kropp Skrevet 9. september 2008 #1 Skrevet 9. september 2008 Håper det er hormonene mine som er ute av balanse! Jeg er så sint, tenner på alle pluggene for ingenting! Skla det fortsette sånn tror jeg jeg må flytte for meg selv noen uker. Stakkar mann og abrn som er i hus med meg for tiden. De får gjennomgå!!! Flere som har det sånn eller er det bare jeg som er ute å kjører?
Shiny84 Skrevet 9. september 2008 #2 Skrevet 9. september 2008 he, he, nei du er nok ikke alene, har rimelig kort lunte om dagen... hjelper jo ikke at jeg er trøtt og sliten hele tiden heller kan du si...
Gjest Skrevet 9. september 2008 #3 Skrevet 9. september 2008 Samme her....jeg blir så sint for alt og ingenting, og når stakkars samboeren min spør meg hvorfor jeg er sint kan jeg jo ikke en gang svare på det...jeg syns så synd på han.... Men han skjønner vel innerst inne at det er hormonene mine...hehe....
zanzibar Skrevet 9. september 2008 #4 Skrevet 9. september 2008 He he... er også utrolig hissig for tiden. Ikke egentlig på mannen min, men alt rundt meg. Hormonene herjer og så klarer heller ikke å skille hva som er meg selv og hva som er hormoner. Tror jeg også bare bør lukkes inne i noen uker og vente til det går over. Men det er utrolig slitsomt. Redd jeg skal hisse meg opp over noe som jeg må unnskylde meg for senere.. har heldigvis ikke skjedd enda.
min-lille-skatt Skrevet 9. september 2008 #6 Skrevet 9. september 2008 Såpass ja. Denne tråden var nesten litt nedbrytende. Jeg mener, dere er gravide! Det er helt greit å kjenne at man er mer irritabel og man kjenner hele graviditeten på kroppen, fordi kroppen din lager et barn. Tenk på det, tenk så stort! Jeg er gravid for 2 gang selv, og jeg hadde et svangerskap værre enn de fleste 1 gang. Ble lagt inn og spøy minst 20 ganger daglig. 5 mnd på vei var jeg helt flat i magen .. men det gikk aldri utover mannen min eller andre. Og det har jeg bestemt meg for nå også. Og da må jeg gå i meg selv, for det er bare jeg som kan gjøre noe med det! Jeg mener ikke å ta noen her, men bare å motvirke all negativ energi! Lykke til! kvinne 25
kropp Skrevet 10. september 2008 Forfatter #7 Skrevet 10. september 2008 Poenget er jo å se humoren i det! Jeg ler jo av meg selv!!!! Jeg klager ikke, er lykkelig for å være gravid, har ventet lenge på barn nr3 så jeg tar alt av plager som måtte komme!!!
eplepeple Skrevet 10. september 2008 #8 Skrevet 10. september 2008 Når det gjelder disse hormonene så er det svært vanskelig å styre disse. Siden du er såpass positiv som du er så kan det nok hende at du ikke har følt raseriet og irritajonen på samme måte som andre. Selv er jeg ganske irritert om dagen. Trenger å være for meg selv, men min sambo blir usikker når jeg øsnker å være alene. Derfor henger han rundt meg hele tiden. Da må han dessverre takle mitt svingende humør. Lyset i tunnelen er jo at humørsvingningene gjerne avtar etterhvert
kropp Skrevet 10. september 2008 Forfatter #9 Skrevet 10. september 2008 Det er jo det som er poenget mitt også:-) Jeg blir så sint for ingenting og det går utover mann og barn! Når det hele er over må jeg le av meg selv og hvor tåpelig jeg er! Håper hormonene gir meg litt ro og frem etterhvert:-)
Thessa og Bebbis Skrevet 10. september 2008 #10 Skrevet 10. september 2008 Hehe. Syns det er utrolig humoristisk med oss hormonelle frøkner som er fly forbanna eller i mitt tilfelle griner for hver minste ting. Blir så oppgitt over meg selv. Før kunne jeg lissom se triste ting på tv og skjule en liten tåre. Men nå må jeg gå vekk for så å hulke! Det må ut! :-) Men sambo ler av meg og kan ikke gjøre annet selv. Litt slitsomt å grine for alt, men sånn er det. Etter 2 sekunder kan det veksle og jeg er drit happy lissom! :-)
Gjest Skrevet 11. september 2008 #11 Skrevet 11. september 2008 Ser ikke helt hva som er så nedbrytende med denne tråden men...De fleste her har skrevet "hehe" bak det de har skrevet, så da tyder det vel på at vi skjønner selv at det hele er ganske så komisk...
Heldig mamma til ♥to gutter♥ Skrevet 11. september 2008 #12 Skrevet 11. september 2008 Enig. Det er jo unektelig komisk, men også litt frustrerende å føle at man ikke har kontroll over følelsene sine. Så da er det jo veldig godt å se at det er helt normalt og at andre opplever det samme. Jeg både freser og griner av ingenting. Må si jeg gleder med litt til det roer seg, men blir jo mange artige historier å fortelle i ettertid :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå