for en fæl dag... langt....

[Anonym bruker]

jeg tror jeg burdet ventet et år med å gå på skole og heller jobbet. kjenner det no at alt som skjer og skole innleveringer ol blir masse for meg. vi er omtrent ikke begynt men alt som skal gjørest listen er laang.

 

itilegg har jeg skjeldent fri til meg selv, kun jobb, og idag endelig, trengte strengt tatt ikke føle meg skyldig for å overlate barnetmitt til bestemoren noen timer etter bhg, så gjør hun det hun altid gjør, ringer og maser eller får søsknene mine til å ringe og maseom at jeg måtte komme hjem. skulle sitte på skolen og jobbe med skole arbeid, ble tidlig ferdig og bestemte meg for å nyte ettermiddagen og gå en laaang tur. men nei ikke det engang får jeg. hun hadde ungen min i 4 timer, i ettermiddag, og begynte å mase etter 2.5time....! og barnet mitt er 2år gammel.... og ganske medgjørelig. og hun hadde min voksne søster der .

er jeg urimelig mot henne? burde jeg bare slutte å spørre om litt hjelp innimellom?

 

har og en vennine som liksom er bestevennina mi, men fytti, nå er jeg lei, jeg er kun god nok når hun har problemer eller samboeren er på arbeid eller skole. alltid får jeg slike venniner, har hatt en prikk lik tidligere som jeg tilslutt ikke klarte å vere sammen med lengre, det ble for intenst. og nå henne. eneste grunnen til at jeg holder ut er jo at hun er eneste venninen jeg har utenom klasse venner og venner fra jobben. venner blir feil, venniner, har ikke hatt en guttevenn på år og dag, ingen kjæreste siden bf, og det begynner å bli ganske lenge siden! nå kommer høsten og alt som følger av mørke, kalde dager og den forbanna tiltaksløsheten!

 

føler jeg er en jævla syte kjerring, som ingen kan fordra, selv om jeg som oftest smiler og laterr som om alt er bare fryd og gammen, ingen vet at det er slik, men likavel føler det er så mye som baller på seg og jeg må få utløp for det og da blirdet sånne uskyldige teite negative kommentarer om helt tulle ting. hisser meg fryktelig opp!

og så forsvinner lysten til å arbeide, selvom jeg var godt igang og skulle fortsette når jeg kom hjem så ødelagte den idiotiske masingen for hele kvelden min! sånå sitter jeg her, alle tankene som jeg ikke får sagt og plager meg har ballet seg opp som en eneste stor hodepine og klump i halsen! og jeg vet det komemr som altid før!

 

det verste med det hele er at jeg er sikker på at jeg begynner å utvikle litt angst, klarer ikke masse folk og folkemengder, tette rom med masse folk da må jeg altid vite kordan jeg kommer meg ut, og må sitte med en ende. har opplevd den siste ukene at jeg har gått fra situasjoner der det er mange mennesker rundt meg.klarer det bare ikke.

 

nei dette ble langt, men det er idet minste litt terapi ved å skrive det...

[Gjest]

Helt enig!