Jeg har ingenting å gjøre!

[Let's hear it for the boys!]

Da jeg ble gravid, var jeg arbeidsledig. Jeg jobbet heller ikke under svangskapet, av flere grunner. Nå er det fire måneder til lillegutt er 1 år, og vi merker at det hadde vært fint med to inntekter. NAV er jo veldig på meg allerede om at jeg må få meg jobb, fordi jeg går på dagpenger.

 

Men jeg har ingen anelse om hva jeg skal ta meg til! Samboeren min har god inntekt, så egentlig kan jeg gå på skole, om jeg vil. Kassejobb på Meny er ikke min greie, for å si det sånn. Jeg vil gjøre noe meningsfylt med livet mitt! Men hvis jeg begynner på skole, så må jeg jo lese masse på fritiden, noe som betyr at jeg får mindre tid til å kose meg med sønnen min. Skole er ikke noe jeg gjøre halvveis, heller.

 

Hva skal jeg ta meg til?? Vet at ingen her inne kan fortelle meg det, men kanskje noen har vært i samme situasjon?

[~sjiraff~]

Det er normalt sett ikke mere jobb med skole enn med vanlig jobb. Regnet i timer. Kommer ann på hva du vil studere, men de fleste studier har ikke forelesninger mer enn 15-20 timer i uka, så da har du (om du er strukturert) like mange timer til lesing mens sønnen din er i barnehage.

[Let's hear it for the boys!]

Ja, det vet jeg. Men saken er den at jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor, og skal jeg studere dette faget, blir det MYE lesing. Det er et yrke som man faktisk kan lykkes i uten utdanning, hvis man har talent nok. Men det tar lang tid, og jeg må leve av noe i mellomtiden.

[Gjest]

Tja, du maa i hvertfall velge noe du er litt motivert for, ellers gaar det vel rett vest :-)

 

Hva liker du aa holde paa med da?

[Let's hear it for the boys!]

Jeg vil bli forfatter, så det er det jeg evt. skal studere.

 

Men når det gjelder jobb... Jeg trenger en jobb som gir meg noe. Hvis jeg begynner i en butikk, vet jeg at jeg ikke kommer til å holde ut lenge. Heller ikke salg. Så jeg vet ikke...

 

Ble bare tull dette her! hehe. Jeg får bare litt hetta noen ganger, for månedene går jo utrolig fort!

[~sjiraff~]

For å komme seg dit du vil innebæer det nok en del jobbing uansett om du velger skoleveien eller ikke. Ingen vits å utsette starten helelr..

[Iselilja]

Det er ikke meningen å være frekk, men du virker en smule bortskjemt. Jeg har flere venner som er sivilingeniører, og som var ferdigutdannet da arbeidsmarkedet for ingeniører var på bunn. Flere av disse tok seg midlertidige stillinger i butikker, som servitører osv. Ikke nødvendigvis fordi de var økonomisk avhengig av det, men fordi de ønsket å gjøre noe i stedet for å bare gå og ta imot penger. Alle har selvfølgelig fått jobber innen sine fagfelt nå, men de er glade for at de kom seg ut, i stedet for å "støve ned" hjemme.

Dersom du starter med noe, vil du nok se at det er deilig å være i gang, det gjør noe med selvfølelsen å være økonomisk uavhengig og selvstendig også.

Er det forfatter du vil bli, får du vel starte og skrive da. Sende inn til forlag og magasiner og se om de liker arbeidet ditt:)

Lykke til, uansett hva du finner på!

[Gjest]

Hva med aa proeve aa finne en jobb i et forlag, eller kanskje innen oversettelse dersom du er god paa fremmedspraak. Eller norsklaerer? Eller et aarstudium innen journalistikk?

[Let's hear it for the boys!]

Jeg tror kanskje du har misforstått meg litt... Jeg MÅ jobbe, hvis ikke jeg skal studere. Det er ikke aktuelt for meg å gå hjemme

 

Uansett, takk for svar, alle sammen Jeg får sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kommer fram til

[Iselilja]

OK, unnskyld hvis jeg virket krass, det var ikke meningen!

Det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre med livet sitt. Av erfaring vet jeg at det er bedre å jobbe mens man blir sikker enn å starte på studier man egentlig ikke er så gira på, og dermed ta opp lån til ingen nytte (hvis du trenger å ta opp lån da).

 

 

[Let's hear it for the boys!]

Det er ikke bare bare å bestemme seg for hvor man skal studere heller. Det finnes jo så mange måter å gjøre det på!

 

Men akkurat nå tenker jeg at jeg finner meg en jobb jeg kan trives med, og så muligens begynne på skole til høsten.