Venninner som selv ikke har barn

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Jeg har ei venninne som ikke har barn og som aldri har vært gravid.Irriterer meg litt at hun ikke kan forstå hvor slitsomt det er.Jeg er gravid i uke 35 oh har en gutt på 7 år.Jeg har vært sykemeldt i noen mnd pga kynnere og kvalme.Venninnen min tror at jeg har ingen ting å gjøre fordi jeg går sykemeldt og maser hver uke om vi kan kjøre her og der å handle pga at det er tilbud.Hun har ikke bil selv.Prøver å være høflig og si at jeg orker ikke å gå i butikkene i timesvis men det virker ikke som om hun forstår.Jeg har bare noen uker igjen om trives best hjemme med mann og barn i den tiden som er igjen til lillebror kommer.Er jeg egoistisk som tenker på meg selv i denne tiden?.Hun virker litt sur for at jeg ikke orker å komme til henne eller finne på noe sammens med henne.

[Bamse&baby+spire*fødeklar*]

d er nok ikke lett for henne å forstå hvordan det er å være gravid..hadde aldri trodd selv at jeg skulle bli så sliten som jeg er..

jeg ville kanskje gjort et forsøk på å være med henne en gang innimellom(sikkert ikke mer enn 1 gang i uken,hvis du er sliten og sånn) og gi klar beskjed om at turen blir på dine premisser, og når du ikke klarer mer, så blir d å dra hjem igjen! Og da kan hun vel velge om hun vil avslutte shoppingen eller dra hjem alene med feks buss?

sånn ellers ville jeg prøvd å forklare situasjonen til henne.. og prøve å si at dere heller kan gjøre noe sammen når babyen har kommet og du føler deg i stand og klar til å gjøre noe? jeg vet ikke.. huff..håper du finner utav d! uansett må du lytte til kroppen din og sette dine egne grenser! lykke til!

[Gjest]

Det du beskriver er noe jeg kjenner meg igjen i.

Vennene som ikke har barn selv, og som ikke har forstått helt at det tar på å være gravid, har nesten gitt meg opp.

"Bli med på countryfestival!!" De kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke orket å være med på det.

Mange blir mindre spontane, og mer glad i være hjemme. Det er en naturlig del av det å bli mamma! Ja, for det er jo godt for oss å ta det med ro?? Går turer, gjerne trene litt, men ikke holde på med alt som man gjorde før....

[Gjest]

Skjønner deg godt, jeg opplevde dette også til tider i starten mens jeg gikk hjemme - så til slutt sa jeg bare at jeg ikke orket pga svangerskapet, at jeg tross alt er gravid og har andre ting å bruke tiden min på,eller rett og slett at jeg er for gammel til slikt (litt ironisk så klart). Jeg liker ikke å gå på shoppingsentere i utgangspunktet og det er mange år siden jeg var ferdig med festing etc. så jeg sier bare at jeg skal bli mor nå og har helt andre verdier. Jeg har en mann som jeg ønsker å være hjemme hos om ettermiddagene og kveldene, slik en familie bør være.

Men...de kan komme på besøk, hjem til oss så kan vi prate litt over en kopp te, og joda...det funket det.

Ingen som maser mer nå ;o)

[Girlygirl83]

Skjønner deg så godt. Og nei, du er overhode ikke egoistisk=)

 

Det å være gravid har vært ti tusen ganger tyngre enn hva jeg noen sinne hadde forestilt meg, så jeg har forståelse for at andre ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er. Men hun bør jo høre på hva du sier og prøve å forstå.

 

Har selv en søster som skulle ha meg med på festival og diverse i sommer, og hun kunne virkelig ikke forstå hvorfor jeg ikke orket selvom jeg var gravid.

 

Jeg har slitt med lavt blodtrykk hele veien som gjør at jeg blir fort andpusten og har generelt veldig lite energi, + bekkenløsning. Ser for meg meg rundt på festival da ja..

 

Men joda jeg kunne jo bare sette meg ned på en plen om jeg ble sliten.... Haha.

 

Gleder meg til den dagen hun blir gravid så hun virkelig skjønner hvordan det er.

 

Men ja, jeg tror nesten man må ha vært ser selv for å skjønne.. men stå på ditt og si at du rett og slett ikke orker. Hun må jo bare forstå det. Prøve iallefall.