Gå til innhold

Åhh, jeg blir gal... :-S


LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver

Anbefalte innlegg

Skrevet

Guttongen har alltid vært glad i å ha god tid, hater stress og spiser sakte. Før gikk det greit, da tok vi det meste i hans tempo, men nå er han begynt på skolen. Og da må han jo gå hjemmefra halv ni for å rekke. Og det takler han ikke! Han er morragretten, nekter å spise, surker og bærer seg og alt jeg gjør er feil. 9 av 10 morgener krangler vi så tårene spretter. I dag var det fordi han ikke likte den lua han hadde (han har selv kasta bort de 3 andre som passer til årstiden), i går var det fordi han ikke ville gå (250 meter). Har prøvd å stå opp en halvtime tidligere, hjelper ingenting. Jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre!

 

Vil ha en unge som spiser, som kler på seg og som går uten "jeg hater deg" og digre krokodilletårer. :-(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

vet ikke om det hjelper, men gjør absolutt alt klart kvelden før, legg frem klær, smør mat.. Prøv litt ekstra god frokost, som virkelig frister selvom han må tidligere opp..

Prøv å legge han litt tidligere på kvelden. 6 åringen her trenger MASSE søvn, hvis ikke er han skikkelig grinete på morgenen. Så han må faktisk legge seg rett etter barnetv hvis han skal få nok søvn.

 

Ellers synes jeg dere er heldige som begynner så sent på skolen..

6 åringen her begynner 8.10 hver eneste dag...

Skrevet

jeg hadde sammen med gutten tatt frem alle klær kvelden før, blitt enige om hvilken lue jakke osv han skulle ha på seg. legge det frem og.

 

vekke han litt tidligere om morgenen, sånn at han får litt mere tid på seg. kanskje legge seg før på kvelden.

 

lage skikkelige rutiner rundt morgenstell og frokost sånn at det blir likt hver morgen.

 

eventuelt lage et morsomt sjema sammen med gutten om hvordan morgenen skal se ut... tegne og skrive, i hvilken rekkefølge han skal gjøre ting.

 

kanskje et belønningsystem som går på at han får en liten belønning etter så og så mange "bra" morgener....

 

Nå har jeg ikke så store barn selv, så jeg vet ikke av erfaring. bare tenker høyt.

 

Lykke til :o)

Skrevet

Ja vi er kjempeheldige med tanke på tiden, grøss om han starta en halvtime tidligere. Han er klar for senga halv åtte-åtte, og da sovner han uten problemer. Sover da til halv åtte(våkner av seg selv), så det blir stort sett alltid 12 timer. Legger jeg han tidligere får han alikevel ikke sove før nærmere åtte og da våkner han ettpar timer tidligere, så det er ingen vits. Tror ikke det er at han er trøtt.

 

Men han er så bedagelig anlagt, tror det er der det ligger. Han takler ikke press på seg, tidspress, da blir han helt i ulage. Som feks å spise, han bør ha minst èn time til hvert måltid, for å få det i seg, om morgenen blir det 3 kvartèr med mas fra meg i steden. Påkledning må jeg hjelpe med, for å få det unna på et kvarters tid. Tannpuss og vask går greit så lenge jeg "står over han". Men så er det dette med om noe går "galt" i hans verden. Vi er alltid klare til halv ni, men så får han som oftest et anfall av noe når han skal gå ut døra, feil lue, for tykk jakke, vil ikke ha støvler, vil bli kjørt, tung sekk, vil på SFO and so on.

 

Blir så lei meg, for det er ikke noe morro å stå i vinduet å se at han går når vi ikke har vært venner før han gikk. :-(

Skrevet

Masse fine forslag Lengter!

 

Rutiner har vi (stå opp, frokost som varer leeenge, vask og puss, påkledning og avgåre), og klær må bestemmes der og da (bor i havgapet, om kvelden kan det være skodde og 3 pluss, om morgenen 16 pluss og sol). Unngår å ha mer en nødvendig å gjøre på morran, og det med søvn (som jeg skrev i det andre svaret) tror jeg ikke har noe å si.

 

Men skal se på det med skjema/belnning, han er opptatt av kalender (har kalender han krysser av frem til vi får valp nå, så kanskje en kalender der han etter noen gode morgener får en oppmerksomhet eller noe. Tror det var lurt.

Skrevet

så du på "i de beste familier" forrige mandag? han psykologen foreslo at de satte et tidsperspektiv ift måltid. barnet fikk beskjed om at dette måltidet varer i 30 min, hvis du ikke er ferdig da, så tar vi bort maten....

 

hadde 2 flasker som de flyttet nærmere og nærmere hverandre for at hun skulle skjønne hvor lenge det var igjen. det ble litt morsomt for barnet, ble litt konkuranse over det.

 

Nå mener jeg ikke at han ikke skal få spise seg mett, men at han kanskje etter litt tid lærer seg å spise fortere med en sånn teknikk :o)

 

han psykologen mente også at man måtte kommunisere mye ned barnet på forhånd av ting, lage avtaler.

 

feks: hvis dte er kaldt imorgen så skal du ha på deg dte og det, uten krangling, og hvis det regner blir det regntøy. kan vi bli enige om det nå? så slipper vi å bli uenige imorhgen.

Skrevet

Så desverre ikke prgrammet. Det med avtale kan jeg prøve. Han er smart, lett å prate med, men når han klikker så klikker det. Og da når liksom ingenting inn. Så å forberede har alltid vært veien å gå, har bare ikke tenkt på det i den her sammenhengen.

 

Når det gjelder spisinga har han fra han slapp puppen ligget på grensa til spisevegring. Har ikke vært undervektig så han har fått i seg nok, men mat er "ikke viktig", og han føler skjelden sult. All mat må "mases" inn, har prøvd utallige teknikker. Det som er supert er at han faktisk spiser så mye som TO skiver på skolen, noe jeg aldri trodde skulle skje. Men han trenger jo litt å starte dagen med. Konkurranser har vi hatt, premier og utfordringer, han nekter. Han vil spise i sitt tempo (mett etter to tygger mat), og rett og slett sæmer. Om jeg setter en begrensning på feks 30 min blir han lykkelig, for da slipper han spise mer, har prøvd. Å la han gå sulten funker helt fint, han blir ikke sluten, men slapp og grinete.

 

Nei jeg vet ikke. Må vel bare prøve å snakke bedre med han, planlegge litt og gjøre avtaler.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...