Gå til innhold

Hva slags verden lever vi i..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette har absolutt ingenting som helst med graviditet og gjøre.

Det gjorde meg bare utrolig sint, frustrert og trist..

 

I dag, etter at jeg hadde vært på kontroll hos jordmor, skulle jeg ta

bussen hjem. Da jeg stod og ventet, kom det en blind mann

og stilte seg på enden av bussplassen.

 

Det kjørte noen trailere forbi, og mannen må ha blitt forvirret av lydene

de lagde, for det så ut til han gjorde seg klar til og gå

på bussen. Da han oppdaget at det ikke var busser, virket han usikker.

Så han gikk litt bort fra bussplassen, og havnet tilslutt uti veien. det stoppet mange biler og tutet på han, og til slutt så det ut til han

"mista" hvor han var. Han slapp et lite rop, før han samla seg igjen..

 

Plutselig gikk 3-4 ungdommer bort til han, og jeg tenkte "takk og lov at noen hjelper han!" men han gikk andre veien, bort fra bussplassen!

Ungdommene gikk forbi meg og lo, mens de sa til hverandre "er spent på hvor han ender opp!!"

 

Og nå kommer d verste. Ingen henta han tilbake til bussplassen. vi

var 8-10 stk som stod og så på, og ingen hjalp ham.

 

jeg skammet meg så dypt at jeg begynte å gråte da jeg kom hjem.

jeg kjenner jeg kunne gitt hva som helst for og spole tilbake, og hjelpe han til buss-stoppen. Får helt vondt inni meg når jeg tenker på hvor

forvirret og frustrert han så ut der han stod midt i trafikken, med 2-3 bilder tutende på seg.

Sist gang jeg prøvde å hjelpe noen slik, fikk jeg bare kjeft og beskjed om at "jeg er ikke helt dum heller!", så kan være derfor jeg ikke turte og hjelpe, selv om det ikke er noen unnskyldning..

Jeg tenker med gru på om han hadde blitt påkjørt!!

Fra nå av skal jeg hjelpe når jeg ser noen som trenger det..

 

huff, ble mye dette, men måtte lette litt på trykket..

:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

uff.. skjønner at det var vondt.. og innimellom så blir man så paff at man ikke tenker før etterpå...

sambo hadde en lignende episode på en lekeplass for en stund siden...

det satt en liten jente av utenlands opprinnelse i sandkassa.. men hvite bukse.. hun var nok underkant av to år... Plutselig kommer faren hennes bort.. og tar å KLAPPER til ho rett i ansiktet.. hardt og helt uten grunn.. men mest sannsynlig pga hun satt oppi der med hvite bukser... .. ungen hylskriker... MEN INGEN SIER NOE!!! og det er en lekeplass som er STAPP FULL!!! på en lørdag ( som dette var) kan det være bortimor 50 mennesker der! .. INGEN sa noe!!!

Skrevet

Nei, huff, DA hadde nok jeg eksplodert gitt!! :S

Skrevet

Stakkar! Blir skikkelig provosert over at ingen hjelper i slike tilfeller.. Det er skremmende hvor kyniske og hvor lite folk bryr seg! Nei, da får en heller tåle et "nei, jeg trenger ikke hjelp" en gang i blandt.

Skrevet

*synker enda lengere ned i hullet mitt og dekker over med plastposer..*

Skrevet

Vet det er lett å ikke gripe inn i slike situsjoner og heller fortvile over hvordan "verden har blitt"..

 

Men fakta er jo at det er vi som skaper den slik, for vi er jo en av dem som ikke bryr seg nok til å ta afære... Litt provoserende kanskje, men i mitt hode sant!

Skrevet

jeg VET jeg burde gjort noe, sliksom alle de andre som stod rundt meg. Du trenger ikke gni d inn.. ;(

Skrevet

bare et tips ang det aa hjelpe blinde. er aa gaa bort aa tilby armen din...de vil bare ha noen som kan fore de rett vei..ikke ta tak i dems arm la de holde tak i deg. det er merklig nok litt mindre nedverdigene for dem.

jeg har jobbet med blinde og har maattet traa til aa hjelpe mange ganger...men har ikke opplevd at de har blitt sure paa noen maate....

 

 

Skrevet

Stopp verden jeg vil av sier jeg bare! Forstår du har dårlig samvittighet men det bør de andre ha og, du får gjøre noe neste gang det skjer noe lignende da vet du...Man blir nok ganske "matt" når man ser slike ting og hvor kald verden vi lever i er. Jeg klarer ikke la være å gjøre noe når slike ting skjer, hjalp ei gammel dame på butikken som satt i rullestol og hadde mistet en pakke med kjeks i gulvet hun ikke rakk ned til. 4 mennesker som sto og glante på henne eller overså det, ble jeg helt matt...Men gjør en go gjerning neste gang og prøv å glemme det du ikke gjorde idag for det får du ikke gjort noe med.

Skrevet

Huff, jeg forstår deg godt! Men neste gang kan du bare gå bort til den det gjelder og si "Hei, kan jeg kanskje hjelpe deg?".

 

Jeg hadde akkurat vært på butikken en dag og kom forbi en gammel mann med rullator og oksygenslange som så utrolig sliten og forkommen ut. Jeg nølte litt, men gikk bort til ham og spurte pent om han hadde det bra eller om han trengte noe hjelp. Neida, det trengte han ikke! Men han takket meg for at jeg spurte og ønsket meg en god dag videre.

 

I helgen var vi på et kjøpesenter og samboeren min oppdaget ei lita jente på ca tre år som sto og gråt langs en av veggene. Jeg satte meg på huk med henne og spurte om hun hadde kommet bort fra mammaen og pappaen sin, og ja det hadde hun. Stakkars jenta var så stresset av det hele at hun hadde begynt å blø neseblod! Jeg tok henne med inn på den nærmeste butikken, som var lekebutikken, og ba om hjelp. Personalet ringte etter vekter. Jeg fikk litt papir og tørket neseblodet vekk og spurte henne hva hun het. Jenta fortalte og jeg spurte henne hva mammaen og pappaen het, om hun husket det, og det også fortalte hun. Jeg ba butikkpersonalet om en lapp å skrive det ned på, men fikk til svar at det var jo vekterene sin jobb! Herregud... Tenk om jenta ikke hadde tillit nok til vekterene? Jeg hadde jo fått alle navnene de trengte for å rope det opp. Fikk til slutt en lapp og penn, men da hørte jeg noen rope navnet hennes i nærheten og plutselig ble det en lykkelig gjenforening. :-) Fikk en god følelse av hele hendelsen, det er godt å kunne hjelpe noen! :-)

 

Den gode følelsen med å gjøre noe godt for andre er verdt å jobbe for!

 

Reis deg på bussen neste gang du ser noen som trenger en plass, spør heller en gang for mye enn en gang for lite. I en så kynisk verden somvi lever i idag, så blir de fleste overrasket over at noen de ikke kjenner bryr seg.

Skrevet

En afrikansk utveklingsstudent jeg snakket med en gang sa at det er dette som gjør at mange syns nordmenn er kalde. Vi bare står og ser på! (sier ikke at jeg er anderledes, selv om jeg håper det)

 

Han hadde vært vitne til at en mann som besvimte i hovedgata i sentrum, og folk stimet rundt uten å ta i ham og skjekke om han pustet eller noe. De fiska opp mobilen og ringte etterhvert ambulansen. Men om fyren lå der uten pust eller hjerterytme må man jo agere sporenstreks.Om man venter ett minutt for lenge kan han jo dø..

 

Selv turte han ikke ta i denne hvit mann fordi han vet at 50 - 70 prosent av nordmenn er rasister. Så han gikk stille vekk og tenkte sitt om oss.

 

 

Skrevet

Huff, skjønner godt at du ble opprørt! Stakkars mann... Vi nordmenn er nok redd for å "bry" oss, og derfor har vi vanskelig for å gjøre noe i slike situasjoner.

 

Jeg studerte i et mellom-europeisk land i mange år, og der er de mye flinkere til å "bry" seg - selvsagt går det både på godt og på vondt (mye kjeft for ingen ting!!), men stort sett er det godt. Jeg husker en gang jeg hadde strøket på eksamen, og sto og gråt på bussholdeplassen på vei hjem. Da kom det en vilt fremmed dame bort til meg og sa: "Samme hva det er, så ordner det seg. Det blir bra!" Jeg ble litt paff med en gang, men det var veldig hyggelig gjort av henne - og noe tilsvarende hadde ALDRI skjedd i Norge! Og selvsagt hadde hun rett - alt ble bra! ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...