Den vanskelige kjærligheten..

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Jeg har blitt forelska.. Egentlig er det innmari deilig. Jeg er endelig ferdig med faren hennes, som for å si det enkelt og ikke gå i detalj er et rasshøl av dimensjoner. Men så er det sammtidig litt skummelt. For det første trodde jeg nesten ikke at jeg kunne bli forelska igjen, også er det personen jeg er forelska i da..

 

Jeg har kjent han i mange herrens år, godt over 10 år for å si det sånn. Og har alltid vært litt småforelska i han egentlig. Men vi mista litt kontakten når jeg flytta, og saken ble jo ikke bedre når jeg ble gravid. Men nå er jeg altså tilbake i hjemlige trakter, og fikk endelig tatt meg en tur ut nå i helga. Og der var han..

 

Vi dro den ikke helt ut, men han ble med hjem.. eller han ble med hjem til ei venninne av meg, for jeg skulle sove der. Nå veit jeg liksom ikke helt hva som skjer.. han virker ikke uinteressert.. men siden vi har kjent hverandre så lenge så vet jeg ikke helt om det faktisk lå noe mer under, eller om vi rett og slett bare var glade for å se hverandre igjen..

 

Også har jeg er ferdiglaga familie da.. Det gjør jo ikke saken noe lettere..

 

Det er innmari deilig å være forelska igjen, men jeg hadde rett og slett glemt hvor slitsomt det var..

[Anonym bruker]

se det an. se hva som skjer neste gang dere møtes. full pakke er ikke uvanlig i dag. surra meg borti en med tre barn jeg. to i tenårene tom....

Blitt enig om å ta tiden til hjelp. begge sitter med samme følelsen. slitsomt, men skummelt.....

 

jupp. slitsomt å være forelska...., MEN GUD SÅ deiilig også