babysugen med snev av "dårlig samvittighet"..

[hoppsideisann]

Hej alle sammen!

Nå har endelig samboer kommet med klarsignal til å prøve, men da får jeg plutselig kalde føtter.. Jeg bor i sverige og har to år igjen på skole, men har alltid sagt jeg kunne tenkt meg å tatt et halvt år/ett års permisjon.. men nå er det en del av meg som gjerne vil begynne med prøvinga (vet jo aldri hvor lang tid det kan ta..) samtidig som den andre delen gir meg dårlig samvittighet fordi jeg burde fullført skolen først.. grrr, hjertet sier ja, men hjernen sier nei.. puuuh, vanskelig valg. Føler oss klar, men samtidigt føles det litt feil og skummelt.. andre som har det sånn?

 

bare litt lufting av tanker, godt å få det ut

 

klem fra tutta i sverige

[anonymmmm]

åå... godt å høre at det er flere:) Jeg har tre år igjen på høyskole... går på førskolelinja.. Så Jeg er AKKURAT begynt! Var egentlig planen å få fullført om ikke alt, men ialefall første året.. Så kom vi til denne perioden, TR er ikke kommet 1 dag på over tid (er ALLTID presis) Jeg hadde også en liten blødning like etter EL... Bare litt blod på papiret to ganger liksom.. Så lurer egentlig litt på om vi har en liten spire nå.. Å HÅPER det inderlig! Nå står det ikke hvor gammel du er.. men jeg er 21 å egentlig har du hele livet til skole... Jeg hadde ikke nølt iallefall... Tenk så deilig da:)

 

Godt å høre at det er andre enn meg som er i skole og her samtidigt:)

Har du noen symptom eller?

[hoppsideisann]

hehe, ja godt å høre Så dere hadde egentlig ikke planlagt noe?? spennende! du må holde meg oppdatert! egentlig så er det litt det jeg håper på også, hehe, vi driver å hopper av i svingen enda, jeg klarer liksom ikke å forsone meg helt med den dårlige samvittigheten.. Irriterende!! Vi har jo så veeeeeldig lyst på også! Det er jo det som er livet jo! Å få barn Jeg vet jo at jeg kommer til å fullføre skolen uansett (kommer jo bare til å ha max 1 år igjen om jeg blir gravid innen 2008) Men det kommer nok til å bli tøft og jeg får jo ikke gått ut med den gode gjengen i klassen min.. Men det er verdt det føler jeg! Har ikke lyst å vente lenger.. Hehe, nå ble jeg helt gira,men så plutselig detter disse "dumme" tankene i hodet igjen.. Det er jo bare ett år til å vente liksom..så er skolen fullført før barnet kommer.. grrrrr fader ass! hehe

 

Helt lost for tiden! Jeg er forresten 24.. hvor lenge har dere vært sammen? Og hva syns han om evnt å få barn nå?

 

Lykke til!!

 

klem

[anonymmmm]

Hadde egentlig ikke PLANLAGT det..men har drevet å hoppet av i svingen liksom...så det er jo ikke umulig.. Han er ganske gira egentlig..det er vel egentlig dette med utdanninggen som har stoppet oss... Vi har vært sammen i 4 år og samboere i 3 av de... Dere da?

 

Har dere barn fra før??

 

Hva tror du at jeg er gravid kansje??hehe

 

 

LYKKE TIL...****masse babystøv til deg****

[Globox]

Hei! Ville bare dele min erfaring ift dette å få barn/ ikke få barn underveis i studier. Jeg begynte på 3-årig utdannelse høsten '03, var i samme situasjon som dere er nå i februar *04, ville så gjerne, men hva med studiene liksom. Vi bestemte oss for å prøve, det tar jo alltid så lang tid uansett og bli gravide, så vi ser hva som skjer liksom. Det endte med at jeg testet positivt to uker etterpå. Vi fikk den nydeligste lille gutten i november det året, og angret aldri. Jeg ble bare forsinket med studiene mine ett år og var ferdig når jeg var 27. I tillegg til studiene jobbet jeg mye ekstravakter på jobb, men jeg synes aldri det var noe stress i det hele tatt ift skolen, men det er klart at mannen min måtte jo stille opp litt ekstra hjemme når jeg var på jobb kveld og natt i blant. Men så lenge man har tenkt over situasjonen og er forberedt på at ting blir som de blir en stund, så tror jeg det går bra for de fleste. Lykke til med prøvingen =)

[hoppsideisann]

takk for deling av din erfaring!! godt å høre fra dere som har vært i samme situasjon! Får bedre og bedre følelse

Vennepar som jeg kjenner/vet om, som har fått barn i studietiden har heller aldri angret på sine valg og alle har fullfør studiene senere.. så som du sier at så lenge man er forberedt og har tenkt igjennom ting så går det bra!

 

Anonym: Det blir spennende å høre om du er gravid, jeg har troen asså! Krysser fingrene!!

 

Om det er andre som er student og gravid (evnt har vært) som leser disse innleggene er det veldig kjekt om dere gidder å dele erfaringer

 

Klem og lykke til alle!

[Duddlidu]

Hei!

 

Jeg fikk gutten min i september 06. Da hadde jeg fullført 2 år på førskolelærerutdanninga og hadde 1 år igjen. Vi tenkte som så at det passer aldri egentlig. Etter skolen så er det jobb man blir engasjert og forpliktet til, man har aldri helt tid til å få barn. Så da bare hoppet vi i høyet og tenkte at dette får vi til. Nå skal et sies at mannen min har en helt grei lønn også, for man blir ikke rik av å være student-mamma.

 

Har aldri angret på avgjørelsen, gutten min er verdens fineste. Det var deilig å ha mange studiedager å være hjemme mens han var liten, men også litt vanskelig å studere på kvelden. Det gikk helt fint fordet altså.

 

Det var forresten også helt nydelig å ha 1 års avbrekk fra studiene etter 2 år på høgskolen. Kom tilbake til det siste året med ekstra motivasjon og energi til å studere ferdig.

[hoppsideisann]

takk for svar!! Det er så sant det du sier at det passer liksom aldri! Jeg vil gjerne begynne å jobbe etter skolen, å som du sier så tror jeg nok man får ekstra motivasjon og energi etter et avbrekk! Begynner å bli ganske lei og trøtt på all denne lesingen disse 4 årene..

 

Lykke til videre med prøvingen!! Så kanskje jeg kommer snikende etter..