Blir mentalt paralysert i denne rugetilstanden

[Madamina]

Er i kjempeform fysisk og alt tilsier at jeg kunne gjennomført masse nyttig i ukene frem mot fødselen. Lært meg et språk, gjort litt for karrieren eller lest noen skikkelig bra bøker. Men er helt inngrodd i en ventetilstand. Det skal visst være slik. Flere som føler hjernen svinne hen?

Er i uke 36. Jobber fulltid enda og har kun hatt en egenmeldingsdag i hele svangerskapet.

[paula28]

Wow, imponerende at du fortsatt jobber fulltid, jeg er 100 % sykemeldt og er i uke 32 (men jeg har en belastende ståjobb...).

 

Når det gjelder følelsen av hjernesvinn, så er jeg rammet jeg også ;-) Har såvidt begyndt å lese en roman, men blikket stopper ofte midt i en setning, og så flyr tankene. Eller jeg kan sitte og glo tomt i et blad eller ut i luften..

Jeg får gjort litt husarbeid og gått litt tur, for da kan jo tankene fly hvor de vil.

Tror vi er helt normale gravide. Vi får vel nok å konsentrere oss om etter fødselen, så det kan vel være greit å hvile kropp og sjel de siste ukene :-)

[Gjest]

Haha, godt å høre at det ikke er bare meg Bruker opp all min mentale kapasitet på jobben og er bare gravid resten av dagen. Uvant, men er vel sånn det skal være nå. Sitter for det meste og dagdrømmer og tenker på hvordan livet blir når lille i magen kommer ut

[Lille-My,75]

Leste et sted at en hjernen til en gravid fungerer på samme nivå som hos en 60-åring... Stemmer godt på meg i hvertfall :-)

[Gjest]

hehe, jeg må nok skrive meg på her ja, bare å innrømme det. går i babyditt og babydatt hele tida, selvom jeg prøver å ta meg sammen og være litt mer interessant overfor mannen min - lever nesten i min egen boble, men så er alt nytt, mye som skal læres og jeg er veldig nysgjerrig på fødselen nå....

godt jeg stort sett holder meg hjemme, så jeg ikke plager andre så alt for mye...hehe

[Lille-My,75]

Kjenner meg veldig igjen i "boble-beskrivelsen"... Tror mannen min også er rimelig lei av å høre om all min nye visdom på temaet svangerskap og fødsel ;-) Og ikke minst all bablingen om hvor spent jeg er på fødselen - hvordan jeg kommer til å takle smerte, hvor lang tid det kan komme til å ta, om det kanskje er i gang snart, om vi kommer til å få en god jordmor, hva jeg bør pakke fødebaggen osv osv. Heldigvis er jeg omgitt av venninner som er gravide for tiden, så det hjelper på å avlaste han litt...

 

Blir spennende å se hvilke temaer som dukker opp når den lille frøkna vår kommer til verden... hi hi... har en mistanke om at det ikke er helt slutt på baby-praten da heller ;-)

[sullemor]

 

Før pleide jeg å elske at samboer snakket om jobben sin og alt det interessante han holder på med hele tiden der. Nå klarer jeg ikke å følge med lenger. Det er som om jeg ser han snakke, men bare tenker Baby-BIM-gravid-BABY-Dr.Phil-BIM-BABY-FØDSEL-Oprah-BAAAABY-FØDSEL!!!-Glamour- BIM-BABY-GutteBABY-Bryllup-MIDDAG-Baby-Baby-BABY-Isbiter?.. Tar meg selv i å nikke til alt han sier, uten å skjønne kvekket. Helt zombie i hodet. Det eneste jeg gjør på om dagene er å se på tv og surfe nettet etter babyting.

 

Jeg tror neppe det blir bedre etter fødsel. Da skal vi jo i ammetåke og den varer litt, om jeg ikke husker feil fra forrigemann.

 

[Marihønemamma til prinsesse]

Så godt å høre at andre har det sånn. Jeg er i uke 31, fin form, full jobb (44 timers uker). Har ikke hatt en eneste time fravær fra jobb (annet enn jordmorkontroller).

Kunne gjort masse "fornuftig", men jeg vil bare sitte å kjenne på magen og lese og snakke om graviditeten. Jeg er vel offisielt hjernevasket....

Men jeg leser mye om akkurat dette da, det er sikkert viktig det og!

Jeg er blitt litt usosial også, har ikke samme behovet for å være med venner og gå på kafe. Vil bare sitte hjemme og kose meg. Mannen min er hjemmekjær, så jeg koooooooooser meg når han også er hjemme, selv om han jobber og gjør masse fornuftig.

Men dette er første baby, så det er vel bare å nyte muligheten til å ikke gjøre så mye??