sykkelpumpe Skrevet 9. september 2008 #1 Skrevet 9. september 2008 Brått er jeg "3. trimester-dame", og jeg har vært gravid lenger enn det er igjen! Var hos jordmor i dag, og hun sa at neste gang skal vi snakke om fødsel! Trodde jeg skulle få pustebesvær, og jeg er 2. gangs. Det er nok ikke alltid greit og vite hva en går til:) Sist jeg fødte gikk det rimelig kjapt. 1 time i aktiv fødsel, 10 min med pressrier også var han ute. Jeg stod og fødte. Alt dette er jo en situasjon som kan føre til at en revner i større eller mindre grad. Det gjorde jeg ikke, og slapp unna sying. Kjenner nå at jeg er redd for dette nå. Ser liksom for meg total ruptur. Er det noen som kan "trøste" meg litt?
susemor-3 små Skrevet 9. september 2008 #2 Skrevet 9. september 2008 Risikoen for å revne er vel størst ved første fødsel. Så tror ikke du skal bekymre deg. Min andre fødsel var mye flottere enn den første!!
Gjest Skrevet 9. september 2008 #3 Skrevet 9. september 2008 Det sies det både er vanlig og sundt å grue seg litt til fødselen.... plutselig så er den liksom der... Jeg er i motsatt bane og kjenner jeg gleder meg.... vet jeg ikke kan planlegge noe serlig på forhånd og har forberedt meg mentalt på dette.... har gjort meg bevist på å skulle fokusere på å la kroppen jobbe, og heller henge med i stede for å jobbe mot. Hatt to raske fødsler som har hatt sine overraskelser som har satt meg helt ut..... så jeg tenker hvis jeg er åpen for det meste og lar skje det som skjer så skal jeg heller overleve en fødsel i bilen eller et haste snitt selv om dette er det jeg gruer for mest..... Gleder meg til å se hvordan jeg mestrer å være på lag med kroppen nå når jeg har forberedt meg og jobbet meg klar til det! Lykke til! Bruk tiden du har igjen til å forberede deg... som om du skulle ta en examen....
Pruska Skrevet 9. september 2008 #4 Skrevet 9. september 2008 Kjenner det litt på samme måten. I starten er det lett å skyve fødsel foran seg, men når magen virkelig blir stor og man tenker tilbake blir man redd. Som regel går det over når man først kommer så langt, man blir lei og klar. Jeg er 32 uker på vei med nummer tre og har plutselig begynt å grue meg. Synes uforutsigbarheten med fødsel er slitsom - man vet ikke når det starter, hvordan det starter, hvor lenge det varer, hvordan alt forløper i forhold til tidligere fødsler og hvordan man takler det hele. Det går nok over når termin for alvor nærmer seg. (c:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå