ehtaner84 Skrevet 9. september 2008 #1 Skrevet 9. september 2008 jeg vil si jeg har vært utrolig "heldig" når det gjelder barnet mitt. hun er verdens snilleste unge, og det har hun bestandig vært. aldri noe prob. venner og familie sier jeg ikke vet hvordan det er å ha barn fordi hun er så snill. men nå, i en alder av 8 mnd ++ har hun begynnt å suttre til de grader. jeg har en følelse av at det er tenner på vei, for hun har ennå ikke fått noen. men, makan til suttring. tidligere var hun så blid og fornøyd til en hver tid, folk pleier å si hun smiler til og med bare for å være hyggelig:) jeg har passet på siden den dagen hun var født at jeg ikke skulle få en bortsjemt unge som suttret for ingenting. og det føler jeg at jeg hittills har fått til. hun er flink til å leke for seg selv, aldri noe problem. hun suttrer aldri hvis jeg går ut av rommet eller noen ting. for hun vet jeg kommer tilbake. helt fram til nå. nå er det hyl med en gang. jeg løper ikke tilbake til henne med en gang av den grunn, sier bare høyt og tydlig hvor mamma er, så går det over etter 1-2 min. suttret deres barn en del før tenner poppet ut? det er liksom så irriterende at de jæv..... tennene ikke bare kan komme ut. jeg ser de ligger under tannkjøttet liksom.
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. september 2008 #2 Skrevet 9. september 2008 Det er en følelse du har fordi hun har vært så snill... tro meg, jeg vet! Eldste sutra hele dagen, hele tida, i stort sett hele livet.. så jeg "brydde meg ikke" på samme måte. Minsten har vært snill som et lam HELE tiden, frem til han ble 10 mnd...SUTRE SUTRE SUTRE!!!!!! Men det har gått over igjen Så, hold fast, det går over!! Snart blir hun den lille engelen igjen Hilsen ei med 1 av hver!
ehtaner84 Skrevet 9. september 2008 Forfatter #3 Skrevet 9. september 2008 vil bare legge til at hun suttrer når vi skal skifte, bade, spise, trille, finne på noe, i bilen, etc. etc
~sjiraff~ Skrevet 9. september 2008 #4 Skrevet 9. september 2008 Separasjonsangsten begynner vel også å komme i disse tider? Har også en vanvittig rolig og snill unge. Jeg blir irritert om jeg må rugge på vogna i 2 minutter for å få han til å sovne... han sovner jo egentlig av seg selv. Så for oss som har lite krevende barn er det nok ikke så mye som skal til før vi synes at de krever mye. Det er rett og slett vi som er blitt bortskjemte.
ehtaner84 Skrevet 9. september 2008 Forfatter #6 Skrevet 9. september 2008 dere har nok rett. er blitt veldig bortskjemt men blir jo så usikker også da, om hvor "streng" jeg skal være. hvis jeg løper til henne eller gir henne det ho har lyst på der og da nå når suttringa er som værst, så kan hun fort venne seg til det. er mye man skal tenke på gitt...... flott barn er hun jo uansett
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå