, men dette forholdet hadde i allefall ikke jeg klart å leve i.

Og det er ikke normalt, og jeg skjønner at du reagerer ,det ville jeg også ha gjort.Hender seg at jeg og sambo " byttelåner" bankkort og glemmer og legge de tilbake i lommeboken, men vi blir ikke sure på hverandre for det,det er ingen grunn til å bli sint eller å hisse seg opp for.

 

Har du prøvd å prate med han om det?

Eller kan du prøve på en forskiktig måte uten at han blir sint?

 

Du må ikke la han ødelegge deg, og det er vondt å være redd.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Samboeren din har sinnemestrngsproblemer.

Elsker du han så tar du kontakt med familierådgivningskontoret.

 

Hilsen en som er lik samboeren din og under behandling.

[blond]

Merker du hukommelsesproblemer i andre sammenhenger? Hvor lenge har det pågått?

[Anonym bruker]

Det er som å gjennoppleve meg og samboeren min for 1 år siden!! Nå anbefaler jeg ikke å gjøre som jeg gjorde, for man må se an mannen sin. Jeg har en veldig snill mann som kjeftet og smalt med kjeften sin fordi han ikke tenkte på mine følelser og trodde at det prellet av meg som vann på oljet hud.

 

Si klart ifra til han at du ikke vil godta en slik oppførsel og at du nekter å gå på eggeskall i hjemmet deres.

Snakk ut om følelsene dine og si klart ifra hver gang han trår over toleransegrensen din.

Pass på å gjøre noen fine ting for han hver gang han husker å oppføre seg bedre.

 

Menn er akkurat som hunder, må gi dem små godbiter for at de skal forstå hva han skal gjøre og når han skal gjøre det.

 

[Anonym bruker]

Ikke vær redd! Ta igjen! Be han grunngi at han oppfører seg slik mot deg! Ikke la deg tråkke på! Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Åh, jeg har det på samme måte! Går rundt på eggeskall her hjemme! Han blir sur dersom sofabeinet står slik at kanten på stueteppet blir bittelitt bøyd. Han sier fra til meg på en skikkelig sur måte, og dete er brae en brøkdel av de tingene han blir sur for. Jeg fatter ikke at han bryr seg om slike bagateller, men det nytter ikke å si det, for da blir han virkelig fornærmet. Han tar ingenting til seg.

 

En ting til: Hvis jeg skulle være så dum å fortelle ham at jeg er lei meg for noe eller stresset, irritert, får han alt til å handle om seg selv istedet for meg. Som om det er hans skyld at jeg er lei meg, og at han har rett til å bli dritsur fordi jeg fikk ham til å føle skyld!!

 

Det er meningsløst å snakke om mine problemer med mannen min. Enten forstår han meg ikke eller så mener han at dette må jeg ordne opp i. Hvis han da ikke blir sur fordi han tror jeg anklager ham, slik jeg beskrev ovenfor.

 

Hehe.. Hvis han hadde lest dette innlegget, ville han ikke fått seg en aha-opplevelse heller. Han ville blitt dritsur fordi jeg skrev dette om ham, og deretter ville han nok lagt seg for å sture i sengen. Etter omtrent 5 timer ville han sagt: "Angrer du på at du giftet deg med deg?"'

 

Hvorfor får enkelte mannfolk til å få ALT til å handle om DEM?????????

[Anonym bruker]

Angrer du på at du giftet deg med MEG, skal det jo stå.