Til dere som har mistet følelsene til partneren....

[Anonym bruker]

Kom følelsene tilbake? Og hva måtte til for at de skulle komme tilbake?|

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik at jeg mista følelsen for typen i over et år. Forholdet ble dårligere og dårligere. Da han hadde tenkt til og forlate meg fikk jeg opp øynene. Fikk virkelig kjent på følelen av det av og savne han.

Vi fikk orden på forholdet igjen. Nå er jeg like forelsket som da vi møttes. Vi gjør ting vi gjorde tidlig i forholdet. Vise at vi setter pris på hverandre. Nå kunne jeg ikke hatt det bedre.

Finnes nok ikke noe oppskrift på hva man skal gjøre for å få tilbake følelsene. Men kanskje dere skal prøve å bruke tid til hverandre. Være kjærester igjen! Men er ikke alle som klarer og finne tilbake til slik følelsene var før. Vet hvordan du har det. Håper følelsene for partneren din kommer tilbake igjen:) Er ikke lett og ha det slik

[-maria-]

Nei de kom ikke tilbake, fikk bare mer og mer avsky for typen. Ble kvalm da han tok på meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte som maria.

[Anonym bruker]

Takk for svar=)

Merkelig med det, men jeg tror jeg bare trengte å si det høyt til han. For etter at vi snakket samen og jeg sa til ham at jeg hadde mistet følelsene, er de komt tilbake. Har ikke sagt noe til ham enda, fordi jeg skal vekk nesten uke, så vil se omjeg virkelig har fått dem tilbake

[Anonym bruker]

Heisann dere. Jeg og manne min hadde det helt jævlig for ca 4-5 mnd siden. Jeg kjeftet og irriterte meg over han i hytt og pine, ingenting han gjorde var bra nok. Etterhvert innså jeg at jeg har fått fødselsdepresjon. Nå har jeg vært sykmeldt etter permisjon noen mnd, har gått i samtaleterapi og vi har sammen gått i parforholdterapi. Har fått ryddet opp i en del ting, og jeg føler meg etterhvert bedre, takk og pris. Det er hardt for parforholdet å få et barn, så stå på jenter! Det er viktig at man klarer å snakke sammen, det er den beste garantien mot brudd. Det er selvsagt mange andre parametre som skal stemme også, men for oss hjalp det stort å begynne i parforholdterapi.

[Anonym bruker]

Heisan.. Fikk igår vite av kjæreste min gjennom *snart 3 år* at han ikke har følelser for mæ lengrer.. han syns at æ har forendret mæ, vi hra verdens nydeligste sønn på 22 uker og det er det bæste som har skjedd oss.. men etter det siste mnd så synes han at vi ikke gjør ting å tang som før og si at æ alltid blir sjalu når han fer ut å slike ting.. æ er sååå innmari lei mæ for å miste han. men seff er ting å tang blitt litt forendret etter vi har fått oss en liten som kommer først å fremt av alle ting her i livet vårt, så sier han at Æ ikke gjør mæ intressert på han lengre . så inatt innså æ at DET ER Æ SOM ER PLOBLEMMET.. Æ er ikke sjalu eller litt da men har aldri ment noe ont med dt.. er bare så innmari glad i han å redd om han.. veit at han er sjarmerad bland damer/jenter og han kan nå små kødde me de tja så *guttekødd* som åhh æ har laget verdens fineste sønn,så vest du ønske dæ en slik fin onge så bare klær av dæ så skal æ hjelp dæ og lag en.* æ veit at han bare kødde men av å til så går det for lang.. vi har vart gift i 1 år og ilag i 3 år.. Æ er så redd at han vil forlate mæ, æ har nå litt fødselsdepresjon men prøvde hard å får til at forholde/ekteskapet våres til å virke.. Tro dere at det er forsent å redde dette forholdet?

[Anonym bruker]

Hei, for en trist historie. ... HAn høres på meg ut som en ganske egoistisk fyr. Kan du dra ut på byen da når DERE har en liten baby? Kanskje du skulle si til han at du syns det er veldig rart at han ville gifte seg med deg for bare et år siden og få barn med deg, når han nå plutselig sier han ikke har følelser for deg lenger. Dere bør søke hjelp, gå i parterapi. Ta kontakt med familievernkontoret, det gjorde vi da vi hadde vært i "vårknipa" ganske lenge, en stund før barnet vårt ble 1 år. Vi bare kranglet, og mannen min sa at han ikke trodde han orket å leve sammen med meg lengre. Det er noen få korte måneder siden, men nå har vi det mye bedre ilag. Å få et barn er utrolig tøft for forholdet. Det er da man virkelig får prøvd om forholdet er "levedyktig". Dersom mannen min hadde bedt en annen dame om å kle av seg for at de skulle lage en unge ilag, hadde jeg rett og slett eksplodert, spiller ingen rolle om det var aldri så mye spøk. Hadde han akseptert at du bød din ekspertise i å lage baby med gud og hver mann, selv om det bare var en spøk? Han bør spørre seg hva han selv aksepterer i forholdet, før han beskylder deg for å være sjalu.

 

Han burde støtte deg dersom du er deprimert, hjelpe deg med barnet, sånn at du får avlastning og kan gjøre positive ting, sånn at du kommer deg på beinan igjen. Får du noe hjelp, går du i terapi? Dersom du har fødselsdepresjon, trenger du profesjonell hjelp. å gå i samtaleterapi, hjelper deg å se ting i flere nyanser.Jeg begynte å bruke rosenrot for å få opp stemningsleie (slet og så med fødselsdepresjon, men ønsket ikke å medisineres pga amming; fikk da tips fra legen min om at jeg kunne prøve rosenrot). Jeg har også gått i samtaleterapi pga depresjonen. Disse tingene har gjort at jeg gradvis ble bedre, men det har tatt mange måneder for meg å komme meg på beinan igjen.

 

Han bør tenke på sønnen sin, er han tjent med at mor blir syk pga hans mangel på støtte? Han er kar til å skryte at "han har laget verdens fineste sønn", men hva gjør han for å ivareta hjemmemiljøet til sønnen sin? Det er gjennom handling man viser at man bryr seg, ikke gjennom store ord. Det burde en mann som er blitt far, tenke på. Sønnen hans er så liten, at mor er en svært viktig person i livet hans, da bør han gjøre det han kan for å støtte og bygge opp sin sønns mor, for sønnens skyld, om ikke for din skyld. Når man er blitt foreldre, kan man ikke fortsette med uansvarlig tenåringsadferd lengere. I det å bli foreldre, ligger et stort ansvar, man skal ikke stelle seg sånn at man ikke ivaretar barnets interesser, men skape en trygg og god hverdag for det vesle barnet. Enhver penis kan levere sæd for befruktning, men det kreves et skikkelig mannfolk for at et barn skal ha en far.

 

Jeg håper du finner ut av det. Dersom ting ordner seg for dere, håper jeg han er verdt det. Du har båret fram sønnen hans, han burde båret deg fram på sine hender, men han er kan hende ikke mann nok til å makte det.

 

Husk å ta godt vare på deg selv, når alt kommer til alt, har du bare deg selv (og kan hende har sønnen din bare deg?) og som mor må du aldri glemme: du er av uvurderlig verdi, det kan aldri mannen din ta i fra deg. Jeg ønsker deg lykke til. Mange varme tanker fra en mor til en annen.

[KoBe*Lucas født 5/4-08<3]

Tusen takk for ditt lange svar/brev.. Det hjelpte mæ litt ^^ Æ har nå bjynt å går til lege å snx med de og de har funnit ut at æ lider av som fleste oss nybakte mammaer, *fødselsdepresjon* Æ er blitt hendviset til noe eksperte+ helsestasjon, er der å prat ut om korsen æ har dt og problemet her hjemme så det hjelp nå litt men sjøl så har æ ikke snx med type min sia søndagen, det er mer han som ikke vil/gidda å prat me mæ så æ er gått lei på å mas etter han, han får heller komme til mæ når han har funnit ut at vi må snx sammens. Æ får nå bare kalde blikk fra han men han leke og ta være på sønn sin så den er jo greit... Fikk kanskje en liten smil av han idag da han lekte me sønn sin men ka hjelp dt liksom..

 

Æ har vart så dårli i det siste dager nå slik at æ plages med å får i mæ mat, har miste matlysten helt pga krangling med typen .. men æ prøve å spise for sønn min sin skyld.. Vi har ivartfall aldri høye stemmen våres når vi krangler foran ongen.. Han er litt egoistisk jaa, men han si det mosatte til mæ .. jeje .. æ prøve verkligen hard før å får dette forholdet til å fungerer. Vi har så vidt rukket å lev som ektepar.2 mnd etter bryllupet fant vi ut at æ var 7 uker på vei og da bjynte livet våres som *mamma og pappa* så æ håpe at han skjerper seg og tenk fornufti å bjyn å finne ut ting å tang me mæ for han si at han har miste følelser :/ dette er ikke ofte æ ser han skifte bleie på sønn sin men æ har helelr aldri MASE om dt så får å si det rett ut så har han det faktis jævli fint me mæ så skjønna ikke korfor han plutslig si at vi ikke gjør ting å tang fra før.. trudde at skjønte dt da sønn våres kom til verden :S

 

men men han jobbe nå kjempe masse så får ikke ser han så mye nå så æ/vi får jo ikke sjanse til å snx me hverandre.. men håper at det blir bedre nå til helgen..

 

Håpe verkligen at alt ordne seg her.. er tross alt kjempe gla i han

 

Takk for svar* klem fra en veldig lei/sårad mamma med en stor ønske om at forholdet/ekteskapet fungerer*

[Anonym bruker]

Tusen takk for ditt lange svar/brev.. Det hjelpte mæ litt ^^ Æ har nå bjynt å går til lege å snx med de og de har funnit ut at æ lider av som fleste oss nybakte mammaer, *fødselsdepresjon* Æ er blitt hendviset til noe eksperte+ helsestasjon, er der å prat ut om korsen æ har dt og problemet her hjemme så det hjelp nå litt men sjøl så har æ ikke snx med type min sia søndagen, det er mer han som ikke vil/gidda å prat me mæ så æ er gått lei på å mas etter han, han får heller komme til mæ når han har funnit ut at vi må snx sammens. Æ får nå bare kalde blikk fra han men han leke og ta være på sønn sin så den er jo greit... Fikk kanskje en liten smil av han idag da han lekte me sønn sin men ka hjelp dt liksom..

 

Æ har vart så dårli i det siste dager nå slik at æ plages med å får i mæ mat, har miste matlysten helt pga krangling med typen .. men æ prøve å spise for sønn min sin skyld.. Vi har ivartfall aldri høye stemmen våres når vi krangler foran ongen.. Han er litt egoistisk jaa, men han si det mosatte til mæ .. jeje .. æ prøve verkligen hard før å får dette forholdet til å fungerer. Vi har så vidt rukket å lev som ektepar.2 mnd etter bryllupet fant vi ut at æ var 7 uker på vei og da bjynte livet våres som *mamma og pappa* så æ håpe at han skjerper seg og tenk fornufti å bjyn å finne ut ting å tang me mæ for han si at han har miste følelser :/ dette er ikke ofte æ ser han skifte bleie på sønn sin men æ har helelr aldri MASE om dt så får å si det rett ut så har han det faktis jævli fint me mæ så skjønna ikke korfor han plutslig si at vi ikke gjør ting å tang fra før.. trudde at skjønte dt da sønn våres kom til verden :S

 

men men han jobbe nå kjempe masse så får ikke ser han så mye nå så æ/vi får jo ikke sjanse til å snx me hverandre.. men håper at det blir bedre nå til helgen..

 

Håpe verkligen at alt ordne seg her.. er tross alt kjempe gla i han

 

Takk for svar* klem fra en veldig lei/sårad mamma med en stor ønske om at forholdet/ekteskapet fungerer*

[Anonym bruker]

Kan dere skrive bokmål? Jeg måtte lese lenge for å forstå hva som ble skrevet av KoBe*Lucas født 5/4-08<3