Tusen takk for svar alle sammen

[En-to-snart tre]

Takk for svarene og vi bør vel kanskje gå til en samlivsekspert og se om hun,han kan hjelpe. Han arbeider veldig for å forbedre seg, men jeg føler han ikke arbeider hardt nok ettersom det aldri ordner seg. DEt holder seg ikke stabilt, det er disse bølgedalene som er så slitsomme. Men kan JEG forandre et humør, eller er det noe kun han selv kan gjøre( eller kanskje HAN trenger litt hjelp). Nei det er vel en vrien sak som man kanskje bare må velge å leve med eller ikke..må vel prøve litt til.

 

Tips til hva man kan gjøre om morgenen for å muntre opp?

 

 

 

 

 

[Gjest dagdrømmer]

Nå leste ikke jeg innlegget ditt så nøye, men når jeg er sur om morran så vil jeg slett ikke bli muntret opp. De fleste morgengretne jeg kjenner vil faktisk bare være i fred=)

 

Så igjen, uten å ha lest problemstillingen så nøye, eller svarene du fikk, på meg virker det som om han burde lære seg å lukke munnen på morgenen og du burde lukke ørene;)

[En-to-snart tre]

Hehe..ja du var jo kanskje den rette til å svare. Men skal man la dere være i fred, da sover dere bare videre jo;) ååå det er så irriterende.

 

Men her var innlegget

 

Uff det ble litt langt, håper du vil ta den tiden å lese.

 

Er dette god nok grunn til å gjøre det slutt? Jeg vurderer nemlig det nå og er selvsagt redd jeg velger feil og at dette er dårlige grunner.

 

Jeg vil bare si at han er snill og omsorgsfull mann og kjempeflink med vårs nydelige barn på 2 og 4 år.

 

Men han er forferdelig morgengretten noen som til tider går ut over alle familiemedlemmene. Han kjefter og jeg må nesten dra han etter beina ut av senga for å få han opp av morgenen! Dette sliter over tid. Vi snakker ofte om dette når det blir vanskelig og han strever virkelig for å skjerpe seg, og det fungerer i 4 dager og er så han tilbake igjen.. bøldedaler..

 

På grunn av denne morgengrettenheten blir den minste ting jeg gjør galt om morgenen og det ender med at jeg blir frustrert og sur på han i det vi skal starte den fantastiske dagen jeg i allefall hadde sett for meg.

 

Med tiden har jeg sett at han fort blir sur og irritert over ting jeg gjør ellers på dagen også. Bagateller som å ikke tørke opp smuler på benken. ..Da jeg stort sett alltid er blid og har det godt inni meg er dette utrolig slitsomt da jeg stadig vekk møter sure kommentarer fra han.

 

 

Men som sagt han er kjempeflink med barna, er alltid med på tur da spesielt jeg er veldig friluftsinteressert, ser når jeg selv har det tungt og trenger en god armkrok og hånd og holde i.

 

Meeen denne surheten gjør at mange turer og stunder forvandles fra å være så koselig til at jeg blir skuffet over hans surhet. Han kommer over det, men jeg sitter igjen og er skuffet og lei meg for at han igjjjen klarte å gjøre dette. Vi får heller ikke ordnet opp der og da pga barna da alt sånt skal foregå etter deres leggetid, så derfor bobler det mye innvendig ja..

 

Vi sover annenhver dag lenge i helgene og er helt enige om det kvelden før, men når morgenen kommer og han skal opp hender det en gang iblandt at han slenger noe drit om.. "sov nå bare du hele dagen du, og slamrer døra litt mer igjen enn å bare lukke"ååååå får jeg sove da, neeei. Han er blid og førnøyd ute i stua igjen og når jeg våkner, som om ingenting er hendt, men inni meg hendte det mye!

 

Uff det ble litt langt, håper du orker å hjelpe meg litt.. hmm.

 

Klem

[Gjest dagdrømmer]

Hm, ja, skjønner jo at han ikke bare kan sove i vei. Så vel kanskje for meg at han bare var mutt og grinete ei stund, og det går seg ofte til litt mer utpå dagen=) Kan være slitsomt når alle er fryktelig blide når du bare vil ha en stund for deg selv. Men man må jo faktisk finne seg i å stå opp og å ha en viss kommunikasjon.

 

Sånne kommentarer når det er hans tur til å stå opp virker barnslig, det er da jeg mener at det er greit å lukke ørene. Men jeg vet at det ikke er bare bare, altså. Det stikker litt når man ikke blir unnet en lang morgen iblant.

Men min erfaring med sånne kommentarer er at det er bare litt drama over det, stakkars meg, liksom, og så ferdig med det.

 

Hm, hadde kanskje ikke så mye vettugt å komme med. Skjønner at du blir sur og lei deg av sure kommentarer når du bare er positiv, men du bør kanskje prøve å ikke bry deg. Og han burde definitivt prøve å holde det for seg selv.

 

Lykke til=)