Hjeelp! barnefar vil inn i "varmen" igjen.

[Anonym bruker]

Huff... nå er jeg sliten...barnefar har vært og besøkt jentungen i dag... det er som altid koselig og jeg ser han koser seg med henne. for og gjøre en lang historie kort..jeg ble gravid med barnefar forholdsvis tidlig i forholdet men det var aldri snakk om abort. fra min side hvertfall. det tok litt tid før han ble vant med tanken.( det er jo ikk rart, han var vel aldri seriøs ang oss to... men, tiden gikk og magen ble større og han fikk altid tlf. mitt på natta.. damer som ringte i hytt og pine.. men han fikk altid overtalt meg til at det ikke var noe og tenke på... dette var kanskje dumt fra min side. men det har jeg lært nå.. et par mnd før jeg skulle føde stakk han av med ei på 18 år.. det skal sies at vi begge er 30 år.. så etter det gikk jeg alene med alle opplevelsene og ansvaret. etter dattera mi ble født prøvde han og ringe et par ganger, men jeg tok den aldri... det gikk en laang stund før han ringte igjen og denne gangen bare fortsatte han og ringe selv om jeg ikke tok tlf. jeg var kjempe såret og skuffa forstålig nok. jeg tok kontakt med ei på et familievern kontor som sa at jeg kunne jo ta tlf for og høre hva han ville. omsider etter mye tenking og føleser lagt til side gjorde jeg det.. og han lurte på om det gikk bra med oss.... var selvsagt blitt slutt med bærta.. nei så rart..!.. vi avtalte et møte så han kunne treffe henne. dattera mi var da ca 3/4 mnd.. det gikk overaskende bra, men jeg kjente det dirret litt i kroppen og jeg var veldig usikker.. i dette momanget hadde jeg fått kontakt med en ny god og snill venn.. en mann ja. så alt ble liksom et kaos av følelser for hva jeg ønsket. barnefar var allerede på dette besøket.. ganke flørtende. dette fortsatte over flere besøk.(.vi har hatt fast avtale om besøk hver 14 dag og han har ikke skuffet.) jeg fant til slutt ut at jeg defenitift ikke brydde meg slik om barnefaren.. alt hadde gått over.. og det var en deilig følelse... for en slik mann uansett kan man aldri stole på. og en slik mann vil ikke jeg ha for meg eller min datter. nå er gullet mitt snart 1 år og jeg har denne "vennen" i livet vårt fast. dette tåler ikke barnefar, de to hater foresten hverandre. jeg har forklart alt til barnefar om at jeg er ferdig med han og kun innteresert i at han skal skape et bånd til dattera vår. jada sier han.. men det fortsetter med det samme hele tiden... enten er han teit eller så er jeg dårlig til og gjøre meg forstått. i dag sa han at han hadde forandet seg og at jeg kunne stole på han igen..det hjelper ikke det når jeg ikke har noen følelser for han.! jeg synes ikk jeg skal måtte forsøke mer med han bare fordi vi har en datter sammen.. jeg kan sikkert ikke stole på han uansett det skal sies at han bruker helgen på og feste med småjenter.. altså 16 og oppover.. han er ikk moden nok.. skulle ønske jeg hadde funnet ut dette før.. men uansett.. jeg ser på meg selv som en ganske fornuftig og oppegående jente... så dette skal jeg nok klare! har en sønn fra før jeg er alene med) men, tilbake til barnefar... han gira seg opp litt i dag og sa at han nye vennen min måtte bare passe seg for ingen skulle tråkke han eller meg og jentungen på føtta! jeg føler at mitt liv er mitt liv og at jeg faktisk klarer og vurder selv. min nye venn er kjempe snill med jenta mi og jeg forstår ikke hvorfor han skal blande seg slik. jeg begynner og bli litt lei dette her for jeg begynner faktisk og synes litt synd å pappan.. + at jeg er nok kanskje litt for samvittighetsfull som person.. nei, hva skal jeg gjøre da....?.. håper noe kan gi meg noen ord på hva de tenker om situasjonen., oi.. det ble vel kanskje litt langt likevel dette...og rotette skrevet.. beklager...

[1+1+1=3]

heisann du!!! Følte jeg bare måtte svare deg på dette!!! Ikke vær så samvittighetsfull!!! jeg skjønner at kanskje alt i kroppen stritter i mot det, og at du vil at alt skal gå fint med barnet og alt det men....sånn som jeg har forstått det, går det bare ut over deg!! det er lov å være litt egoistisk.....jeg vet ikke om jeg har misforstått innlegget ditt nå, men jeg har nettopp vært igjenom et helvete på jord med en far som stakk fra sin 3 år gamle datter og sin 13 dager gamle datter og jeg vet at hvis jeg ikke hadde begynt å tenke j......egoistisk hadde jeg ikke kommet igjennom det! og han prøver faktisk også å komme inn i varmen igjen.....det er han som vil leve ungkarslivet ikke sant???vær sterk jenta mi!!!!alt for barna,men ikke ofre seg selv, ikke sant!!håper jeg har svart litt på det du lurte på!!! du må bare ta kontakt med meg his du vil snakke litt!!! føler med deg....tiden blir lettere!!!!

[Anonym bruker]

Hei! tusen takk for det ! jo, det og være litt egoistisk.det er vanskelig det . men sant som du sier ,jeg skal prøve. og håper ting kan bli lettere. takk,.