Bare meg som er slik????

[Anonym bruker]

Jeg kan passordet til samboeren min både til hans nettby og facebook...

Klarer ikke dy meg for å inn å snoke innimellom...

 

Å de siste gangene har han hatt flere venneforespørsler fra noen jenter. Men det jeg syns er rart er at han ikke godtar eller avslår noen av de... Han har jo blitt venn med masse gutter i mellomtiden og jentevenner som jeg vet hvem er å...

 

Hvis han ikke ville være venn med de, kan han ikke bare trykke avslå da? Egentlig er nettet noe dritt.... Er jo så lett å lage seg mange rare tanker å sette griller i hodet sitt... hehe.

 

 

 

KJ

[Anonym bruker]

Jeg kan også passordet til typen min, og han kan mitt.

Hender jeg er inne og sjekker, men har også litt grunn til det. Han har også gitt meg tillatelse til det. Så føler ikke at jeg gjør noe galt. Om han går inn på min eller ikke bryr jeg meg ikke om.

 

Men ang det og avslå venner eller ikke. Jeg er også slik at jeg ikke avslår med en gang hvis det er det jeg egentlig vil. Litt redd for og være frekk. Derfor synes jeg det er best og la det stå ubesvart en stund.

 

Enig at nett er noe dritt. Føler at det gjør utroskap mye lettere. Og man tenker det værste

[Opsideisi <3 Superfødeklar!]

Man kan rett og slett ikke gå rundt å frykte at alle og enhver jente er en potensiell trussel. Da blir man gal.

 

Du har sikkert nettby/facebook selv HI, jeg tviler på du kunne vurdert å krøpet til køys med guttene som legger deg til som venn.

 

VI MÅ bli flinkere til å stole på mennene våre. Sånn snoking og sniking i private saker kan være drepen på forholdet over tid. Blir for mye tankekjør og mistenksomhet. Hva om han finner det ut? Det er jævlig flaut.

Jeg har hatt utro typer tidligere, men jeg starter med blanke ark hver gang. Jeg kan ikke la den nåværende typen min betale prisen for hva andre har gjort mot meg tidligere. Jeg velger å ha 100% tillit, til det motsatte er bevist. Men jeg finkjemmer ikke sakene hans for å finne bevis for et eller annet. Det er urettferdig. :-)

 

[Anonym bruker]

Hei, jeg er enig i at man må forsøke å stole på hverandre. Det man må tenke på i det man selv foretar seg, er: ville jeg godtatt at han gjorde det? Det gjør jeg for min egen del. Typen min kan nok være en flørt når jeg ikke er der, men han har i alle fall forstått hvor grensene mine går (når jeg ser han i det minste). Dessverre hender det fortsatt at jeg får høre noen kjipe historier om hvordan han har oppført seg på fest. Tidligere hadde han ikke respekt for hva som tåltes og ikke, men når vi ble bedre kjent med hverandre, ble grensene tydeligere. Jeg kunne aldri tenke meg å oppføre meg sånn på fest at han ikke skulle kunne stole på meg lenger. Egentlig stoler jeg ganske mye på han, tror egentlig ikke han ville finne på noe tull, men helt 100 % sikker kan man aldri være. Heldigvis er ikke allle menn (og kvinner) utro jævler, men det viser seg at veldig mange er utro en el flere ganger. Jeg må innrømme at jeg har sjekket telefonen hans et par 3 ganger i løpet av de årene vi har vært sammen. Innimellom kommer noe over en som en bare ikke kan styre, og da må man bare sjekke referansene og finne ut at, jo, jeg KAN fortsatt stole på han. Han vet i all fall at dersom han er utro, er det på hodet ut. Det samme mener han selv, så det er jo greit. Jeg har ikke profil på nettby eller facebook, vet ikke om han har det, tror ikke det. Så den biten slipper jeg foreløpig å bekymre meg om. Men enig med Opsideisi over her, hvis man skal drive å sjekke og sjekke i tide og utide, må man bli ganske gal etterhvert.... Selv har jeg ikke noe å sjule, om han sjekker telefonen min eller ikke, er egentlig uinteressant for meg, har ikke noe å si på det. Han spør meg i alle fall om hvem som ringer/tekster meg, så det virker som om han vil kontrollere meg litt, lell, tenker ikke så nøye på det, jeg. Men likevel, dessverre er det bare sånn at den nåværende typen MÅ betale for hva den forrige har gjort, sånn er det bare, er man blitt sveket en gang, er det ikke så lett å stole på noen senere, så sorry, men sånn er livet.